ANGST HOS BARN: Å ta med noe hjemmefra kan føles betryggende den første gangen man skal overnatte hos noen andre. Foto: NTB scanpix
ANGST HOS BARN: Å ta med noe hjemmefra kan føles betryggende den første gangen man skal overnatte hos noen andre. Foto: NTB scanpix Vis mer

Angst hos barn:

Er barnet ditt redd for å overnatte hos andre?

Mens noen barn tar utfordringen på strak arm fra de er små, kan andre synes det er skummelt lenge etter at de har begynt på skolen.

Marianne Villabø er forsker ved Akershus universitetssykehus, psykolog og spesialist på barn med angstlidelser. Hun forteller at det er store individuelle forskjeller for når barn synes at det er ok å overnatte hos andre.

– Men utover på barneskolen får venner en mer sentral rolle og barnet beveger seg mer ut fra hjemmet. Etter hvert blir det å overnatte en viktig sosial aktivitet.

– Fra cirka 10-års alder vil de fleste være klare for å overnatte hos venner, men fortsatt er det individuelle forskjeller og de som er mer engstelig kan fortsatt føle at dette er utrygt.

– Det er likevel i denne alderen at noen kan føle seg annerledes enn de andre fordi de ikke vil overnatte hos venner. Hvis alle jentene i klassen på 5. trinn skal i overnattingsbursdag, men du er den eneste som ikke kan være med fordi du føler deg redd, vil du naturlig nok kjenne deg litt utenfor, sier hun.

For mange en naturlig del av utviklingen

Villabø forklarer at det å være redd for å overnatte hos andre, for mange er en naturlig del av den emosjonelle utviklingen. Som regel er denne frykten forbigående og går over av seg selv etter som barnet blir litt eldre - typisk 10-11 års alder.

For andre kan derimot redselen være del av noe mer og begrenser seg kanskje ikke kun til det å sove over hos andre. Frykten er i slike tilfeller en del av en angst for å være borte fra foreldrene og/eller hjemmet som gir seg utslag på flere vis.

– Da kaller vi det gjerne separasjonsangst. Separasjonsangst er en vanlig del av utviklingen hos små barn og går over av seg selv for de fleste. Dersom engstelsen vedvarer over tid, også etter at man ville forvente at barnet klarer å sove over hos andre, og barnet går glipp av aktiviteter hun gjerne ellers ville vært med på, kan foreldrene få litt veiledning på hvordan de kan hjelpe barnet, sier Villabø.

LES OGSÅ: Hva gjør man når barnet har tannlegeskrekk?

Viktig å aldri bruke tvang

Psykologspesialist Ellen Hegreberg synes også det er vanskelig å si noe konkret om hvilken alder barn bør tørre å overnatte hos andre.

– Barn er forskjellige når det gjelder behovet for trygghet og sårbarhet. Men jo mer de opplever at det er trygt også hos andre enn egne foreldre, jo flere gode erfaringer får de og da er det lettere også å tørre å være i nye situasjoner som overnatting på nye steder. Derfor er det viktig at de voksne kan bidra med å etablere trygge rammer for overnatting.

– Det vil si at tvang ikke er en god måte å gjøre det på. Barn bør ikke tvinges til overnatting. Da kan det gjøre det vanskeligere neste gang igjen, fordi de da har fått en erfaring av at det ikke går bra å sove borte.

For å overkomme angsten, er det ifølge Hegreberg viktig å forstå sine egne følelser.

– Der kan foreldre bidra. Det å hjelpe barnet sitt til å regulere følelser, til å kjenne at man blir redd, men håndterer det gjennom søke trøst eller roe seg selv ned.

– Det er viktig å forstå at det er redselen man kjenner inni seg som er problemet og ikke selve situasjonen man er i, sier hun.

Greit å oppmuntre barnet til å prøve seg

Marianne Villabø opplever at noen familier oppsøker hjelp når det nærmer seg at barnet skal på leirskole med klassen og det blir klart for dem at barnet kanskje ikke vil klare å være med på dette.

– Dersom engstelsen er en del av noe mer, og ikke bare knyttet til det å sove over hos andre, vil det påvirke barnets sosiale fungering. Dersom angsten vedvarer over tid, barnets reaksjon ikke står i samsvar med det situasjonen tilsier og angsten ødelegger for barnet i det daglige, bør man oppsøke hjelp. Helsesøster på skolen kan være et godt sted å starte, råder hun.

Når foreldrene opplever at tiåringen ikke tør å overnatte hos andre, synes hun de godt kan oppmuntre barnet til å prøve seg på det han eller hun er redd for.

– Det kan være lurt å ta en prat sammen først, for å finne ut av hva barnet er engstelig for. Er barnet redd for å ikke få sovne? Er barnet redd for å våkne om natten og ikke klare å sovne igjen? Eller er hun redd for å savne foreldrene? Er hun redd for at hun kanskje må på do i løpet av natten og ikke finner frem? Det kan være mange slags bekymringer som ligger under som det er lurt å prøve å få tak i, sier hun.

LES OGSÅ: Flere barn utvikler symptomer på stress

ANGST FOR Å OVERNATTE: Ifølge psykolog Marianne Villabø, kan det være mange årsaker til at enkelte barn utvikler angst for å overnatte hos andre. Foto: Privat
ANGST FOR Å OVERNATTE: Ifølge psykolog Marianne Villabø, kan det være mange årsaker til at enkelte barn utvikler angst for å overnatte hos andre. Foto: Privat Vis mer

- Ta med noe hjemmefra som gir trygghet

Sammen med barnet, kan foreldrene finne løsninger eller strategier for hvordan barnet kan håndtere situasjoner som kan oppstå.

– Noen barn trenger mye forutsigbarhet, så det kan være lurt å også ta en prat med de voksne der hvor barnet skal sove slik at dere får vite litt mer konkret om hva som skal skje, avklare forventninger og så videre. Det er lurt å starte med å overnatte hos noen barnet kjenner godt og er trygg på, slik at man legger til rette for mestringserfaringer. Om ikke alt forløper helt perfekt, gjør ikke dette noe. Det viktigste er å prøve og rose barnet for dette.

– Andre ting som kan hjelpe, er å ta med noe hjemmefra som gir trygghet. Noen barn synes det er tryggere å ha sin egen pute for eksempel og at dette kan gjøre det lettere for barnet å falle til ro. Ta i så fall med egen pute hjemmefra.

Det kan ifølge Villabø være flere årsaker til at barn er redde for å overnatte hos andre.

– Noen har hatt en skremmende opplevelse, men veldig mange av de som har angst for noe har ikke nødvendigvis opplevd noe skummelt. Det er gjerne sammensatte årsaksforhold som spiller inn. Temperament og personlighet spiller en rolle, noen er generelt mer forsiktige og engstelige av seg, mens andre er mer uredde av natur. Arv spiller selvsagt også inn og det gjør også erfaringer barnet gjør seg, både egne erfaringer og det som barnet observerer hos andre.

LES OGSÅ: Ekstrem kresenhet kan i noen tilfeller være en spiseforstyrrelse

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: