BARNEFATTIGDOM: En ny undersøkelse viser at færre barn deltar på fritidsaktiviteter enn tidligere. FOTO: NTB Scanpix
BARNEFATTIGDOM: En ny undersøkelse viser at færre barn deltar på fritidsaktiviteter enn tidligere. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Barnefattigdom:

Færre barn deltar på fritidsaktiviteter - mange foreldre har ikke råd

Profesjonaliseringen av barneidretten og krav til dyrt utstyr kan være noe av årsaken.

– Vi vet at det finnes to–tre barn i hver klasse som lever under fattigdomsgrensen i Norge. Mest sannsynlig så er det noen i klassen til barnet ditt som ikke har råd til å delta på fritidsaktiviteter, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Nylig gjennomførte Ipsos på vegne av DNB en spørreundersøkelse som viser at færre barn deltar på fritidsaktiviteter enn tidligere. Mens det i 2012 var 20 prosent som ikke deltok på en fritidsaktivitet, har andelen økt til hele 27 prosent.

En årsak til dette kan være at enkelte foreldre rett og slett ikke har råd.

20 prosent av de spurte svarer ja på spørsmål om de kjenner til barn som ikke får deltatt i fritidsaktiviteter fordi det koster for mye.

I snitt bruker barnefamilier 10015 kroner i året på fritidsaktiviteter til barna, dette er 2000 kroner mer enn de brukte 2012. Undersøkelsen viser også at norske barn i snitt går på færre aktiviteter enn tidligere. I 2012 lå snittet på 2,8 aktiviteter per barn, nå er tallet 1,7 aktiviteter.

– Færre aktiviteter til en høyere prislapp tyder på at prisen har gått opp. Samtidig vet jeg om mange idrettslag som jobber for harde livet for å holde kontingentene nede, sier Sandmæl.

Det finnes håndball- og fotball-lag med friplasser, men det finnes også rådyre varianter.

– Vi hører om fotballakademier som koster skjorta, og store cuper i utlandet. Den følelsen av å være den eneste som ikke kan være med er vond. Profesjonaliseringen av barneidretten, krav til dyrt utstyr, i tillegg til prisen for selve aktiviteten kan tyde på at det ikke nødvendigvis er barna selv som ikke ønsker å delta, men at de blir holdt utenfor på grunn av foreldrene sin økonomi, sier hun.

LES OGSÅ: - Det er stor forskjell på å velge å bli hjemme i ferien, og ikke ha mulighet til å reise på ferie

AKTIVITETENE BLIR DYRERE: DNBs undersøkelse viser at vi bruker mer penger på fritidsaktiviteter enn tidligere, samtidig som barna deltar på færre ting. Silje Sandmæl tror det blant annet skyldes profesjonalisering av barneidretten og krav til dyrt utstyr. FOTO: Stig B. Fiksdal
AKTIVITETENE BLIR DYRERE: DNBs undersøkelse viser at vi bruker mer penger på fritidsaktiviteter enn tidligere, samtidig som barna deltar på færre ting. Silje Sandmæl tror det blant annet skyldes profesjonalisering av barneidretten og krav til dyrt utstyr. FOTO: Stig B. Fiksdal Vis mer

Noen grupper barn faller oftere utenfor

I dag er de aller fleste barn og unge i Norge aktive etter skolen; de deltar på aktiviteter som fotball, dans, speider, eller de går på fritidsklubben. Men ifølge Monica Sydgård, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna, er det noen grupper barn og unge som oftere faller utenfor.

– Dette gjelder blant annet barn fra lavinntektsfamilier, barn med minoritetsbakgrunn eller barn med nedsatt funksjonsevne. Å vokse opp i en familie med lite penger kan bety at barna ikke får være med på det som andre barn er med på etter skolen. Noen familier har ikke råd til å betale klasseturer, eller barna må slutte på fotball fordi de trenger større sko.

– Det kan også være jenter som ikke får lov til å gå på svømming, eller foreldre som ikke forstår informasjon som blir sendt kun på norsk og som synes det er vanskelig å melde seg på aktiviteter og finne fram til treningstider og lokaler.

– Vi har også blitt fortalt eksempler der barn ikke får være med på en teateroppsetning fordi de bruker rullestol. Sånn skal det ikke være i Norge i 2018, legger hun til.

VIKTIG AT ALLE FÅR VÆRE MED: - Deltakelse og tilhørighet er positivt for barnas helse og bra for oss som samfunn, sier Monica Sydgård i Redd Barna. FOTO: Inge Lie/Redd Barna
VIKTIG AT ALLE FÅR VÆRE MED: - Deltakelse og tilhørighet er positivt for barnas helse og bra for oss som samfunn, sier Monica Sydgård i Redd Barna. FOTO: Inge Lie/Redd Barna Vis mer

Viktig for samfunnet at alle får være med

Deltakelse på fritidsaktiviteter er ifølge Sydgård ikke bare viktig for barns fysiske og psykiske helse, deltagelse er også viktig for at barna skal kunne høre til et fellesskap med venner utenom skolen.

– Fritidsarenaen bidrar til både læring, mestring, trivsel og fellesskap. Her kan barn og unge treffe venner og bygge nettverk, finne ut av sine interesser og utvikle sine talent, og ikke minst oppleve at de lykkes. Barn opplever mestring og har det gøy. Deltakelse og tilhørighet er positivt for barnas helse og bra for oss som samfunn. Derfor er det så viktig at alle barn får være med, sier hun.

Redd Barna er en av flere aktører som i 2016 signerte «Fritidserklæringen». Regjeringen har som mål at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet sammen med andre.

De som har signert erklæringen (kommunene, frivilligheten og staten) skal samarbeide om å tilrettelegge og fremme barns rett til å delta på kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter.

Konsekvenser av å ikke få mulighet til å delta, kan være ensomhet og utenforskap.

– En rapport fra Hordaland fylkeskommune viste at barn som ikke deltok på fritidsaktiviteter sa de var mer ensomme enn barn som fikk delta. Det er grunn til å tro at det gjelder for alle barn i Norge som ikke får være med på fritidsaktiviteter, sier Sydgård.

– Barn mister en viktig arena når de ikke får delta i fellesskapet. For barn som allerede føler seg utenfor fordi familien har dårlig råd, så forsterkes utenforskapet når de ikke får være med. Barn med funksjonshemninger kjenner også på utenforskap når de ikke får være med på det de andre gjør, på grunn av manglende tilrettelegging.

LES OGSÅ: «Bare fattige mennesker handler på Cubus»

Tabubelagt å si at du ikke har råd

Som programleder i «Luksusfellen» vet Silje Sandmæl godt hvor høy terskelen er for å fortelle noen at man har økonomiske problemer, selv til dem som står en aller nærmest.

Hun tror foreldre er redd for å virke gniene og at det er tabubelagt å si at du ikke har råd til å sende barnet ditt på fritidsaktiviteter.

– Det er så viktig å delta, både for fellesskapet og mestringen. Det er veldig synd at noen blir holdt utenfor. Den digitale verden har både åpnet opp for at forskjellene blir større og de blir mer synlige. Nå kan du sammenligne deg med hele verden. Den eksterne påvirkningen er enorm.

Sandmæl mener foreldre også må ta et ansvar for å stoppe denne utviklingen.

Storslåtte treningsleirer til Spania er ofte initiert av foreldrene – det er vi som setter griller i hodene på barna. Bli enige på forhånd om noe som passer for alles lommebøker, så sørger vi for at ingen familier får en smell i privatøkonomien på grunn av dyre turer. Som foreldre kan vi også være oppmerksomme på barn som faller fra, eller ikke deltar i det hele tatt. Trenere og lagledere har også et ansvar, sier hun.

LES OGSÅ: Silje Sandmæl vokste selv opp i en familie med dårlig råd: - Vi bodde på 16 kvm og en boks på verandaen var kjøleskap

Ber kommunene om å ta tak

Redd Barna har også startet oppropet «Alle barn har rett til lek og fritid» for å kreve at landets ordførere er med på å rive ned barrierene som hindrer barn og unge i å delta på fritidsaktiviteter. Barrierene kan blant annet være økonomi, fordommer, tilrettelegging og språk.

– Det er mye landets ordførere og politikere kan gjøre. De kan sørge for at det er lett tilgjengelige støtteordninger for de som ikke har råd til semesteravgift eller utstyr. Kommunene bør også tilrettelegge slik at barn med ulike funksjonshemninger kan delta, og de må jobbe for å inkludere barn og unge som er nye i Norge. God og tilgjengelig informasjon om fritidsaktiviteter på flere språk er et tiltak.

I forbindelse med oppropet har de også fått inn mange gode konkrete forslag til hva kommunene kan gjøre for å tilrettelegge bedre. Noen har foreslått at kommunen bør sikre god svømmeopplæring til alle og viser til eksempler fra sin kommune der mange barn på 9. trinn ikke er svømmedyktige.

Flere foreslår at kommunene bør ha en utstyrsbod der folk kan låne utstyr til fritidsaktiviteter. Andre etterlyser flere ramper og heiser slik at rullestolbrukere kommer frem.

Monica Sydgård mener at det også bør settes inn flere tiltak på nasjonalt nivå.

– Barnetrygden er eksempel på et slikt tiltak. Barnetrygden har stått på stedet hvil siden 1996, på 970 kroner, og vi vet at en prisjustering av barnetrygden ville løftet minst 18 000 barn i Norge over fattigdomsgrensen. Barnetrygden er en universell ordning som har en faktisk utjevningseffekt. Redd Barna mener det nå er på tide å ta den økende ulikheten på alvor ved å øke satsene på barnetrygden til alle barnefamilier. Det vil koste, men det må vi ta oss råd til!

LES OGSÅ: Er idrettshallen blitt den nye gata? Vi trenger flere møteplasser for barn og unge, mener forsker

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: