Bedre familieøkonomi. Foto: Shutterstock
Bedre familieøkonomi. Foto: Shutterstock Vis mer

Enkle grep for bedre familieøkonomi

Publisert

På 80-tallet arvet søsken og søskenbarn av hverandre. At en rosa genser ble det nyeste plagget til en tre år gammel gutt, gjorde ingenting den gangen. Hvem gjør dette i dag? Økonomien i Norge  er bedre, vi er mer bevisst på riktig mat, billige charterturer og kvalitetsklær. Men aldri før har vi lånt mer - men dog, skyldt mer penger.

Barn adopterer pengevaner

- Mange voksne opplever et stort kjøpepress når det gjelder sine egne barn. En vil så gjerne at ungene ikke skal skille seg ut, men tilhøre fellesskapet, og da er det viktig for mange at barna har de riktige merkevarene, sier senior rådgiver i Norsk Familieøkonomi, Gisle Høyland.
Etter hvert som barna vokser opp, adopterer mange barn og unge de voksnes holdninger og adferd. Både barn, unge og barneforeldre er en lett påvirkelig målgruppe for markedsføring. Det har markedsførere skjønt, og i takt med stigende velstand og høyere lønninger ser vi at det brukes adskillig mye mer penger på materielle ting for barn og ungdom, sier Høyland.

Les også:
Halvparten sparer til barna
- Gi femåringen lommepenger!

- Nå ser vi i mye større grad at barn og unge bruker dyre merkeklær og har ofte en adskillig dyrere garderobe enn sine foreldre. Det er et tankekors for mange. Hvorfor skal poden på fire år springe rundt med en Bjørn Borg-underbukse til 400 kroner?, spør Høyland seg selv og foreldre der ute.
Han mener at flere voksne bruker altfor mye penger på dyre materielle ting på sine barn enn det strengt tatt burde vært fornuftig, og barna adopterer fort disse vanene. Summen av dette kan ofte føre til helt feil fokus rundt hva som er viktigst her i livet.

Dyr “lykke”

Streben etter å se vellykket utad, både når en skal hente barna på fritidsaktiviteter, i barnehagen og på skolen, og gå på foreldremøte kan være en svært dyr fornøyelse for foreldrene. Vi har historier fra dagliglivet hvor kjøpsbeslutningene bestemmes ut fra påvirkning relatert til barna, og da snakker vi om dyre kapitalvarer helt opp til bil og båt. Vi har også sørgelige historier hvor bruken av penger på barn har vært en betydelig del av årsaken til at foreldre har fått økonomiske problemer. Det gjelder spesielt tilfeller med overforbruk av forbrukslån og kreditter.

I bunn og grunn kan man følge så mange oversikter og standardbudsjetter man kan, men hvis man ikke holder tunga rett i munnen, kan det bety store konsekvenser for familien i årene som kommer.Her er økonomirådgiveren sine råd og tips:

Første bud: De voksne bestemmer. Dette er en fin grunnleggende regel både med tanke på økonomi og annet. Og ikke minst; vær konsekvent og tydelig.

Slik kan familien spare flere tusen hvert år

Her en noen enkle, konkrete og gode tips som kan bidra til kloke økonomiske valg. Samlet sett kan dette medføre flere tusen i besparelser hvert år i mange år.

På restaurant:

Innkjøp:

Transport:

Snop, potetgull, brus ol:

Vann:

Ferie/fritid:

Kvalitet:

Gaver:

Forsikringer:

Ungdom:

Så mye koster barnet ditt 

Prisene er per måned basert på standardbudsjett for forbruksutgifter 2011, Statens Institutt for Forbruksforskning. http://www.sifo.no/ Prisene er oppgitt per måned.

  Spedbarn >1 år Barn 1-2 år  Barn 2-5 år  Skolebarn 6-9 år
     
 Grunnutrustning* 19680,-* engangssum   
 Supplerende 
spedbarnsutstyr**
 690,-**   
 Mat og drikke  600,-  880,- 1130,-  1630,-
 Klær og sko 300,- 460,-  520,- 570,-
 Helse og hygiene 270,- 300,- 350,- 200,-
 Lek og fritid  130,- 320,- 870,- 650,-
 Barnehage | SFO  2330,-*** 2330,-*** 2186,-***
     
 TOTALT PER ÅR 43 560,- 49.150,-*** 60.070,-*** 60.646,-***

* For grunnutrustning til baby. I grunnutrustningen inngår utstyr som et barn trenger fra det er født, f.eks. seng, sengetøy, vogn, bærebag, tåteflasker osv. Her inngår også klær som er beregnet for de aller første månedene.
** For supplering av grunnutrustning.
*** oppgitt pris er for 100% plass i barnehage/SFO i 11 mnd

7 steg til en bedre familieøkonomi

1. Sett av penger og spar til en økonomisk buffer

Har dere en buffer slipper dere å ty til dyre forbruksmål eller kredittkortlån dersom vaskemaskinen ryker eller bilen trenger å repareres. Dere bør ideelt sett ha en økonomisk buffer på 2-3 månedslønner. Husk at selv små beløp – for eksempel 500 kroner måned – over tid vil gi en god sparepott.

2. Skriv samboeravtale og opprett gjensidig testament

Ikke gift? Skal dere ha barn, og ikke er gift, bør dere skrive en samboeravtale og opprette et gjensidig testament. En samboeravtale viser hvem som eier hva, hvordan utgifter fordeles og hvordan gjenstander og økonomi skal gjøres opp dersom dere skiller lag. Dersom en av dere dør, sikrer et gjensidig testament gjenlevende samboer arverett. Last ned samboeravtale (PDF 102kb) 

3. Har dere riktig boliglånsrente?

Sørg for å ha best mulig rente på lånet. Ta kontakt med banken jevnlig og sjekk ut om dere har det beste tilbudet.

4. Kvitt dere med dyre forbrukslån.

Det rimeligste er å samle alle lån i ett. Snakk med oss om dette lar seg gjøre for dere.

5. Kjøp brukt

Det finnes utrolig mye flott utstyr og mange ønsker seg nok det aller beste for de små. Men, husk at det fort blir veldig dyrt hvis du skal kjøpe alt nytt. Ting du kan kjøpe brukt er: Vogn, barneseng, barnesete til bil (mindre enn 5 år gammelt), ytterklær, bæremeis og stellebord.

6. Vær fornuftig ved nykjøp

Prisen på for eksempel en barnevogn eller klær kan variere veldig. Trenger du nyeste mote, merkeklær og den dyreste barnevognen?

7. Tenk over hvordan dere vil bruke barnetrygden

Har du mulighet til å spare barnetrygden gjennom barnets oppvekst, venter en pen sum senere når utdanning og etablering står for tur.

Kilde: DnB Nor

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer