KUNSTLØP: Tall fra Norges Idrettsforbund viser at det er langt flere jenter enn gutter som driver med kunstløp. Foto: NTB Scanpix
KUNSTLØP: Tall fra Norges Idrettsforbund viser at det er langt flere jenter enn gutter som driver med kunstløp. Foto: NTB Scanpix

Er det vanskeligere for gutter å begynne med «jenteidrett» enn motsatt?

- Gymnastikk og turn kan nok være noe man forbinder med femininitet, og det kan være en barriere for en del, sier forsker.

Mens vi stadig oftere hører om kvinner som hevder seg i mannsdominerte idretter, som for eksempel skihopp og bryting, er det lite oppmerksomhet rundt dyktige menn i mer kvinnedominerte idretter.

Ifølge forsker Trond Svela Sand ved Norges Idrettshøgskole, skyldes det i hovedsak at det rett og slett er så få idretter der kvinner dominerer.

- Dessuten er dette ofte idretter som får liten eller ingen medieoppmerksomhet, slik at vi også hører lite om de kvinnelige utøverne sier han.

Tall fra Norges Idrettsforbund viser at cheerleading, ridning, dans, gymnastikk og turn, skøyter og håndball er barneidretter med stor jentedominans. I ridning og dans er henholdsvis 90 % og 86% av utøverne jenter og denne forskjellen forsterkes ytterligere i ungdomsårene

Håndball oppfattes som jenteaktivitet

I håndballen er cirka to av tre aktive spillere jenter, mens fordelingen på seniornivå er cirka 40/60. Sand forteller at Håndballforbundet i mange år har slitt med å rekruttere gutter.

– Det er vanskelig å trekke en klar konklusjon på hvorfor håndball har utviklet til å bli mest populært blant kvinner. Men i Norge kan nok håndball bli oppfattet som en jenteaktivitet på grunn av de gode resultatene og populariteten til kvinnelandslaget. Vi ser at populære utøvere og landslag ofte gir en boost i interessen for en spesiell idrett. Det blir derfor spennende å se om de gode resultatene til herrelandslaget i håndball kan gjøre håndball mer populært også hos guttene, sier han.

Feminine stereotypier kan ifølge Sand være en annen årsak til at enkelte idretter ikke klarer å nå ut til flere gutter.

– Gymnastikk og turn kan nok være noe man forbinder med femininitet og det kan være en barriere for en del. Selv om jenter i maskuline idretter kan bli møtt med stereotype holdninger, tror jeg at de også blir litt mer møtt med at det er kult og tøft. Feminisering og det å handle på tvers av det som forventes av gutter, blir ikke sett på som like kult.

– Men man skal ikke underkjenne at også mange jenter får negative kommentarer på at de for eksempel er veldig fysisk sterke med synlige muskler. Jenter opplever nok kanskje diskriminering og ubehagelige kommentarer på andre ting enn guttene. Når det gjelder aktiviteten i seg selv er det nok litt lettere for jenter, sier han.

LES OGSÅ: Dette er de dyreste idrettene barne dine kan drive med

FÅ GUTTER: Cheerleading er en idrett som mange tror ikke passer for gutter. Dette er laget Viqueens Force. Foto: Geir Hartmann
FÅ GUTTER: Cheerleading er en idrett som mange tror ikke passer for gutter. Dette er laget Viqueens Force. Foto: Geir Hartmann Vis mer

Jobber med å rekruttere flere gutter

– At cheerleading blir sett på som en «jenteidrett» henger nok mye sammen med at omverdenen ikke ser på det en idrett en gang, men at de bare tror det er noen jenter som står og vifter med dusker, sier Thea Martine Samer.

Hun er trener for to av lagene i Viqueens Cheerleaders, som er Norges eldste og største cheerklubb. Her trener hun begge senior elitelagene, et «all girl» lag og et såkalt «coed» lag som består både av jenter og gutter. Totalt har klubben cirka 500 aktive cheerleadere, hvorav rundt 25-30 er gutter.

ØNSKER FLERE GUTTER PÅ LAGET: Thea Martine Samer er trener for et av Viqueens elitelag med både gutter og jenter. Foto: Privat
ØNSKER FLERE GUTTER PÅ LAGET: Thea Martine Samer er trener for et av Viqueens elitelag med både gutter og jenter. Foto: Privat Vis mer

Samer forteller at klubben aktivt har jobbet med å rekruttere flere gutter, blant annet fra turn.

– Noe av det jeg liker best med idretten, er at man trenger alle typer folk. Både store og sterke, små og spretne. Det er bra å ha gutter som kan være med å løfte, men det er også bra for kulturen på laget at vi har en variasjon av mennesker.

– Cheerleading er en jentedominert idrett, men den er ikke en jenteidrett i form av fysiske krav. Dette er en idrett som er tilrettelagt for de virkelig tøffe og de som er villige til å jobbe, om den passer deg er derfor ikke basert på kjønn men på personlighet.

– Gutter har en naturlig plass i cheerleading, de første cheerleaderne var faktisk menn, sier hun.

Blir kalt for «duskedamer»

Hun tror den største terskelen gutter har for å begynne med cheerleading er at omverdenen ikke har kunnskap om hva idretten går ut på.

– Fra guttene i klubben har jeg hørt at de spesielt i begynnelsen ble kalt for «duskedamer» og at de fikk spørsmål om dette ikke bare var for jenter. Det kan nok være vanskelig, spesielt for tenåringsgutter, å starte med cheerleading når de hele tiden må forklare hva de driver med.

– Jeg skjønner også at det kan være vanskelig for foreldre å sende barna sine på trening hvis det er fare for at omverdenen vil erte dem for det. Men selv om det fortsatt er en vei å gå, har det vært en stor forbedring på dette disse årene. Stadig flere får vite hva cheerleading egentlig går ut på, sier hun.

LES OGSÅ: Derfor er konkurranseidrett sunt for barn

NOE LETTERE FOR JENTER: Idrett er et område der jenter kan utfordre de kvinnelige kjønnsrollene, men det er ikke like lett for gutter, mener Håvard B. Øvregård i Idrettsforbundet. Foto: Geir Owe Fredheim, NIF
NOE LETTERE FOR JENTER: Idrett er et område der jenter kan utfordre de kvinnelige kjønnsrollene, men det er ikke like lett for gutter, mener Håvard B. Øvregård i Idrettsforbundet. Foto: Geir Owe Fredheim, NIF Vis mer

Lettere for kvinner å utfordre kjønnsrollene i idretten

Håvard B. Øvregård i Idrettsforbundet tror også at det er vanskeligere for gutter å begynne med typiske «jenteidretter».

– Det vil variere fra idrett til idrett, men det vi ser er at idrett er et område der jenter og kvinner kan utfordre de kvinnelige kjønnsrollene. For eksempel at de kan være fysisk sterke, vise muskler og gjøre det som stereotypt har blitt sett på som mindre kvinnelig.

– I dagens samfunn er det lettere for kvinner å utfordre disse kjønnsrollene enn det er for menn. Det blir gjerne sett på som litt kult og tøft at jenter gjør «gutteting», mens det ikke blir verdsatt på samme måte når gutter gjør «jenteting», sier han.

Øvregård viser til et eksempel fra kunstløp på skøyter hvor kvinner kan velge om de vil bruke kjole, tights eller bukse, mens menn kun kan bruke bukser.

– Det ville bli oppfattet som et stort brudd med kjønnsrollen dersom guttene hadde begynt å bruke skjørt. Samtidig varierer stereotypiene over hva som er maskulint og feminint over tid. For hundre år siden var menn i idretter som ridning, dans og turn hypermaskuline. Forståelsen av hva som er stereotypt mannlig og kvinnelig endrer seg etter hvert.

– Hvordan vi oppfatter en idrett handler også om det hva vi legger merke til. På spørsmål om hva som er den største jenteidretten vil nok mange svare håndball, men det er faktisk flere jenter som driver med fotball. Det at kvinner i håndballen er mer profilert, påvirker både hvordan vi oppfatter idretten og rekrutteringen, sier han.

LES OGSÅ: Gjør disse 4 faktorene barnet til en ener?

IKKE FORELDRENE SOM HAR «SKYLDA»: - Det er nok en større tendens at foreldre ønsker at barna skal drive med det samme som de har gjort selv, sier Trond Svela Sand ved Norges Idrettshøgskole. Foto: Kjersti Hjelmen
IKKE FORELDRENE SOM HAR «SKYLDA»: - Det er nok en større tendens at foreldre ønsker at barna skal drive med det samme som de har gjort selv, sier Trond Svela Sand ved Norges Idrettshøgskole. Foto: Kjersti Hjelmen Vis mer

Tror ikke foreldrene styrer barna inn i kjønnsbestemte idretter

Selv om det kanskje er vanskeligere å være gutt i en «jenteidrett» er det fortsatt en mye større utfordring at nesten all idrett fortsatt har en stor mannsdominans. Trond Svela Sand ved Norges Idrettshøgskole mener derfor det burde jobbes mer for å viske ut skillene mellom kjønn i idretten.

Han tror imidlertid ikke at det er foreldrene som bevisst styrer barna sine inn i kjønnsbestemte idretter.

– Jeg tror nok det er svært få som tenker slik, det er nok en større tendens at foreldre ønsker at barna skal drive med det samme som de har gjort selv. Noe vi ser tydelig innen enkelte idretter. Det å velge en idrett er forøvrig veldig vennedrevet, barn ønsker ofte å drive med det kompisene driver med. Det ser man også på frafallsproblematikken, hvor det ofte er slik at når én slutter så slutter alle. Den sosiale dimensjonen er utrolig viktig og det er det som er drivkraften for de fleste.

Håvard B. Øvregård i Idrettsforbundet tror heller ikke at dette er noe foreldrene bevisst styrer.

– Men hvis det er mange jenter som driver med en idrett, vil det oppleves mer naturlig både for foreldrene og jenta å tenke på den som aktuell. Dersom det er få av ditt kjønn som driver med idretten, tenker man at den er mindre aktuell. Vi blir veldig påvirket av folk rundt oss.

– For oss i Idrettsforbundet er det viktig at barn og unge kan få velge den idretten de vil. Vi ønsker at det skal være kjønnsbalanse i alle idretter og det er mange idretter som aktivt jobber for å rekruttere flere av det underrepresenterte kjønn.

LES OGSÅ: Er det greit å merke leker som «gutteleker» og «jenteleker»?

Til forsiden