Parforhold

Familien gikk fra Oslo til Nordkapp på åtte måneder

– Vi var så spist opp av hverdagen. Nå fikk vi oppleve hva som skjer når vi fjerner klokka, møter, barnehagedugnader og familietreff.

GIKK TIL NORDKAPP: Ole, Ingrid og Mons brukte åtte måneder på å gå fra Oslo til Nordkapp. Nå planlegger de nytt eventyr. FOTO: Privat
GIKK TIL NORDKAPP: Ole, Ingrid og Mons brukte åtte måneder på å gå fra Oslo til Nordkapp. Nå planlegger de nytt eventyr. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Da KK snakket med Ingrid Alm (35) og Ole Thomas Helgesen (35) i juni 2021, befant de seg i Brønnøysund og hadde vært tre måneder på reisefot.

Sammen med sønnen Mons, som da var fire år gammel, hadde de satt seg et ambisiøst mål om å gå hele veien fra Oslo til Nordkapp.

Ekspedisjonen deres hadde en regel: familien skulle hele tiden bevege seg nordover for egen muskelkraft. Hvilket betydde at de kunne benytte seg av alt fra ski og sykkel til mer utradisjonelle transportmidler som padlebrett. Underveis overnattet de hovedsakelig i telt i naturen, men de bodde også i hytter, på hotell og campingplasser.

I midten av november 2021 nådde de endelig målet sitt og de kunne se tilbake på en reise gjennom noen av de aller vakreste landskapene i Norge. Resultatet har blitt boken «Tyritroll - til fots fra Oslo til Nordkapp med en fireåring», som er fylt til randen av fantastiske bilder og Ingrids betraktninger fra den åtte måneder lange turen.

Flyttet fra hverandre

Men reisen skulle vise seg å ikke bare bli en test på hva det er fysisk mulig å gjøre med en fireåring på slep, den ble også en test for parforholdet.

De hadde nemlig nettopp kommet ut av en vanskelig periode hvor de valgte å bo hver for seg i noen måneder. Takket være parterapi klarte de å finne «sånn halvveis» tilbake til hverandre igjen i starten av pandemien. Ville turen være spikeren i kista, eller kom de til å stå sterkere sammen etterpå?

– Vi reiste med innstillingen om at vi alltids skulle klare å være venner, det hadde vi jo vært gjennom hele prosessen. Vi er dessuten gode til å være på tur og tenkte at det kom til å gå greit, selv om forholdet ikke skulle overleve det å bo så tett og så lenge sammen, sier Ingrid.

– Det var jo en risiko å la være også, fordi vi var så spist opp av hverdagen og hadde havnet i dårlige mønstre og rutiner. Reisen ble en måte å bryte mønstrene på, den lot oss få kjenne på hva vi er uten alle andres krav hele tiden. Vi fikk oppleve hva som skjer når vi fjerner klokka, møter, barnehagedugnader og familietreff, når det bare var oss. Det var veldig lærerikt.

Ole sier seg enig. – Vi hadde snakket om å gjøre denne turen før vi gikk fra hverandre også, så jeg tror vi hadde gjort den uansett. Jeg vet ikke hvor bevisste vi var på alt dette før vi dro, men reisen ga oss tid til å finne andre perspektiver og ga oss mulighet til å bli kjent med oss selv på en helt ny måte.

TIL TIDER TØFFE FORHOLD: Da pulkskiene knakk like før Gjøvik, måtte de trekke pulken med hjul gjennom nysnøen. FOTO: Privat
TIL TIDER TØFFE FORHOLD: Da pulkskiene knakk like før Gjøvik, måtte de trekke pulken med hjul gjennom nysnøen. FOTO: Privat Vis mer

Satte forholdet på prøve

Ingrid og Ole Thomas valgte å være åpne om at forholdet var i en bølgedal, både med sine nærmeste og med alle som følger dem på Instagram. Flere av vennene deres reagerte riktignok litt på at de som hadde bodd fra hverandre såpass lenge, ville ta sjansen på å bo tett sammen i et lite telt.

– Det hadde føltes falskt å si at vi var en superlykkelig familie, at dette var et perfekt prosjekt og at alt var tipp topp. For oss er det viktig å normalisere at alt ikke er så bra hele tiden. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra folk som kjenner seg igjen. Spesielt fra dem som er midt i småbarnsperioden, en tid som lammer en del forhold fordi det er lett å miste en del av seg selv og den man er, sier Ingrid.

Skikkelig uvær, lange etapper til fots og et barn som ikke alltid vil det samme som foreldrene sine. Underveis opplevde de mye som satte parforholdet deres på prøve, men det de oppdaget var at de vanskeligste stundene faktisk førte dem mer sammen.

– Noe av det beste med turen var samholdet vi klarte å lage når alt var skikkelig dritt, som da vi slet oss over skara på Finnmarksvidda eller i snøstormen på Dovre. Vanligvis, når jeg har det kjipt, kjefter jeg gjerne på Ole. Og når Mons har det kjipt, kjefter han på oss. Men der og da erkjente vi bare at det var dritt, og så hadde vi en felles kamp mot vær og vind. Det er noe helt spesielt med disse kontrastene, det å klare å snu noe skikkelig dritt til noe skikkelig bra. Følelsen av at vi «sto han av», sier Ingrid.

– Når man bor så tett sammen, blir man også mer bevisst på sin egen kropp og egne behov. Du kan ikke bare slå på Netflix eller scrolle bort alle følelsene dine, de kommer opp til overflaten. En ting jeg lærte fra turen, er at jeg må si ifra når jeg er sliten og trenger en pause, hvis ikke går det ut over Ole og Mons etterpå.

Ren kjærestetid var det imidlertid ikke så mye av på turen. Ole forteller at de kun hadde to dager med barnevakt i løpet av de åtte månedene turen pågikk.

– Det er klart det var utfordrende, men vi hadde mye tid til å reflektere og det var mange sterke følelser som vi måtte debrife. Nå har vi det veldig bra og dette har funket for oss, men det er viktig å huske at dette er en pågående greie. Vi er ikke ferdige, det er ikke sikkert at man etter en slik tur er 100 prosent lykkelig resten av livet, sier han.

BODDE TETT SAMMEN: Med seg på turen hadde de også hunden Ito. FOTO: Privat
BODDE TETT SAMMEN: Med seg på turen hadde de også hunden Ito. FOTO: Privat Vis mer

Møtte enorm gjestfrihet

Familien startet den lange gåturen hjemme i Oslo da pandemitiltakene var på det aller strengeste. Med seg hadde de en virtuell heiagjeng som fulgte dem via Instagram og flere tilbød overnatting og lån av utstyr underveis.

Den enorme gjestfriheten var noe av det som forbløffet dem aller mest med turen. I boka forteller de blant annet om en lørdags ettermiddag i Nord-Troms hvor de snart var tomme for mat og måtte rekke butikken før den stengte. Fordi det ikke fantes ledige drosjer, banket de forsiktig på en dør og spurte om de kunne få bli kjørt til butikken mot betaling.

Til svar får de at beboerne har tatt seg noen øl og derfor ikke kan kjøre, men at det bare er å låne bilen og kjøre til butikken selv!

– Folk var spesielt gjestfrie i Nord-Norge, det skyldes kanskje at det er lengre mellom folk eller at de er mer vant til å hjelpe hverandre. Vi måtte flere ganger takke nei fordi folk stadig spurte oss om vi ville ha skyss, og på slutten kunne vi omtrent gått fra hytte til hytte om vi hadde ønsket det, forteller Ole.

Ingrid istemmer. – Man får tilbake troen på menneskeheten når man reiser sakte. Ifølge nyhetsoverskriftene går alt til helvete, men de fleste folk er skikkelig ålreite og synes det er gøy å hjelpe til, uten nødvendigvis å få noe i gjengjeld.

Ole husker tilbake til noen av de beste øyeblikkene fra turen. Han trekker frem ett fra hver sesong, som alle handler om de mektige naturopplevelsene familien hadde sammen.

– På vinteren, da vi skulle krysse Dovrefjell, hadde vi et par uker med dårlig vær hvor vi var værfaste i Rondane. Etterpå fikk vi et fantastisk vær og det var så deilig å ikke måtte pakke oss inn i tykke klær, men bare fortsette i ulltrøya. Midt på fjellet møtte vi plutselig den største villreinstammen i Norge, det var en vanvittig naturopplevelse, sier han.

– Fra sommeren husker jeg best da vi campet på Engeløya utenfor Bodø og Steigen. Vannet var krystallklart og Mons hang over padlebrettet mens han studerte alt liv på den hvite sandbunnen. Høsten i Lyngsalpene var også vanvittig fin. Jeg hadde tenkt på høsten i Nord-Norge som krevende værmessig, men vi hadde utrolig mye fint vær og fikk oppleve nordlys.

FANTASTISK NATUR: På deler av turen benyttet de seg av padlebrett (SUP). FOTO: Privat
FANTASTISK NATUR: På deler av turen benyttet de seg av padlebrett (SUP). FOTO: Privat Vis mer

Planlegger nytt eventyr

Men etter en slik eventyrlig tur, hvor lang tid tar det før alt blir som før og man kommer tilbake til den typiske hverdagen igjen? Ole svarer at det på en måte går veldig fort, men at det på en annen måte kanskje ikke helt har skjedd ennå.

– Enkelte ting er endret i oss permanent, noe jeg tror er bra, spesielt med tanke på jobb og hva som er viktig i livet. Selv tenker jeg annerledes både i forhold til hvilke relasjoner jeg har og hvordan jeg prioriterer tid med familien. Og så har jeg veldig lyst til å dra på enda mer eventyr, smiler han.

Ingrid sier seg enig og legger til at de har endret tankegang i forhold til hvordan de ser på «livet i hamsterhjulet».

– Tidligere handlet det mest om å stadig oppgradere, men den tankegangen har vi klart å parkere. Maset om alltid å ha mer har gitt seg, vi vil heller jobbe litt mindre og surre litt mer, sier hun.

NÅDDE MÅLET: I November 2021 kom de endelig frem til Nordkapp. FOTO: Privat
NÅDDE MÅLET: I November 2021 kom de endelig frem til Nordkapp. FOTO: Privat Vis mer

Men hvis noen trodde dette skulle bli en «once in a lifetime» greie, tar de veldig feil. Flybilletter til neste eventyr er allerede bestilt og i mars neste år pakker familien sekkene igjen og setter kursen mot USA.

Planen er å gå til fots fra Seattle til San Fransisco på USAs vestkyst, også denne gangen vil de bo mest mulig i telt. Turen skal ta cirka seks måneder, slik at de er tilbake til skolestart i august når Mons skal begynne i første klasse.

– Vi var spente på om vi hadde skadet ham permanent etter turen til Nordkapp, men han tar initiativ og spør stadig om når vi skal på tur igjen. Han drømmer blant annet om å se skorpioner, men han vil helst ha med seg familie og venner på turen. Forhåpentligvis kan vi møte noen av dem underveis, men skulle han mistrives drar vi bare hjem igjen, sier Ingrid.

– Men er det ikke litt skumlere å skulle gjøre noe slikt i USA, sammenlignet med trygge Norge?

– Det er jo noen nye ting vi må forholde oss til, det er et annet dyreliv og drikkevannet er ikke like trygt som i Norge. Men vi hadde jo heller ikke noe erfaring med Finnmark før vi reiste, vi var for eksempel redde for at det skulle være ufremkommelig på grunn av stormer og dårlig vær. Det er mye man må finne ut av underveis, svarer Ole.

– En lærdom vi har tatt med oss fra turen, er at vi ikke kan kontrollere alt, sier Ingrid. – Man må ta litt av gangen og så er det lov å ombestemme seg og legge om ruta. Vi er ikke lenger så redde for å feile.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer