STA BARN: Undersøkelse viser at sta barn ofte gjør det bedre i arbeidslivet og at de får høyere lønninger. Foto: NTB Scanpix
STA BARN: Undersøkelse viser at sta barn ofte gjør det bedre i arbeidslivet og at de får høyere lønninger. Foto: NTB ScanpixVis mer

sta barn

Er barnet ditt en skikkelig stabeis? - Gratulerer!

Det å være veldig sta kan være positivt for barnet - så fremt egenskapen blir brukt på riktig måte.

Det å være sta er kanskje ikke en egenskap man umiddelbart forbinder med noe positivt. Spesielt ikke hvis du er forelder til en smårolling som nettopp har forstått styrken i å si ordet nei.

Men det å være sta kan også ha sine positive sider, så fremt egenskapen blir brukt på riktig måte. Ifølge professor Ella Cosmovici Idsøe ved Naturfagsenteret på Universitetet i Oslo, kan sterk stahet blant annet være et tegn på at barnet er evnerikt.

– Det er normalt at de fleste barn har en periode i livet sitt, gjerne rundt to-treårsalderen, hvor de er ekstra sta. De vil for eksempel ikke ta på seg klær eller spise det foreldrene ber dem om og dette skjer fordi de eksperimenterer med verden og foreldrene sine.

– Men hos barn som er evnerike, eller det vi kaller «barn som har et stort læringspotensial», stopper ikke staheten i denne alderen - den bare fortsetter. Selv om det er vanskelig å generalisere, er det en kjent sak at barn med høyere potensial også er knallharde forhandlere. De er advokater for sin egen sak og vil gjerne diskutere og forhandle alt fra leggetider til hva de skal gjøre i helgen. Noe som selvsagt kan være veldig utfordrende for foreldrene, sier hun.

EKSPERT PÅ EVNERIKE BARN: Sterk stahet kan ifølge Ella Cosmovici Idsøe være et tegn på at barnet er evnerikt. Foto: Privat
EKSPERT PÅ EVNERIKE BARN: Sterk stahet kan ifølge Ella Cosmovici Idsøe være et tegn på at barnet er evnerikt. Foto: Privat Vis mer

Sta personer gjorde det bedre i arbeidslivet

For et par år siden viste en amerikansk longitudinell studie ifølge Time at barn som er veldig sta ofte gjør det bra både på skolen og i arbeidslivet – samt at de ofte får høyere lønninger!

Idsøe ser ikke bort ifra at dette kan være tilfelle og sier det kan ha sammenheng med at disse barna ofte har en sterk indre motivasjon som driver dem fremover.

– Barn som er veldig sta klarer ofte å stå i problemene og de gir seg ikke før de finner en løsning. Når de vil gjøre noe, så gjør de det uansett hva andre rundt dem sier.

– Når det gjelder barn med et stort læringspotensial, respekterer de ofte ikke regler som de ikke ser en mening med eller som de ikke forstår. Hvis man vil ha en god samarbeidspartner i disse barna må man derfor høre på dem og forsøke å se ting fra deres perspektiv.

Et problem med disse barna, kan ifølge Idsøe være at de ofte «slipper unna» med mer enn andre.

– Det kan være lett for foreldrene å gi slipp fordi barna er så intelligente. Disse barna er eksperter i å komme med gode argumenter, for eksempel «jeg skal ikke legge meg fordi det er ikke mørkt ute» eller «barn som meg trenger ikke så mye søvn, fordi det har jeg lest». De kommer gjerne med knallharde bevis og er godt forberedte, noe som gjør det vanskelig for foreldrene å si nei, smiler hun.

– Det er derfor viktig at foreldrene beholder kontrollen, uansett hvor gode argumenter barna har. Man må ikke gi opp, men ha evne til å diskutere og forhandle med barna. Det er også bra å ha veldig klare regler, som barnet også er innforstått med, når det gjelder for eksempel atferd, spising og søvn. Det kan være lurt å forberede deg før situasjoner som du av erfaring vet gir rom for forhandling.

LES OGSÅ: Hvordan takle en ekstrem mammadalt?

Viktig å ha klare regler

Idsøe mener det også er viktig å ha klare konsekvenser for regelbrudd og at man ikke forandrer reglene for ofte.

– Det gjelder alle barn. Men evnerike barn som ser at reglene stadig endres kan spekulere i det og kjøre deg ekstra hardt. De er også flinke til å vri på ting om du ikke er spesifikk nok. For eksempel ved at barnet fortsetter å leke på rommet sitt etter at du har sagt at det er leggetid og svarer med «men du sa jo bare leggetid, ikke at jeg ikke fikk lov til å leke!». Det er derfor bra å ha klare regler som er godt forklart og ikke diskuterbare.

Evnerike barn som er veldig sta vil også lett bli sett på som arrogante.

– De er perfeksjonister og nekter å gjøre ting som de ikke føler at de mestrer på høyt nivå. Samtidig vil de kanskje ikke gjøre hjemmelekser som er for lette og ikke engasjerende, eller så vil de gjøre det på en annen måte enn det læreren har sagt. De respekterer ikke regler som de ikke forstår og som de ikke ser meningen med, noe som kan bli sett på som arroganse.

– For andre kan det virke som om barnet i disse tilfellene er sta helt uten grunn, men det er som regel en årsak til det. Det er derfor alltid lurt å snakke med barnet for å forstå deres perspektiv og høre deres versjon.

BÅDE POSITIVT OG NEGATIVT: Arne Skodvin mener foreldre bør forsøke å forsterke den positive staheten hos barna og nedtone den negative. Foto: UiO
BÅDE POSITIVT OG NEGATIVT: Arne Skodvin mener foreldre bør forsøke å forsterke den positive staheten hos barna og nedtone den negative. Foto: UiO Vis mer

Foreldre bør forsterke den positive staheten

Arne Skodvin, pensjonert pedagog fra universitetet i Oslo og forfatter av boken «Å sette grenser for barn», sier det å være sta i noen sammenhenger kan være en helt fantastisk egenskap hos barn – mens den i andre sammenhenger kan være aldeles uspiselig.

– Det kommer an på hvordan man definerer ordet stahet. For meg har det en negativ klang og gir meg assosiasjoner som trassig, egenrådig, selvopptatt og hensynsløs. Men stahet kan også forstås som at man er utholdende, viljesterk, dedikert, iherdig og oppslukt, da blir det plutselig veldig positive egenskaper, sier han.

Dersom barnet har en eller flere av disse formene for stahet, mener han foreldre bør forsøke å fremelske de positive og tone ned de negative.

– Barna kjenner jo ikke disse begrepene for stahet, så hvorvidt det er bra å være sta eller ikke har noe med de voksnes definisjonsmakt å gjøre. Barn lager ikke sitt eget selvbilde, det er noe oppstår gjennom våre tilbakemeldinger på barnas oppførsel.

– I de situasjonene hvor barna er iherdige og dedikerte og vi opplever dette som noe positivt, kan vi bekrefte at vi opplever dette som positivt. Vi kan fortelle dem at det de gjør er flott og at vi blir imponerte.

– Men når den samme egenskapen blir brukt i situasjoner hvor vi ikke synes dette er så bra, gjelder det at foreldrene ikke begynner å gnåle om at de er sta og selvopptatte. Da bør vi heller sørge for at de ikke oppnår noe med denne oppførselen og ellers gjøre minst mulig ut av det.

– Det mange foreldre glemmer, men som er veldig viktig, er at de i stedet kan kommentere det hver gang den uønskede atferden opphører. Hvis vi i stedet viser at vi setter pris på den motsatte atferden, vil vi styrke den hos barnet, sier han.

Skodvin understreker at det å være sta er en helt naturlig del av barns utvikling og at det kan variere med alderen.

– Alle barn har en naturlig trass i en periode, da det er det første og nødvendige steget for å løsrive seg fra foreldrene. Vi opplever det som negativt fordi barnet ofte vil markere sin egenvilje ved at de velger det motsatte av det foreldrene har foreslått, smiler han.

– Dette går i faser hos barnet da det er noen perioder hvor trass er mer naturlig, barnet er ikke konstant sta. Men egenvilje er en egenskap som kommer til syne særlig frem mot treårsalderen og det kan påvirke samspillet mellom barnet og den voksne. Men vi må ikke drepe egenviljen hos barn, det er en fantastisk egenskap. Vår oppgave som oppdragere er å kanalisere staheten slik at de tar den i bruk på områder som vil gagne barna.

LES OGSÅ: Barnebok om pornografi vekker sterke reaksjoner

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: