KLARE SELV: Nå bør barna få lov å prøve å spise selv - det gir både matlyst og mestringsfølelse. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KLARE SELV: Nå bør barna få lov å prøve å spise selv - det gir både matlyst og mestringsfølelse. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Ernæring og mat for baby 9-12 måneder

Nå kan barnet begynne å øve på å spise mat selv.

Når barnet er ni måneder begynner de gjerne å sitte selv, og da blir matingen litt lettere – selv om det også kan bli mye søl. Men det må man tåle! Det er viktig at barnet lærer seg å spise selv, og det kan også gjøre måltidet hyggeligere for barnet. Når de klarer å spise selv opplever de dessuten en mestringsfølelse som er veldig viktig for barnets utvikling.

Din babys utvikling måned for måned

Amming anbefales fortsatt

Det anbefales fortsatt å amme, eller gi morsmelkerstatning, fram til barnet er ett år eller mer. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler å amme fram til barnet er to år, mens de fleste norske kvinner slutter ofte når barnet er rundt ett år, og mor er tilbake i jobb. Men det er absolutt ingenting i veien for å amme fram til to år (eller lenger) – det er opp til mor.

- Husk at ammingen ikke bare er mat; for barn som er større er mors bryst fortsatt trygghet og kos, og det følelsesmessige båndet mellom mor og barn bør derfor opprettholdes så lenge de har glede av det. Så heng deg ikke opp i en bestemt alder, men lytt til dine egne og barnets behov og ønsker. Synes du ammingen er mer en tung plikt enn kos og hygge, er det kanskje på tide å vurdere om du skal fortsette, sier ammehjelper Vibeke Støbakk Myren til ammehjelpen.no.

I de fleste tilfeller anbefales det en langsom avvenning, så det kan være lurt å trappe ned og gradvis forberede barnet på at det blir slutt på puppen. Men morsmelk er fortsatt noe av det beste barnet kan få.

- Det er flott hvis barnet kan få morsmelk i hele første leveår, og gjerne lenger dersom mor og barn trives med det. Hvis det er behov for annen melk enn morsmelk, så skal morsmelkerstatning benyttes både som drikkemelk og i grøt frem til barnet er 12 måneder gammelt, sier ernæringsbiolog Lise von Krogh i bramat.no.

 

Ny mat for din baby

Når barnet er ni måneder er de sannsynligvis vant til flere forskjellige matvarer, både grøt, moste grønnsaker, kjøtt, fisk, moset frukt og bær og bittesmå brødbiter. Nå kan man gradvis innføre flere matvarer og grovere konsistens på maten, gjerne små biter.

GI GROVT BRØD: Ernæringsfysiolog Lise von Krogh anbefaler å gi barna grovt brød. 
 Foto: Frode Hansen/VG
GI GROVT BRØD: Ernæringsfysiolog Lise von Krogh anbefaler å gi barna grovt brød. Foto: Frode Hansen/VG Vis mer

- I denne perioden tilbys barnet fortsatt mange ulike matvarer, slik at det venner seg til forskjellige smaker og konsistenser. La barnet smake på sur og bitter mat, for eksempel en liten skje naturell yoghurt, kokt btokkoli, en skive grapefrukt, litt tomat osv. Dette vil være med å forhindre kresenhet og spiseproblemer senere. Husk at vi er født til å like søt og fet mat, men sur og bitter mat må vi lære å like. Barn som tidlig venner seg til å like frukt og grønnsaker, kan dessuten trolig lettere unngå overvekt og fedme senere, sier Lise von Krogh.

Nå bør man begynne å innføre mat som krever litt mer tygging, og brød blir stadig viktigere i barnets kosthold. Det er også veldig fint i prosessen med å lære barna å spise selv. Hvis ikke skorpen er for hard kan man prøve å beholde litt skorpe, og hvis du legger brødskiven dobbelt er det lettere å spise selv – og mindre gris. Bruk mellomgrovt eller grovt brød med myk plantemargarin. Barnet kan godt spise det samme brødet som de voksne, det er ikke nødvendig å kjøpe eget barnebrød.

LES OGSÅ: Denne dietten kan ødelegge kostholdet ditt

Forslag til pålegg:

  • Leverpostei
  • Brunost og prim for barn
  • Kjøttpålegg (kokt skinke, servelat, hamburgerrygg etc.)
  • Hvitost og mild naturell smøreost
  • Kaviar
  • Fint peanøttsmør
  • Sardiner eller makrell i tomat
  • Egg
  • Rørte bær, fruktmos eller syltetøy med lite sukker - men uten tilsatt søtstoff
  • Most avokado
  • Pesto

Kilde: Helsedirektoratet, Lise von Krogh

LES OGSÅ: Slik venner du barna til nye smaker

Gjør måltidet til noe hyggelig

I denne alderen er det viktig å innføre gode rutiner ved matbordet. De fleste barn kan nå følge familiens måltidsrytme – hvis familien spiser fire måltider daglig: Frokost, formiddagsmat, middag og kveldsmat. Det er lurt å holde seg til noenlunde faste tidspunkter. De fleste barn trenger minst fire måltider per dag, flere hvis de er småspiste, for å få dekket behovet for energi og næringsstoffer).

Og glem ikke at måltidet skal være hyggelig og sosialt – også for de minste!

- La barnet øve seg på å spise selv, og gjør måltidet til en hyggelig og lystbetont arena. Terninger av grovbrød med pålegg som leverpostei, brunost, gulost, skinke og prim, er stas å spise selv. Råkost av gulrot og kålrot i en liten haug på en brikke på bordet er spennende både å kjenne på og spise. Middagsmat i små terninger kan barnet også putte i munnen selv. Grønne erter er en hit, og små buketter av brokkoli og blomkål og myke biter av gulrot egner seg bra, sier Lise von Krogh.

Kokt mat er lettere å spise enn stekt mat, og pass på at maten er gjennomkokt. Barn er som voksne – de liker å få maten servert på en hyggelig måte. Det beste er å dampkoke grønnsakene, da bevares smaken og næringsstoffene best.

LES OGSÅ: -Ikke del inn maten i voksenmat og barnemat

KOS: Det er viktig at barnet tidlig lærer å forbinde mat med hygge.  Foto: NTB scanpix
KOS: Det er viktig at barnet tidlig lærer å forbinde mat med hygge. Foto: NTB scanpix Vis mer

Drikke til din baby

Vann er den beste drikken til måltidene. Unngå saft, søte drikker og drikker tilsatt kunstig søtstoff.

- Tutekopp med vann er fint til måltidet, men ikke gi juice eller morsmelkerstatning tidlig i måltidet; da vil barnet lett kunne drikke seg mett og miste interessen for mat, sier von Krogh.

Husk jern!

Jern og D-vitamin er de to næringsstoffene som det lett kan bli lite av i kosten til norske barn. Det er viktig å huske nok jern – enten mat med naturlig innhold av jern, eller jernberiket grøt. Leverpostei, grovt brød, grønne grønnsaker (for eksempel spinat og broccoli) - og barneprim - er gode kilder til jern.

 - Frem til to års alder har barnet et relativt høyt jernbehov, og står i fare for å utvikle jernmangel hvis jerninntaket fra kosten er for lavt. Morsmelk inneholder jern som tas godt opp i barnets kropp, men ikke nok til å dekke behovet etter seks måneders alder, når barnets medfødte jernlager er oppbrukt. Morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger inneholder et godt tilgjengelig berikningsjern. Gode jernkilder ellers er jernberiket industrifremstilt grøt, grovt brød og grøt av sammalt mel, kjøtt, fisk, bønner og linser, sier von Krogh.

Tran går aldri av moten. Jo tidligere man gir barna tran, jo lettere lærer de seg å like det.

- Tran eller vitamin D-dråper vil lett dekke behovet for vitamin D. Vitamin D dannes også i huden ved solbestrålning, men ikke om vinteren. Fra fire ukers alder kan barnet få tran eller vitamin D-dråper, sier von Krogh.

Når barna nærmer seg et år kan de spise mye av det samme som foreldrene – bare ikke maten er for sterk. Og ikke tilsett salt. Små barn skal ikke ha salt mat – heller ikke tilsatt sukker. Maten bidrar helt naturlig med nok salt og sukker. Etter hvert som barnet blir større liker de mer smak. Og mange barn liker saus. Unngå posesaus og annen posemat, som ofte inneholder mye salt. Lag heller din egen mat – og vent med å salte til barnet har fått sin porsjon.

LES OGSÅ: Hva gjør du når barnet ikke liker maten?

Oppskrift: Lys saus (ca. 1 dl.)

2 ts hvetemel

1 dl fisk-, kjøtt- eller grønnsakskraft (unngå salt buljong)

1 ts margarin/olje

Flere oppskrifter på mat til baby

 

Dette bør du passe på:

  • Honning skal ikke gis til barn under ett år fordi den kan føre til en farlig matforgiftning som kalles botulisme.
  • Nøtter – kan lett sette seg i halsen
  • For store biter kan sette seg i halsen.
  • Små, harde og glatte matbiter, som druer, peanøtter og rå biter av gulrot og eple kan sette seg i vranghalsen
  • Salt mat bør begrenses fordi det er en ekstra belastning for unge nyrer
  • Fiskelever og Svolværpostei inneholder miljøgifter, og bør unngås
  • Spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold inneholder nitrat – som kan utvikles til nitritt (som indrer transport av oksygen til cellene) og bør unngåss fram til barnet er 6-7 måneder. Kan deretter gis i små mengder.

 

Kumelk kan fortrenge mer matrike jernvarer, og bør ikke gis som drikkemelk eller i grøt i  første leveår, men mindre mengder kan brukes i matlaging fra barnet er ti måneder. Yoghurt og surmelk bør ikke gis før barnet er ti måneder.

Kumelk kan fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten i barnets første måneder, og bør derfor ikke gis før tidligst fra ti måneders alder. Da kan man gi litt yoghurt eller surmelk, eller bruke litt melk i matlaging. Men ikke gi melk som drikke før barnet er ett år gammelt.

LES OGSÅ: Ti råd om den første maten 

BEGYNN MED SKJE: La barnet begynne å spise med skje - og husk at du må tåle litt grisingi. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
BEGYNN MED SKJE: La barnet begynne å spise med skje - og husk at du må tåle litt grisingi. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Allergier

Alle barn kan utvikle allergier. Men barn med to foreldre som har allergier, eller mor og søsken, har høy risiko for selv å utvikle matallergier.

- Dersom barnet ikke har utviklet noen allergi er det faktisk ingen grunn til å unngå visse matvarer, da dette ikke forebygger allergi. Det kan føre til et mer snevert og mangelfullt kosthold. Det er kun ved påvist allergi at maten skal fjernes fra kostholdet, for seksempel melk, egg, fisk og nøtter, sier von Krogh.

Kilder: Helsedirektoratet, ernæringsbiolog Lise von krogh, matportalen.no, bramat.no, ammehjelpen. 

 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: