BER OM HJELP TIL JUL: Økonomiske forskjeller kommer mer til syne i høytider som julen. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
BER OM HJELP TIL JUL: Økonomiske forskjeller kommer mer til syne i høytider som julen. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
Barnefattigdom:

Enslig mor ba om julehjelp på Finn: - Responsen har vært enorm

Stadig flere mennesker tyr til nettet for å be om hjelp til jul.

– Jeg elsker julen og synes det er den beste tiden på året. Men etter at jeg havnet i denne situasjonen, gruet jeg meg mer og mer til jul for hver dag som gikk, forteller «Kristina».

Hun er en av flere som i år har valgt å legge ut en annonse på FINN hvor hun ber om hjelp til jul.

Kristina, som ønsker å fortelle sin historie anonymt, er alenemamma til et barn på fire år. Kristina er aleneforsørger men mottar for øyeblikket ingen stønader fra NAV. Dette har ført til at hun lenge har hatt det økonomisk vanskelig.

– Min økonomiske situasjon er for tiden veldig dårlig da jeg har 100 prosent av utgiftene for barnet mitt. Jeg jobber som vikar på en barneskole og tar de timene jeg får. Pengene har så vidt rukket til regninger og etter at disse er betalt er kontoen tom. Jeg har måttet låne penger av min mor for å kunne kjøpe mat til barnet mitt og uten den hjelpen hadde det aldri gått.

– Alle i familien min vet om min situasjon og de prøver å hjelpe så godt de kan. Men de har også regninger som skal betales, så det er begrenset hvor mye hjelp jeg kan be om.

Grudde seg for å be om hjelp

Kristina forteller at det satt langt inne for henne å be om hjelp på denne måten.

– Dette er noe jeg mannet meg opp til lenge, fordi jeg alltid har ønsket å klare meg selv. Jeg tenkte at pengemangelen var mitt problem, men fordi jeg har et barn å tenke på kan jeg ikke være egoistisk. Jeg måtte derfor be om hjelp for at barnet mitt skal få en fin jul, sier hun.

– I år gikk alle pengene mine til regninger, slik at jeg rett og slett ikke hadde penger igjen til å kjøpe julegaver eller julemat. Jeg har bare måttet holde hodet oppe for å ikke knekke helt sammen. Det har vært tøffe tider og jeg tror barnet mitt har merket det.

Hun er overrasket over hvor stor respons annonsen hennes på FINN har fått.

– Jeg trodde det ikke ville komme et eneste svar, men responsen har vært enorm. Jeg har fått penger, mat og gaver. Det er helt overveldende hvor snille folk faktisk har vært. Så mye forståelse og kjærlighet har jeg aldri opplevd fra fremmede mennesker. Vi har fått mye mer enn vi har bedt om og hvert eneste menneske har hjulpet oss enormt.

LES OGSÅ: - Vi bodde på 16 kvm og en boks på verandaen var kjøleskap

Stadig flere ber om hjelp

Adele Cappelen Blystad, kommunikasjonsrådgiver i FINN, forteller at de de siste årene har hatt en stor økning i annonser fra familier som er i en økonomisk knipe. Hittil i år har de fått inn over 70 annonser fra folk som ber om hjelp og nesten 40 fra mennesker som ønsker å hjelpe andre.

– Det er dessverre ikke alle familier som har råd til å kjøpe julegaver. I FINN jobber vi med å gjøre noe smart for samfunnet og vi mener at disse annonsen utjevner forskjeller, og gir en fin mulighet til at ting som ikke brukes får et nytt hjem, sier hun.

Blystad forteller at de også opplever en stor vilje blant det norske folk når det kommer til å hjelpe andre. Hvor stor respons denne typen annonser får, har de imidlertid ikke oversikt over.

– Den første annonsen vi fikk inn kom i slutten av oktober. Det starter ofte med annonser fra gavmilde personer som ønsker å låne ut huset sitt eller invitere noen hjem. Nærmere jul ser vi at det dukker opp mange annonser fra folk som trenger hjelp. Noen kjøper inn mat og gaver og kjører rundt i området og deler ut dette. Andre inviterer barnefamilier eller voksne hjem til seg på hyggelig julemiddag eller låner ut hus eller hytte slik at man kan ha et hyggelig sted å være.

Advarer mot å vippse penger til personer du ikke kjenner

Noen vil nok vegre seg for å svare på denne typen annonser i frykt for at det kan dreie seg om svindel.

Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge er den eneste norske aktøren som kontrollerer innsamlingsaktiviteter. De har tidligere år advart folk mot å vippse penger til privatpersoner de ikke kjenner, og peker på at det finnes mange andre måter man kan hjelpe vanskeligstilte på i julen.

På nettsidene til Innsamlingskontrollen finnes en liste over godkjente organisasjoner i Norge i dag. Disse forplikter seg til å bruke minst 65 prosent av alle innsamlede midler direkte til formålet. Samtidig må de følge de etiske retningslinjer for god innsamlingsskikk.

FINN velger også å stoppe annonser hvor det blir bedt om pengegaver.

– Vi vet at det sitter langt inne for mange å legge ut en slik type annonse, og det er viktig å poengtere at det er helt frivillig å hjelpe til. Vi har ikke fått varsel om svindelannonser, men har blant annet sagt at annonser som ber om pengegaver ikke er tillatt. FINN torget er en markedsplass for kjøp og salg av varer, og vi tillater for eksempel ikke salg av valuta, sier Blystad.

LES OGSÅ: Bruker Facebook til å samle inn penger til «fattige alenemødre» - kan putte pengene i egen lomme

Flest fattige barnefamilier i de største byene

I en ny rapport om barnefattigdom fra NOVA på OsloMet, peker forskerne på en rekke negative konsekvenser av å vokse opp i familier med svak økonomi.

Rapporten viser blant annet at foreldrene har begrenset mulighet til å investere i ting som er viktig for barns utvikling og sosial deltakelse. Barn i lavinntektsfamilier har også økt risiko for å bli mobbet eller å bli utestengt.

En av forskerne bak den nye rapporten, seniorforsker Christer Hyggen, forteller at det er et betydelig antall barn som vokser opp i lavinntektsfamilier i Norge og at det stadig blir flere.

– Hvert tiende barn vokser opp i en husholdning som har lavinntekt over tid. Barnefamilier med lavinntekt er i stor grad et storbyfenomen, hvert tredje barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt bor i en av landets seks største byer, sier han.

Det å vokse opp i en familie som i Norge defineres som «lavinntekt», behøver riktignok ikke bety at barnet opplever fattigdom. Dette har ifølge Hyggen sammenheng med at vi ikke har en offisiell fattigdomsgrense i Norge og at vi opererer med den høyeste lavinntektsgrensa i verden.

– Men det er liten tvil om at det er en sammenheng mellom det å vokse opp i familier med lav inntekt og ulike mangler blant barn. Sammenhengene er imidlertid gjennomgående svake. Det er ikke slik at en stor andel av barn i lavinntektsfamilier opplever materielle og sosiale mangler i Norge.

– Foreldre prioriterer ofte forbruk som beskytter barna. Men det finnes åpenbart familier i denne store gruppen som sliter økonomisk og dette kommer nok særlig til syne i perioder som for eksempel jula. Dette er jo en periode hvor det knyttes store samfunnsmessige forventninger til forbruk, både i forbindelse med gaver og feiring, sier han.

FORSKER PÅ BARNEFATTIGDOM: Ifølge seniorforsker Christer Hyggen, prioriterer foreldre med dårlig økonomi ofte barna slik at de ikke opplever materielle og sosiale mangler. FOTO: Benjamin A. Ward
FORSKER PÅ BARNEFATTIGDOM: Ifølge seniorforsker Christer Hyggen, prioriterer foreldre med dårlig økonomi ofte barna slik at de ikke opplever materielle og sosiale mangler. FOTO: Benjamin A. Ward Vis mer

Økning av alenemødre med lav inntekt

Ifølge Hyggen er barn med innvandrerbakgrunn sterkt overrepresentert i denne statistikken, men forskerne ser også at det blir stadig flere barn av alenemødre.

– Selv om det først og fremst er et økt innslag av barn med innvandrerbakgrunn som forklarer økningen i lavinntekt blant barn de siste årene, har det også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i husholdninger med lav inntekt over tid. Mye av dette kan forklares med at flere barn i lavinntektsgruppen bare har en forsørger. I mange tilfeller er denne eneforsørgeren en kvinne.

LES OGSÅ: «Bare fattige mennesker handler på Cubus»

Til forsiden