SPIS SAMMEN: Nå kan barnet spise stort sett det samme som resten av familien, og det er viktig å skape en hyggelig ramme rundt måltidene. Foto: NTB Scanpix
SPIS SAMMEN: Nå kan barnet spise stort sett det samme som resten av familien, og det er viktig å skape en hyggelig ramme rundt måltidene. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Ernæring hos barn 1-2 år

Nå slutter de fleste barn med morsmelk, og da er det ekstra viktig at barnet spiser riktig mat.

Når barnet blir ett år bør de begynne å spise samme mat som resten av familien. Dette vil gjøre hverdagen enklere for mange familier, i og med at matlagingen tar kortere tid – og det blir også lettere å gjøre måltidet til en felles hyggestund.

- Nå kan barnet spise det samme som resten av familien. Bare husk å tilpass konsistens og bitstørrelsen. Det beste er om barnet kan få smake litt av alt som serveres til måltidene, sier ernæringsbiolog Lise von Krogh i bramat.no.

ERNÆRINGSBIOLOG: Lise von Krogh anbefaler et sunt, variert kosthold for de minte - med frukt og grønt. Foto: VG/NTB Scanpix
ERNÆRINGSBIOLOG: Lise von Krogh anbefaler et sunt, variert kosthold for de minte - med frukt og grønt. Foto: VG/NTB Scanpix Vis mer

Barnet trenger fortsatt å få maten delt opp i biter, men bitene kan bli større og større etter hvert som barnet vokser og får flere tenner. Vær obs på mat som lett kan sette sge i halsen, som harde biter av eple eller gulrot, og myke ting som for eksempel pølsebrød.

Helt grunnløs bekymring forårsaker ofte ammestopp for tidlig.

Ammeslutt

De aller fleste norske mødre velger å slutte med amming når barnet er rundt et år og mange mødre går tilbake i jobb.  Men det er ikke er noe i veien for å fortsette å amme hvis både mor og barn trives med det. Verdens helseorganisasjon anbefaler å amme fram til barnet er to år.

- Heng deg ikke opp i en bestemt alder, men lytt til dine egne og barnets behov og ønsker. Synes du ammingen er mer en tung plikt enn kos og hygge, er det kanskje på tide å vurdere om du skal fortsette, råder ammehjelper Vibeke Støbakk Myren hos ammehjelpen.

Å slutte å amme kan være vanskelig. Ammehjelpen anbefaler en gradvis avvenning, og da er det lurt å starte nedtrappingen noen uker før man skal tilbake i jobb. Nå har barnet spist mat i et halvt år, og er forhåpentligvis ikke like interessert i puppen lenger.

Men når morsmelken ikke lenger sørger for de nødvendige næringsstoffene er det viktig å passe på at barnet får i seg både nok og riktig mat. Når barnet blir ett år, og slutter med morsmelk, kan man begynne å drikke kumelk. Ekstra lettmelk inneholder vitamin D, og er et godt alternativ. Men barnet skal maks ha fem desiliter melk om dagen.

Faste måltider

Det er viktig å sørge for at måltidene blir hyggelige for hele familien. Forsøk å unngå stress og kjefting, og start allerede nå med å gjøre det til en tradisjon å spise sammen.

- Kostholdet til barnet ligner nå mer på kostholdet til større barn og voksne. Barnet vokser jevnt, og trenger regelmessige måltider. Barnet kan følge samme måltidsrytme som voksne, det vil si spise frokost, lunsj, middag og kvelds. Det kan godt være et lite mellommåltid før og etter lunsj, litt avhengig av når det spises frokost og middag, sier Lise von Krogh.

Yoghurt eller frukt og grønnsaker kan være gode mellommåltider.

GRØNNSAKER: Gi barna halvt om halvt med frukt og grønnsaker - selv om de liker frukt bedre. Foto: NTB Scanpix
GRØNNSAKER: Gi barna halvt om halvt med frukt og grønnsaker - selv om de liker frukt bedre. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Næringssstoffer

Når barnet ikke lenger får morsmelk er det ekstra viktig å sørge for at barnet får i seg alle næringsstoffene de trenger.

- Spis variert er hovedregelen. Et hvert måltid bør ha 1/3 grønt (grønnsaker, frukt, bær), fiberrike karbohydrater (grovt brød, poteter, fullkornspasta, brun ris) og en kilde til protein (egg, fisk, fugl, kjøtt, erter, bønner), sier Lise von Krogh.

Det er viktig å huske at barn faktisk trenger fett. Så selv om foreldrene har kuttet ut smør på brødskiva, så bør barna fortsatt få det – eller en myk plantemargarin.

- Fettbehovet er litt høyere nå enn for barn over 3 år. Men det betyr ikke at barna må ha fullfete meieriprodukter. For å få nok fett i kosten, men ikke for mye, velg sunne fettkilder. Sunt fett finner vi i tran, avokado, mykt margarin, fet fisk, planteoljer, f.eks. rapsolje, solsikkeolje, olivenolje og valnøttolje. Tran og fet fisk gir også viktige omega-3-fettsyrer og vitamin D. De fleste barn liker frukt, men husk at de skal også spise grønnsaker - halvparten av hver, råder ernæringsbiologen.

Slik lærer du barna å like grønnsaker

Den første matpakken

I Norge begynner mange barn i barnehagen når de er rundt et år. I dag serverer mange barnehager et måltid eller flere, men de aller flest enorske barn må også ha med seg matpakke. Typisk norsk! Og også her er det viktig å tenke på sammensetningen av maten, og at barna faktisk skal få lyst å spise den. Men det behøver ikke bety at du må ha glitter på fiskepuddingen eller brødskiver formet som hjerter.

- Matpakken trenger ikke være fancy og kreativ for å være næringsrik. Men putt alltid i noe grønt i matpakken som holder seg godt i noen timer, for eksempel cherrytomater, sukkererter, gulrøtter, blåbær, kiwi, en halv banan. Brødet bør være grovt, men lett å tygge. Ha på sunt pålegg , sier von Krogh.

MATPAKKE: De fleste barn trenger matpakke i barnehagen - her en sunn kombinasjon av laks, mais, egg og agurk. Foto: NTB Scanpix
MATPAKKE: De fleste barn trenger matpakke i barnehagen - her en sunn kombinasjon av laks, mais, egg og agurk. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Forslag til pålegg: 

  • Leverpostei
  • Brunost og prim for barn
  • Kjøttpålegg (kokt skinke, servelat, hamburgerrygg etc.)
  • Hvitost og mild naturell smøreost
  • Kaviar
  • Fint peanøttsmør
  • Sardiner eller makrell i tomat
  • Egg
  • Rørte bær, fruktmos eller syltetøy med lite sukker - men uten tilsatt søtstoff
  • Most avokado
  • Pesto

Kilde: Helsedirektoratet, Lise von Krogh

Lørdagsgodteri

Mange foreldre er glad i godteri, og synes det er hyggelig å gi barna noe godt. Andre holder igjen så lenge som mulig, men i dag er det vanskelig å skjerme barn fra godteri, som har en tendens til å dukke opp i selskaper, bursdager eller liknende. Da kan det være vanskelig å holde igjen hvis alle andre får. Men en ettåring trenger ikke godteri, og det er fortsatt viktig å passe på at barnet ikke får for mye sukker.

- Det viktigste med godteri er at det ikke skal bli hverdagskost. Å  innføre lørdagsgodteriet er smart. Litt sjokolade og brus på en lørdag er ikke så farlig for en liten kropp, men dersom det brukes brus og søtsaker i ukedagene så kan dette føre til at kostholdet får færre næringsstoffer og mer kalorier enn nødvendig. Husk at sukker gir hull i tennene, også på små barn. Husk at små barn heller ikke trenger mye godteri for å bli fornøyd. Du kan også lage juice med mineralvann for en sunnere drikke enn brus, sier Lise von Krogh.

Søt frukt i små biter, som for eksempel mango, druer – eller blåbær og bringebær – kan også fungere som godteri for de minste. Men pass på kunstige søningsstoffer, som ofte finnes i lettbrus og enkelte godterier.toffer.

- Barn under 3 år skal ikke ha mat tilsatt søtstoffer, f.eks. stevia, aspartam, cyklamat, sakkarin, acesulfam K og sukralose, sier von Krogh.

For mye salt eller søtt er fortsatt fy. Salt mat er en belastning for de minstets nyrer – sukker skader tennene, og det er lurt å ikke lære barna å like veldig søt mat.

SØTSAKER: Ettårsdagen betyr ofte det første møtet med kake og godterier - men pass på at det ikke blir en vane. Foto: NTB Scanpix
SØTSAKER: Ettårsdagen betyr ofte det første møtet med kake og godterier - men pass på at det ikke blir en vane. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Dette trenger barnet:

Energi – tilføres fra proteiner, karbohydrater og fett i maten. Trengs til vekst, bevegelse og varme

Proteiner – viktig for kroppens oppbygging, og spesielt viktig for små barn som vokser raskt. Spedbarn får dekket proteinbehovet gjennom morsmelk eller morsmelkerstatning. Gode kiler til proteiner er melk og melkeprodukter, kjøtt og kornvarer.

Karbohydrater – deles inn sukkerarter, stivelse og kostfiber. Sukkerartene omfatter vanlig sukker, melkesukker, fruktsukker og druesukker. Inntak av sukker og sukkerholdige matvarer bør begrenses – både for tennenes skyld og får å sikre tilførselen av riktige næringsstoffer. Karbohydrater er den viktigste energikilden i kosten. Grovbrød og grove kornvarer er viktig, grønnsaker, poteter, frukt og bær er rike på kostfiber.

Fett – er en viktig energikilde, og barn trenger fett. Ikke dropp smør på brødskiva. Fet fisk og tran er gode kilder til omega-3 fettsyrer, mens margarin pog planteolje gir omega-6. Barn trenger begge deler.

Kalsium – er viktig for tenner og skjelett. Etter morsmelk er de viktigste kalsiumkildene melk, ost og meieriprodukter.

Jern – er svært viktig for dannelsen av hemoglobin i de røde blodlegemene. Barn trenger jernrik kost – gjerne grøt tilsatt jern, kjøtt, grove kornsorter og fisk. Pålegg som leverpostei, brunost og prim inneholder jern.

Vitamin A – er viktig for syn, celledeling og slimhinner. Finnes i tran, fet fisk, gulrot og brokkoli, margarin og lever (postei).

Vitamin D – nødvendig for at kalsium skal tas opp fra tarmen. Dannes i huden underpåvirkning av sollys om sommeren, men norske barn trenger tilførsel av D-vitamin gjennom tran eller dråper. Det finnes også melk og margarin tilsatt D-vitamin.

B-vitaminer – har betydning for omsetningen av næringsstoffer i kroppen. Behovet dekkes gjennom et vanlig, variert kosthold.

Vitamin C – er viktig for celleutviklingen i bindevevet. Letter også opptaket av jern fra korn og grønnsaker. Finnes i frukt som appelsin, sitrusfrukter, bær, paprika og potet.

Kilder: Ernæringsbiolog Lise von Krogh, Helsedirektoratet, matportalen.no, ammehjelpen.no

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: