SER IKKE POENGET MED UNDERVISNINGEN: Evnerike barn kjeder seg ofte ved rutineoppgaver og kan være kritiske ovenfor andre, særlig lærere som ikke er gode nok i faget sitt. Foto: Syda Productions/NTB Scanpix
SER IKKE POENGET MED UNDERVISNINGEN: Evnerike barn kjeder seg ofte ved rutineoppgaver og kan være kritiske ovenfor andre, særlig lærere som ikke er gode nok i faget sitt. Foto: Syda Productions/NTB ScanpixVis mer

Evnerike barn

Evnerike barn kan ofte bli stemplet som «problematiske»

- Evnerike er ikke alltid den skoleflinke eleven, noen ganger er det «bølla» på bakerste rad!

– Det er vanskelig å si at barnet ditt ikke er som andre barn, men i ettertid så ser jeg at vi skulle ha snappet det opp tidligere og sluppet mye styr, sier Sven Åge Nilsen (36).

De siste årene har han og ektefellen Michelle (34) brukt utallige timer på å hjelpe sønnen Lucas (6). Sven Åge forteller at problemene begynte da Lucas var rundt to-tre år gammel og byttet barnehage.

Mens han tidligere hadde gått i en barnehage hvor eldre og yngre barn var sammen, begynte han nå i en aldersinndelt barnehage. Her havnet han på avdelingen for de yngste, noe han absolutt ikke trivdes med.

– Vi hadde mange møter med barnehagen om utfordringene og de la ting til rette for at han skulle trives. Men han gjorde bare mer opprør og ble beordret til å sitte i gangen fordi han skapte uro. De ansatte i barnehagen visste ikke hva de skulle gjøre. De nevnte at han kunne ha ADHD og sa at han var ukonsentrert, forstyrret de andre barna og at han ikke hørte på voksne, forteller Sven Åge.

God hukommelse og ekstremt nygjerrig

For foreldrene var det veldig vanskelig å tro at ADHD kunne være årsaken til Lucas problemer i barnehagen. Hjemme var han nemlig alltid rolig, konsentrert og puslet med prosjektene sine som vanlig. Først da Michelle, som studerer spesialpedagogikk, fikk høre om evnerike barn, begynte brikkene å falle på plass. Hun oppdaget at Lucas hadde mange av de typiske kjennetegnene på evnerikhet.

– Lucas var tidlig ute med alt, men brukte litt tid på å snakke. Når han først begynte kom det veldig fort, noe som kanskje kan skyldes at han både snakker norsk og portugisisk.

– Han lærer også veldig fort og er ekstremt nysgjerrig. Han har cirka en million spørsmål om dagen og enkle svar fungerer ikke. Tålmodighet er noe jeg har måttet lære meg som pappa til Lucas, smiler Sven Åge.

NYSGJERRIG GLADGUTT: Tålmodighet og det å ha evne til å svare på mange spørsmål er ifølge Sven Åge en viktig egenskap når man er far til en evnerik gutt. Foto: Privat
NYSGJERRIG GLADGUTT: Tålmodighet og det å ha evne til å svare på mange spørsmål er ifølge Sven Åge en viktig egenskap når man er far til en evnerik gutt. Foto: Privat Vis mer

Sven Åge og Michelle tok sønnen med til et firma i Oslo som jobber med evnerike barn. Her fikk de time hos en spesialist som foretok en grundig kartlegging bestående av ulike tester.

Spesialistens konklusjon var klar; Lucas var evnerik. Som femåring fikk han de samme testresultatene som man kan forvente av en tredjeklassing.

LES OGSÅ: Nadias datter (4) snakker allerede fire språk

Evnerike barn blir ofte misforstått

Professor Ella Cosmovici Idsøe ved Naturfagsenteret på Universitetet i Oslo har blant annet skrevet bøkene «Våre evnerike barn» og «Elever med akademisk talent i skolen». Hun sier det stemmer at evnerike barn ofte blir misforstått og at atferden deres lett kan bli stemplet som problematisk.

– Disse barna blir ofte henvist til PPT-kontorene med atferdsproblemer. Her blir barna testet og det oppdages at de har en høy IQ.

– Evnerike barn kjeder seg ofte ved rutineoppgaver og kan være kritiske ovenfor andre, særlig lærere som ikke er gode nok i faget sitt. Kjedsomheten kan føre til at de vitser og forstyrrer de andre i klasserommet. De kan også være plagsomme fordi de spør mange spørsmål og blir misfornøyde med bare ett svar.

– Men barna blir også sett på som problematiske fordi de av og til nekter å delta i undervisningen. De er ikke alle opptatt av å prestere og få høye karakterer, de er interesserte i faget selv. De misliker standardoppgaver, da de synes det blir for kjedelig. Når de har mestret noe vil de bare gå videre og de ser ikke poenget i repetisjoner, sier hun.

LES OGSÅ: Høysensitive barn: Fakta eller bare tull?

TRENGER GOD OPPFØLGING: Det er en myte at evnerike barn klarer seg på egenhånd, de trenger lærere like mye som andre, sier professor Ella Cosmovici Idsøe. Foto: Privat
TRENGER GOD OPPFØLGING: Det er en myte at evnerike barn klarer seg på egenhånd, de trenger lærere like mye som andre, sier professor Ella Cosmovici Idsøe. Foto: Privat Vis mer

Ikke alltid skoleflinke

Idsøe har vært en av bidragsyterne i en utredning for Kunnskapsdepartementet som ser på hvordan man kan bedre skoletilbudet for elever med stort læringspotensial. Ifølge utredningen «Mer å hente. Bedre læring for elever med stort læringspotensial» har cirka 2-5 prosent av elevene det man kaller et ekstraordinært læringspotensial.

Disse barna har ofte en IQ på 130 eller mer, men de gjør det ikke nødvendigvis bedre på skolen. Dette har ifølge Idsøe sammenheng med at hjernen deres utvikles fortere.

– Det som kjennetegner disse barna er at de tenker veldig fort og komplekst. Men måten de arbeider på, for eksempel på skolen, kan være rotete og uoversiktlig. De har gjerne en haug med ideer i hodet sitt, men er mindre flink til å organisere dem. De kan bomme på enkle matteoppgaver, til tross for at de har en veldig høyt utviklet evne til matematisk tenkning.

– Avstanden mellom den intelligente utviklingen og den emosjonelle utviklingen kan også være stor. Når man snakker med en evnerik seksåring om verdensrommet kan det være som å snakke med en voksen, men fem minutter senere kan han kanskje kaste seg ned på bakken i et emosjonelt utbrudd slik som andre seksåringer. Fordi de er så modne i måten de snakker på, kan forventningene våre til disse barna være større - men de er jo tross alt bare barn.

Evnerike barn kan ifølge Idsøe også være veldig interesserte i abstrakte begreper som tid, rom og døden.

– De er tidlig ute med spørsmål om hva som skjer når vi dør og noen er veldig empatiske og oppdaterte på hva som skjer i verden. De utvikler seg fort og suger til seg mye informasjon, men de trenger hjelp fra læreren for å vite hva de skal gjøre med all denne informasjonen. De trenger like mye hjelp og støtte som andre barn, sier hun.

Et av de første tegnene på at et barn er evnerikt, er ifølge Idsøe vanligvis at barnet lærer seg å snakke tidlig.

– Disse barna kan være veldig verbale, de stiller mange spørsmål og de knekker gjerne lesekoden på egenhånd. Selv om de ansatte i barnehagen ser dette, er det dessverre ikke alltid slik at informasjonen går videre til skolen. Jeg skulle ønske at det kunne gjøre det, slik at læreren på først trinn vet om disse tingene før den tar imot barnet. For hva gjør du når barnet allerede kan lese og regne, og kjeder seg enormt fra første dag?

– Jeg har hørt om tilfeller hvor man gir barnet en stillelesningsbok eller en tegnebok for at det skal ha noe å gjøre, da snakker man ikke om å utvikle barnets potensial – men å stagnere det!

– Vi trenger mye mer bevissthet og kunnskap om hvordan disse barna lærer, hva de trenger og hvordan vi kan tilpasse undervisningen, sier hun.

Bør være et større fokus i lærerutdanningen

Idsøe mener nøkkelen for å hjelpe evnerike barn er at det blir et tema i lærerutdanningen, slik at lærerne får kunnskap om hvilket læringsbehov disse barna har og øver seg på å tilpasse undervisningen.

– Evnerike barn er ikke en homogen gruppe og det finnes ikke en enkel oppskrift man kan følge da de har varierte behov. For enkelte barn kan det være riktig å hoppe over et trinn eller starte et år tidligere på skolen. Men majoriteten kan fungere godt i klasserommet, selv om de kanskje må i midlertidige grupper sammen med andre som fungerer på samme nivå.

– Dessverre er holdningen hos mange at disse barna klarer seg bra på egenhånd. Men det er en myte, de trenger lærere like mye som andre. Mister de lysten til å lære, blir de late og underpresterer, sier hun.

Måtte bytte barnehage

Foreldrene til Lucas undersøkte muligheten for at han kunne få starte et år tidligere på skolen, men da han ble testet av PPT fant de ut at han var for urolig. Etter hvert fikk han plass i en ny barnehage hvor han fikk lære engelsk og hvor de hadde større fokus på kreativitet og musikk. Men selv om det startet bra, gikk han også her fort lei.

– Vi kontaktet fastlegen som mistenkte at Lucas kunne ha ADHD og/eller Asperger, noe som gjorde oss superengstelige. Men da vi ble sendt videre til BUP fant de fort ut at Asperger var utelukket og ADHD var lite sannsynlig. Etter dette la den nye barnehagen opp et program for Lucas hvor han fikk jobbe med ting han likte. Så Lucas fikk til slutt et veldig fint siste år i barnehagen, forteller Sven Åge.

I høst begynte Lucas på skolen. Det er ikke alltid han opplever å bli utfordret faglig.

– Hjemme leser han «Charlie og sjokoladefabrikken» og øver på gangetabellen, mens han på skolen øver på bokstaver og tallet 1 til 5. Så vi har allerede vært i et møte med skolen angående uro. Men vi har bestemt oss for å gi skolen litt tid slik at de får finne ut av ting selv, og de virker veldig engasjerte og viser oss at de ønsker å få det til, sier Sven Åge.

– Vårt inntrykk er at det ikke er så mye kompetanse rundt dette med evnerike barn, sier Sven Åge og bekrefter at noen av Lucas største problem er at han er vant til at alt går så lett for ham. Han er ikke noe glad i å vise at han er flink, og stiller ofte spørsmål rundt regler.

- Han skal alltid ha en begrunnelse. Hvis han ikke skjønner hvorfor han skal gjøre noe, så gidder han ikke. Evnerike er ikke alltid den skoleflinke eleven, noen ganger er det «bølla» på bakerste rad, sier faren som understreker at Lucas er snill og omtenksom overfor medelever, og er opptatt av å se andre og tar vare på dem som trenger det.

LES OGSÅ: Den eldste i søskenflokken er smartest (og foreldrene har «skylda»)

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: