Etter to helt problemfrie svangerskap var jeg nå på termindato med nr 2. Siden den første kom dagen etter termin, så tullet jeg litt med foreldre, svigerforeldre o.l. om at jeg også denne gangen skulle få dagen etter. Min mann hadde kommet hjem uken i forveien, siden han er pendler og gjerne ville rekke denne fødselen. (Han rakk nemlig ikke den første.)

Klokken halv fem neste morgen våkner jeg med lette smerter i korsryggen. Jeg skjønner at det kan være fødselen, men synes ikke det er noe å bry seg med, så jeg sovner og sover til det blir morgen. Utover dagen blir riene gradvis litt verre, men det er veldig uregelmessig, så jeg er ikke sikker på om det er rier eller kynnere. Siden jeg antar at det kan bli fødsel kjører vi "storebror" på ett år til besteforeldrene, før vi tar en tur på byen. På butikken treffer jeg en venninne som lurer på om jeg ikke snart skal få ut den ungen. Jeg svarer bare at vi får vel se etter hvert. Siden jeg fortsatt er veldig sprek, og litt lei av at det ikke blir noe mer, bruker vi tiden til å spille litt millionær med min lillebror, som bor på hybel hos oss.