Vi husker alle da statsminister Erna Solberg uttrykte i sin nyttårstale et ønske om at vi nordmenn bør få flere barn for å opprettholde befolkningsveksten. For å klare dette må norske kvinner i snitt føde 2,1 barn hver, men de siste årene har tallene falt og ifølge SSB fødes det i dag bare 1,62 barn per kvinne i Norge.
Et par som har gjort sin del (og vel så det!) er Wenche Evita Almenning Normann (34) og ektemannen Per Andre Normann (40).
Paret har nemlig fått hele åtte barn i alderen 0-11 år; Emma Sophie (11), Emilie Mari (10), Eline Victoria (9), Erik Andre (7), Elias Alexander (5), Elander Valentin (4), Even Nickolai (3) og lille Espen Matheo (1).
Har alltid ønsket seg mange barn
Wenche forteller at da hun og Per Andre møttes var det kjærlighet ved første blikk og paret flyttet sammen etter bare to måneder.
De begynte tidlig å snakke om barn og de var enige om at de i alle fall skulle ha flere enn to.
– Som tenåring var jeg ofte barnevakt og jeg elsket unger. Jeg har derfor alltid ønsket meg mange barn og Per Andre var åpen for det, selv om han selv er enebarn og har ett barn fra før.
– Men det skulle ta ett år før vi klarte å bli gravid, så jeg var i en periode redd for at det ikke skulle gå. Det var først da vi flyttet hit til Skaun at de kom alle sammen og hver unge føltes helt riktig, sier hun.
Lite hus med bare ett toalett
Familien bor i Skaun kommune i Trøndelag, i det Wenche beskriver som et relativt lite hus med potensiale til å bli bygget ut.
For øyeblikket har de fire soverom og ett toalett, noe som kan bli knapt i en familie med ti personer.
– Det er alt for lite, men det fungerer nå mens barna er så små at de kan ligge på samme rom. Det er også en utfordring å bare ha ett bad, selv om tre av barna fortsatt bruker bleier. Men det går stort sett greit fordi barna er så vante til å tilpasse seg og vente på tur.
– Planen er å få flere toalett etter hvert og vi har begynt å bygge ut huset slik at vi forhåpentligvis har syv soverom innen sommeren, forteller hun.
Å ha nok oppbevaringsplass er en vanlig utfordring i mange barnefamilier, da klær til fire årstider, stellesaker, babyutstyr og leker fort kan ta over enhver ledige flate. Dette gjelder i aller høyeste grad også i en familie med åtte barn.
– Vi har ikke lagringsplass, så vi er nøye med å fjerne ting som blir ødelagte. Det hender også at jeg samler leker og setter dem bort i en periode, slik at jeg kan hente dem frem igjen når barna blir leie av de lekene de har. På denne måten blir de som nye igjen.
– I gangen har vi et system med at hver og en har en egen trådkurv med klær og vi kan maks ha to par sko og to par jakker hver. På denne måten blir det mindre rot, jeg klarer å holde oversikt over klærne og ser lett om noen av barna trenger noe nytt, forklarer Wenche.
Hektisk om morgenen
Selv om hun har systemene på plass, kan en typisk hverdag hjemme hos en åttebarns-familie allikevel bli noe kaotisk, spesielt om morgenen når alle skal gjøre seg klare og komme seg ut av døra innen en kort tidsperiode. Mens Wenche for tiden er hjemmeværende med familiens yngste, jobber Per Andre som anleggsgartner.
– Han er som regel ute av huset før vi andre har våknet. Skolebarna tar buss til skolen, noe som fungerer veldig bra da vi har bussholdeplassen like utenfor huset vårt. Tre av barna skal i barnehagen, mens minstemann er hjemme hos meg. Til de minste bruker jeg som regel å finne frem klær og det de trenger kvelden før, mens de største barna ordner dette selv.
– Etter at alle er ute av huset gjør jeg diverse gjøremål frem til barna kommer hjem fra skolen og vi begynner på leksene. Når Per Andre kommer hjem fra jobb er det på tide å hente i barnehagen, så er det er middag, leking, bading, kveldsmat og tannpuss.
Egentid er ifølge Wenche mer eller mindre ikke-eksisterende i en hektisk hverdag.
– Når vi føler at vi bare må ha egentid, klarer vi utrolig nok å skaffe barnevakt til alle. Da tar vi inn på hotell og koser oss der for ei natt. Det skjer riktignok bare en gang i året, kanskje i forbindelse med julebord eller noe sånt.
– Men vi føler ikke at vi trenger det så ofte. Dette er livet vårt og vi føler det ikke som et pes, man får ikke mer enn det man takler her i livet, sier hun.
– Det er klart det kan være slitsomt når det står på som verst, for eksempel om vi har hatt omgangssyke tre ganger på kort tid. Det er en utfordring, men det går som regel bra.
Esther har 11 barn: - Etter nummer fire sluttet folk helt å gratulere
Tok med feil unge
Etterhvert som ungene har blitt eldre, merker Wenche at det blir stadig mer krevende å skulle følge opp alle avtaler og fritidsaktiviteter. Foreløpig klarer hun riktignok å «ha alt i hodet».
– Nå har vi to som går på håndball og ei som går på cheerleading i byen. Så uka er fullpakket og det vil nok bli mer med årene.
– Jeg holder orden på alle bursdager, legeavtaler og så videre, og jeg klarer å huske det meste. Men det har hendt at det kan gå litt feil, som da jeg tok med meg feil unge på helsestasjonen, ler hun.
Med så mange barn blir det mange barnebursdager i løpet av et år – ikke bare egne bursdager, men også alle selskapene barna blir inviterte i. Selskap og gaver kan fort gjøre et solid innhogg i lommeboka, men Wenche har en positiv innstilling til det hele.
– Jeg synes det bare er koselig for ungene og det går greit fordi vi foreldre har blitt enige om å sette gavetak på 50 eller 100 kroner. I det siste har det begynt å bli mer populært med lekelandbursdager. Vi lot tiåringen få ha bursdagen sin i svømmehallen i fjor og vi har sagt at alle barna skal få ha bursdag borte én gang. Ellers har vi mulighet til å få bruke gapahuk og bålplass på skolen, det er gratis og et kjempefint sted for å feire bursdager.
– Etter at barna har fylt ti år, feirer vi ikke bursdag med hele klassen lengre. Da kan de heller få ta med en eller to venner på kino eller lignende. Hittil har vi ventet med bursdager til barna har begynt på skolen, men jeg ser at flere nå begynner å feire bursdager når barna er 3-4 år gamle.
– Man må sette grenser et sted, men det er litt vanskelig fordi man jo vil glede barna og la de få det samme som andre. Men vi ønsker heller å bruke penger på selve gaven og ikke på feiringen.
Lyette (44) er mor til 16 barn: - Å få et barn til er ikke uaktuelt
Uvanlig å ha så mange barn i Norge
Å ha så mange barn er forholdsvis uvanlig i Norge i dag. Ifølge SSB er gjennomsnittet i Norge 1,75 barn per familie (tall fra 2018) og cirka åtte at ti barnefamilier har ett eller to barn.
Syv av ti er kjernefamilier, det vil si familier hvor alle de hjemmeboende barna er parets felles barn.
Størrelsen på barnefamiliene varierer mellom ulike deler av landet; I Finnmark og Oslo finner man flest familier med bare ett barn, mens man i Sogn og Fjordane finner størst andel familier som har minst fire barn (nærmere fem prosent).
Det å få så mange barn med såpass kort mellomrom vekker så klart også oppsikt og Wenche forteller at ikke alle tilbakemeldingene fra omverdenen er like hyggelige.
– Jeg får ofte spørsmål om jeg har hørt om prevensjon og jeg føler noen ganger at jeg må stå til rette og forklare meg om ting som andre egentlig ikke har noe med.
– I ei lita bygd kan det også fort oppstå rare rykter. Vi har ei campingvogn stående utenfor huset og de to største hadde lyst til å ligge der ei natt i sommer. Denne historien ballet på seg som en snøball og da den kom tilbake til oss fikk vi høre at folk trodde barna våre lå der ute året rundt og at det var veldig synd på dem!
Møter mange fordommer
Wenche mener familier med mange barn dømmes lettere enn andre.
– Vi har liksom alle øyne på oss. Dersom et barn ikke oppfører seg, kan stempelet fort bli at det er fordi vi har så mange unger at vi ikke rekker å følge opp alle. Men barn er jo barn og alle er forskjellige. Men vi er vante til det og tar det ikke inn slik at det går ut over hverdagen vår.
– Det er jo klart vi får høre mye positivt også, mange skryter av oss og synes at vi er flinke fordi vi drar ut med alle. Men du husker dessverre de negative kommentarene best.
Det vanligste spørsmålet hun får, er hvordan hun i alle dager klarer å ha så mange unger.
– Et annet typisk spørsmål er hvordan vi gjør det i helgene når barna skal til fedrene sine. De fleste får bakoversveis når de får vite at det bare er en far, smiler hun.
Wenche forteller at de største barna kan bli litt flaue når familien reiser ut i samlet flokk, fordi de merker at folk hvisker og peker.
– Vi forsøker å lære barna at det bare er slik folk reagerer når de ser noe som er litt unormalt og at det som regel er glemt innen to minutter. Det at vi er mange stopper ikke oss fra å dra ut. Vi bor en halvtime fra Trondheim og reiser gjerne til forskjellige lekeplasser, lekeland eller Burger King.
Reiser gjerne på ferie med hele ungeflokken
Wenche og Per Andre er heller ikke redde for å ta med seg hele ungeflokken på ferie. I fjor sommer var de på en campingplass i Östersund i Sverige hvor de leide to hytter vegg i vegg.
Tidligere har de leid sommerhus i Danmark sammen med en annen storfamilie, her ble det både besøk på Legoland og Lalandia.
– Jeg tror vi alle setter våre egne begrensninger. Hvis du tror noe ikke vil fungere, så gjør det ikke det. Men hvis du planlegger og har en positiv holdning til ting, så går det alltid bra!
