En kjær juletradisjon for mange foreldre, er å fortelle barna om julenissen. Denne mystiske, rødkledde fantasifiguren med stort, hvitt skjegg, som på julaften kommer med pakker til alle snille barn.

Mange foreldre går også langt i å opprettholde barnetroen på julenissen, og gjør alt fra å leie inn en lokal julenisse som kommer på besøk på julaften, til å lage ferske sledespor i snøen eller arrangere svarte fotspor foran peisen.

I dag finnes det sågar apper hvor du kan lage troverdige, personlige telefonbeskjeder og videohilsninger fra nissen, samt apper hvor du kan «følge» julenissens reise på julaften med GPS.

Men er det egentlig riktig å lyve til barna om at julenissen finnes?

Nei, mener Espen Gamlund, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen.

Selv om det å fortelle løgnen om julenissen ikke er blant de mest alvorlige etiske overtrampene foreldre kan begå, mener han det i utgangspunktet alltid er galt å lyve – også til barn.

– Når foreldre forteller barnet sitt at julenissen finnes, så forsøker de å få barnet til å tro på noe de vet er usant. Det er galt, sier han.