Jeg våknet tidlig en marsmorgen. Kjente at det var noe som rant mellom beina på meg. Jeg kom meg inn på badet, og fant ut at det var vannet som hadde gått. Løp så fort det lot seg gjøre inn på soverommet og vekket mannen. Han hoppet opp og begynte å stresse rundt. Han laget litt frokost mens jeg pakket ferdig bagen og fikk på meg et tjukt bind og tørre klær.

Vi spiste en ganske rolig frokost, mens vi så på God Morgen Norge. Da startet riene. Vannet rant og rant, og riene kom vært 10 min. Håvard (mannen min) ringte føden, som ba oss ta det med ro hjemme til det ble 5 min i mellom. Satt hjemme til ca. 11.15 da riene kom hvert 5 min. Tok bagen, kastet oss i bilen, og suste avgårde. Riene ble verre og verre, og tror Håvard brøt noen fartsgrenser på den turen ja. ;)

Da vi kom til sykehuset, var det fremdeles 5 min mellom riene. Jeg klarte ikke å gå så langt, så Håvard parkerte på handikap parkeringa og fikk oss inn i heisen. Da var klokken 11.35. Kom opp til 2.etg og ble tatt i mot av ei koselig jordmor. :) Jordmora sjekket åpningen og sa at det var 5 cm åpning. Da ble jeg glad! Hun sa at hvis det fortsatte i samme tempo, kom jeg til å føde før klokken 18.00. Klokken 13.00 ble åpningen sjekket igjen, da var det 7 cm åpning. Ble litt skuffet over at det ikke var mer, men jordmora trøstet meg med at snart skulle jeg få møte det lille nurket mitt. Hun spurte om jeg ville ha epidural, men jeg sa jeg trodde jeg klarte meg uten. klokken 14.00 ble åpningen sjekket igjen, og da var det 8 cm åpning. Ble ganske skuffet.. Var sliten og det var vondt, lå i senga å dro i håret til mannen min.