Natt til Mandag 13/8.01 kl 01.00 Vannet mitt går, mens jeg ligger i sengen. Jeg er veldig glad at det endelig er i gang for jeg har da gått 4 dager over termin. Blir i ekstase. Ringer sykehuset, men de ber meg bare slappe av og komme inn dit om morgenen. Da jeg har lagt på røret begynner riene. De er ikke så vonde , men jeg klarer ikke sove. Om morgenen drar jeg og samboeren Stig Andrè til Sykehuset. Har rier , men de er veldig ujevne. Stig Andrè er kjempe nervøs.
Kommer til sykehuset og tar masse Tester. Riene blir vondere, men det er 7-20 minutter i mellom. Blir sendt hjem igjen for jeg har bare 1 cm åpning.
Vell hjemme igjen blir jeg bare sittende i sofaen og se på tv, det er kjempe vondt og jeg begynner å bli trøtt. Har ikke sovet på lenge.
Kl:01.30 er det 5 minutter mellom riene og det har det vært i over en time. Endelig tenker jeg. Vi drar inn til sykehuset og jeg blir lagt på undersøkelses rommet. Riene er helt nedi 2 min. Jeg blir sjekket og åpningen er ikke mer enn 1-2 cm. Blir så skuffet. Nå orker jeg ikke dra hjem så vi får ett rom. Får fremdeles ikke sove og det gjør kjempe vondt.
Morgenen kl 07.00 får vi en ny jordmor. Hun vil ikke gi meg medisiner for de er redd jeg skal miste riene helt. De er jo så dårlige fra før av.
Hun vil heller gi meg vepsestikk. saltvann i ryggen. Det var så kjempe vondt at tårene bare rant.
Hjalp litt i ryggen 1 times tid, men så var det enda vondere igjen. Etter en stund blir jeg sjekket og da er jeg kun 2-3 cm. Vi blir enige om at jeg skal få epidural.
Så er det ett nytt skift jordmødre og da har jeg så vond at det føles som om rien aldri stopper. Føler at den varer evig.
Har enda ikke sovet og begynner å bli sinna og lei. Det går hardt utover Stig Andrè. Men han er der og støtter meg hele veien. Riene er kjempe dårlige og forferdelig vonde. Kl 1900 har jeg kun 5 cm åpning. Det tar veldig tid med den epiduralen ca kl 2030 får jeg epidural og de setter meg på drypp.
Det var himmelriket å få epidural, men det varte bare en kort stund for nå kom pressriene. De var veldig tøffe og jeg hadde ikke krefter. Hadde enda ikke sovet eller slappet av. Ba om hjelp for jeg følte selv jeg ikke klarte mer. Jeg følte meg helt tom og det var kjempe ekkelt for jeg klarte ikke å styre disse pressriene selv. Det var vell det som var det tøffeste og ikke ha kontroll. Til slutt ble jeg så sinna at jeg bare ga alt. Jordmora rakk ikke å ta på seg hanskene engang
For kl 2205 ble Nikoline jenta vår født velskapt og stor.
4160gram og 53 cm lang
Da var jeg kjempe glad, men utrolig sliten.
Anette og Stig Andrè
