5.3.03 skjedde det store. Hadde gått med rier hele natten regelmessing. Mine svigerforeldre hentet sønnen vår Torbjørn om morgen. Så reiste jeg og min mann til sykehuset, var da 3 min. mellom.
Men da jeg kom til sykehuset stoppet det opp, ble uregelmessig. Jordmora på Storken sa vi fikk bare vente og se. Men så ble jeg plusslig så dårlig. Jeg falt vekk, alt ble svart for meg. Da min mann skulle gi meg noe å drikke. Husker ikke dette men er blitt fortalt i etterkant.
Blodrykket gikk opp og ned, hurtig puls og kaldsvettet. Ble kontaktet lege for å se på meg. Han prøvde å få kontakt med meg også. Men jeg svarte helt bort i natten. Ble dermed tatt en ny UL av fosteret. Alt var fint med ungen.
Så begynte jeg å komme til meg selv. Skrek av smerte da. For nå var riene begynt å bli veldig tette.
Jeg klarte ikke å ligge på siden pga bekkenet var så smertefullt. Selv å ligge på ryggen var like ille. Så jeg skrek etter Akupentur/smertestillende. Fikk ikke tid til å gi meg noe av dette, for fødselen var for godt i gang. Var bare å presse ut ungen. Derfor begynte jeg å skrike "hjelp meg, hjelp meg - klarer ikke mer!"
Tre måtte holde beina mine slik at jeg ikke skulle presse igjen. For bekkenet gjorde så vondt. Selv holdt jeg meg på bekkenet for å presse ungen ut.. For nå skjedde saker og ting.
Fødselen tok kun 40 min. Altså en enda raskere fødsel denne gangen. Sist tok jeg litt over 2 timer. Alt skjedde så fort at jeg rakk ikke å få noe for smertene.
Ut kom en nydelig jente kl.12.10 på 3530g og 51 cm lang. Lege og jordmor mente at grunnen til at jeg var så dårlig før fødselen, var at selve fødselen gikk så fort. Ikke måtte jeg sy. Fikk ingen rifter etter fødselen heller. Utrolig synes jordmoren siden fødselen gikk så fort.
Jeg som ønsket meg sånn en jente også. Nå har vi en av hver. Så det for holde for en god stund. Redd for å føde flere. Pga bekkenet og de raske fødslene jeg har hatt. Pluss ikke godt å gå med blødninger i svangerskapene.
Jenten vår har fått navnet Cathrine. Hun sover så godt ikke tegn til noe allergi hos henne ennå. Torbjørn hadde kolikk da han ble født. Var pga melke og egge allergi.
Ellers er jeg veldig sliten for tiden. Tar på å føde pluss å ha en på 22 mnd i tillegg. I tillegg ammingen tar på. Godt min mann har vært hjemme med meg de 2 første ukene. For å hjelpe meg.
Torbjørn stor koste seg de første dagene med babyen på Sykehus hotellet. Kom på besøk med farmoren og farfaren sin, de hadde han de 3 dagene vi lå på sykehuset. Men nå som han skjønner at babyen skal være her hele tiden, er han så sinna og kan lett gi Cathrine en i ansiktet. Så han får en del tilsnakk enn ellers. For nå gjør han så mye umuligheter etter Cathrine kom til verden. Er med andre ord veldig sjalu. Pluss syns at babyen er så kjedelig siden den bare ligger der. Har så lyst å leke med henne. At hun skal sove liker han ikke. Prøver å vekke henne. Blir nok bedre med tiden. Så nå skulle jeg ønsket, at jeg hadde han i park noen timer om dagen. Slik at han fikk lekt med andre unger. Men det er ikke slik rundt her.
Weronica
