Barnehagene er i gang igjen etter sommerferien og mange barn opplever nå for første gang hvordan det er å være uten foreldrene sine i lange perioder.
Mens noen barn takler overgangen til hverdagen i barnehagen uten større problemer, kan det for andre være en utfordrende periode med mye gråt og uro. Kan dette forhindres ved at man lar tilvenningsperioden gå over flere dager?
Ja, mener fembarnsmor Sanne Hagen Småvik, som er mamma til Lexus (12), trillingene Sol, Luna og Tomine (3) og minstejenta Frøya (1).
Hun er tilhenger av det hun kaller sakte tilvenning i barnehagen, noe som innebærer at man lar tilvenningsperioden være lengre enn de tre dagene barnehagene ofte legger opp til.
Gjennom gradvis tilvenning over flere dager, eller uker om det skulle vise seg å være nødvendig, får barnet den tiden det trenger til å føle seg helt trygg og komfortabel i det nye miljøet.
– Alle barn er forskjellige. Noen er klare for å være alene fra dag to og synes ikke at det er problematisk i det hele tatt, mens andre trenger lengre tid, sier Sanne.
– En del foreldre, spesielt kanskje førstegangsforeldre, kan være usikre i denne situasjonen. Dersom en som har jobbet med barn i 20 år sier at det beste bare er å dra fra barnehagen uten å vinke til barnet eller se seg tilbake, fordi det vil gjøre avskjeden tyngre for barnet, så stoler de på det. Selv om dette sikkert funker bra for noen, føltes det ikke greit for meg og mine barn.
Brukte tre uker på tilvenningen
Da trillingene skulle begynne i barnehagen startet Sanne og samboer Per Arne, tilvenningen tidlig. Først lot de jentene få utforske barnehagens uteområder etter stengetid. Deretter avtalte de med barnehagen at de før oppstart skulle få komme og leke litt med de andre barna på uteområdet.
De neste to ukene lot de barna gradvis få tilbringe lengre og lengre tid i barnehagen.
– Med trillingene brukte vi tre uker på tilvenningen fordi vi nettopp hadde flyttet til et nytt sted langt fra øvrig familie. Fordi det skjedde så mye nytt i livene deres på en gang, ønsket vi å gi dem en rolig start i barnehagen, forklarer Sanne.
– Mens vi var sammen med dem i barnehagen passet vi også på å veilede barna og fortelle hva som skulle skje. Vi kunne for eksempel fortelle at en av de barnehageansatte nå skulle ta et bleieskift, mens vi satt ved bordet og ventet. På den måten viste vi dem at vi hadde tillitt til de ansatte og at de også kunne ha det. Selv om språket ikke er helt på plass i den alderen, tror jeg det er viktig å sette ord hva som skal skje fordi de forstår veldig mye.
Hun tror at det også kan være lurt å la tilvenningen gå over en helg, det vil si at foreldrene er tilstede i barnehagen mandagen etter den første helgen hjemme.
– Etter helga har man jo vært hjemme en stund og barn i den alderen har ikke så god hukommelse. Om man bare leverer fra seg ungen på mandagen, kan barnet fort ha glemt hvor koselig og hyggelig det var i forrige uke. Jeg tror derfor at det er viktig at man starter den nye uka sammen med barnet, slik at det får frisket opp minnet sitt.
Tester ulike tilvenningsmodeller
Sanne viser til «Liten og ny i barnehagen», et flerårig prosjekt i Trondheim kommune og en del av det nasjonale Folkehelseprogrammet. I dette prosjektet prøver de ut ulike modeller for tilvenning til barnehagen for de yngste barna, før kommunen bestemmer seg for en endelig modell som skal tas i bruk.
Prosjektkoordinator Margrethe Midtsand forteller at andelen ettåringer som går i barnehage i Norge øker stadig, i 2018 var den på 83,5 prosent.
– Det å begynne i barnehagen når du er ett år, innebærer er stor og viktig overgang i livet. Kvaliteten på denne første overgangen fra hjem til barnehage legger grunnlaget for hvordan senere overganger i livet blir opplevd og håndtert. Tilvenningsprosessen handler mye om at de nye barna skal etablere gode og trygge relasjoner til de ansatte i barnehagen og denne prosessen tar tid, sier hun.
– I liten og ny ønsker vi å designe en modell for tilvenning til barnehagen som kan danne en god ramme for tilknytning mellom ansatte og barn. Vi ønsker at overgangen fra hjem til barnehage skal være så sømløs som mulig, fra foreldrene tar alt ansvar for barnet i barnehagen til de ansatte overtar mer og mer kontakt med barnet med foreldrene tilstede. Vi kaller dette en foreldreaktiv tilvenning.
7 tegn på at barnet ditt har det bra i barnehagen
Bedre trivsel med lengre tilvenning
Barnehagene som deltok i prosjektet var delt opp i tre grupper som testet ulike modeller. Den første gruppen hadde vanlig tilvenning på tre dager, mens gruppe to hadde tilvenning over fem dager.
Den tredje gruppen startet barnehagebesøkende allerede på våren med en time i uken, i tillegg til fem dagers tilvenning om høsten.
– Både foreldre og ansatte uttrykte stor fornøydhet med faste besøk om våren, fordi de fikk muligheten til å bli kjent før barnet skulle begynne i barnehagen. En tilvenningsmodell med faste ukentlige besøk på våren og fem dagers foreldreaktiv tilvenning når barnet begynte i barnehagen, ble derfor den modellen vi ønsket å utvikle videre, forklarer Midtsand.
– Mange ansatte rapporterer om mindre gråt og bedre trivsel i barnegruppen etter femdagers tilvenning, sammenlignet med tidligere erfaringer. Flere tilvenningsdager er, slik vi ser det, i tråd med et moderne barnesyn der barnet ses på som en aktør som skal få medvirke i sitt barnehageliv fra første stund.
Fem spørsmål foreldre ikke tør stille barnehagen
Blir beskyldt for å ødelegge rutinene
Fembarnsmor Sanne tror mange foreldre rett og slett ikke vet at de har rett til å bestemme hvor lang tilvenningsperioden skal være.
Selv har hun alltid vært veldig tydelig ovenfor de ansatte i barnehagen om hvordan hun ønsker det, noe som har blitt godt mottatt.
– Barnehagen vår har vært utrolig imøtekommende. De ansatte har hatt full forståelse for at vi ønsket å bruke lengre tid, de har betrygget oss hele veien og gitt oss rom. Vi har fått lov til å ta det i vårt tempo og aldri følt at vi har blitt dyttet ut døra.
– Men etter at jeg fortalte om sakte tilvenning på Instagram, fikk jeg mange meldinger fra andre foreldre som ikke har samme erfaring. Flere har fått tilbakemelding om at det er forstyrrende å ha dem der og at det ødelegger rutinene til de andre barna i avdelingen. Jeg synes derfor at det burde vært bedre tilrettelagt, helst slik at både mor og far kan få være med i tilvenningsperioden, gjerne tre dager hver.
– Men hvis alle foreldre skal bruke to uker eller mer på tilvenningen, vil det vel bli ganske folksomt i barnehagen?
– Ja det forstår jeg, men i vår barnehage har de løst dette ved at de har ulike oppstartdatoer for barna, det vil si to barn av gangen med to ukers mellomrom. På denne måten er det rom for at foreldre skal kunne være der.
– Egentlig burde det skje noe med hele systemet, slik at det ble lagt til rette for at foreldre kan få være i barnehagen uten å måtte ta ut ferie- eller permisjonsdager. Mange forteller at arbeidsgiver ikke gir dem mulighet til sakte tilvenning, fordi de synes det er unødvendig. I Trondheims-prosjektet ser de jo på om en god overgang til barnehagen kan motvirke psykiske problemer senere, og forhåpentligvis skape robuste og trygge mennesker som vil klare å stå i arbeid, fullføre skole og takle livet. Hvis et par ekstra tilvenningsdager kan påvirke et liv så mye, er det jo virkelig verdt det!
Anbefaler å starte i permisjonen
Hvor lang tilvenningsperioden bør være, skal ifølge «Rammeplan for barnehagen» bestemmes i samråd med foreldrene. Dette gir rom for tolkning og antall dager kan derfor variere fra barnehage til barnehage.
Camilla Hagstrøm, styrer i Espira Kløverenga barnehage, forteller at de vanligvis planlegger fem dagers tilvenning for de yngste barna.
De anbefaler også at foreldre som har mulighet til det starter tilvenningen før permisjonstiden er over, slik at de den først tiden kan hente barnet dersom det skulle være nødvendig. Det kan i starten også være greit å la barnet få kortere dager.
– Det er viktig at man tilpasser tilvenningen til det aktuelle barnet, da dette jo er veldig forskjellig fra barn til barn. Vi ser også at tilvenningen handler mye om hvor trygge foreldrene er. Dersom foreldrene opplever tilvenningen som trygt og greit, går det lettere for barna, sier hun.
– I disse dager er vi veldig spente på hvordan oppstarten for «koronababyene» vil bli og vi har tatt høyde for å bruke mer tid enn vanlig. Dette er barn som så langt nesten ikke har sett andre enn mor, far og søsken. Foreldrene har jo ikke hatt mulighet til å reise bort eller gjort andre ting som har krevd barnepass eller overnattingsbesøk hos besteforeldre. Tilvenningen har imidlertid gått kjempebra så langt.
Vanskelig å få fri fra jobb
Hagstrøm opplever at barn som får lengre tilvenning stort sett takler overgangen bedre og at det fører til mindre gråt og mistrivsel. Men om man ikke har mulighet til dette på grunn av jobb, anbefaler hun at man lar barnet få bli kjent med barnehagens uteområder på kveldstid.
– Jeg opplever oftere at foreldre synes fem dager er for lenge enn for kort. Noen ganger skyldes det at det er vanskelig å være borte fra jobb, andre ganger er det drevne foreldre med barn som kjenner barnehagen godt fra før gjennom søsken. Hvor bekymret barn og foreldre er for oppstarten varier riktignok veldig, vår oppgave er å bli kjent med foreldre og barn, og finne en god løsning for alle.
Noe av det viktigste for at tilvenningen skal gå så smidig som mulig, er ifølge Hagstrøm god kommunikasjon mellom foreldre og barnehage.
– Snakk om ting som kan prege hvordan barnet har det den dagen, for eksempel om det er tenner på vei eller om barnet har spist lite. Dersom de ansatte er lydhøre og tar ting som oppstår på alvor, kan man ta tak med en gang slik at det ordner seg fortere og på en bedre måte. Mye av dette er informasjon som kan virke som bagateller for oss voksne, men som kan være stort for barnet.
Hvordan takle en ekstrem mammadalt?
