KOM UT AV SKAPET SOM VOKSEN: – Jeg brukte to år på å manne meg opp, forteller fembarnsmamma Hege. FOTO: Privat
KOM UT AV SKAPET SOM VOKSEN: – Jeg brukte to år på å manne meg opp, forteller fembarnsmamma Hege. FOTO: PrivatVis mer

Pride

Fembarnsmoren Hege kom ut av skape: - Jeg var redd for at barna skulle bli ertet

- Det er viktig at også slike som meg blir mer synlige, sier fembarnsmoren som har startet blogg om hverdagen og livet som skeiv.

Juni er Pride-måneden og snart er det duket for Pride i Oslo, som er landets største feiring av skeiv kjærlighet og mangfold.

Pride i Oslo arrangeres fra 14. til 23. juni og i år er markeringen ekstra stor fordi det er 50 år siden det aller første arrangementet ble avholdt i New York.

Men trenger vi fortsatt denne markeringen her i Norge?

– Ja så absolutt, svarer fembarnsmamma Hege Hansen (40). – Pride er kjempeviktig! Det er tross alt ikke mer enn tre år siden Orlando-massakren og i noen land blir homofile fortsatt utsatt for tortur eller risikerer dødsstraff.

– Også her i Norge er det mange som sliter med å være homofile og vi så jo nylig det lesbiske paret i Sandnes som fikk ramponert leiligheten sin, sier hun.

LES OGSÅ: Cathrine og Trine om det å komme ut av skapet - på bygda

- Ikke alle har enhjørninger i hagen

Selv om hun i dag gleder seg til å delta i Pride, har hun ikke alltid hatt et like positivt forhold til markeringen.

Før hun stod frem som lesbisk syntes hun Pride var litt i overkant mye og klarte ikke helt å identifisere seg med de som deltok i Pridetoget.

Etter å ha snakket med mange mennesker i det skeive miljøet, har hun imidlertid innsett at det bildet hun hadde av den «typiske» Pride-deltakeren ikke stemte helt.

– Jeg snakket med en del seniorer i alderen 70 + fra foreningen Fri. Alle som en gikk i Pride, til og med han med rullator, ler hun.

– I Pridetoget drar de det kanskje litt langt, men de gjør det for å bli synlige og jeg synes det bare er bra at det brukes glitter og rosa fjærboaer for å få frem budskapet.

– Man trenger ikke gå i toget om man ikke føler seg komfortabel med det. Vi er alle forskjellige og nettopp derfor tenker jeg det er viktig at slike som meg også blir mer synlige. Vi må vise at vi kommer i alle mulige varianter og fasonger. Det finnes kjedelige folk blant oss også, ikke alle har enhjørninger i hagen, sier hun med et smil.

Startet blogg om livet som skeiv

For noen måneder siden startet hun Heges lille rom, en blogg hvor hun skriver om hverdagen og livet sitt som skeiv. Hun ønsker å ta opp alle de temaene hun selv savnet å lese om før hun som 35-åring stod frem som lesbisk.

– Jeg brukte to år på å manne meg opp og i denne prosessen googlet jeg masse for å finne historier om mennesker som har stått frem i voksen alder, uten særlig hell. Jeg synes derfor det er viktig at slike som meg blir mer synlig, sier hun.

– Selv innså jeg at jeg nok var lesbisk for mange år siden og var 19 år første gang jeg pratet med en venninne om det. Men på det tidspunktet hadde jeg allerede fått mitt første barn og det satte standarden for meg i forhold til hva som var det «riktige».

– Det er ikke slik at jeg har tenkt på dette 24 timer i døgnet i 35 år, jeg har hatt mine gode opplevelser og erfaringer. Men det presset seg mer og mer frem, helt til jeg skjønte at jeg ikke lengre kunne ha det slik. Det tok riktignok noen runder hos ulike psykologer før jeg godtok det selv.

GLEDER SEG TIL PRIDE: Men i starten var det vanskelig for Hege, som følte at hun ikke kunne identifisere seg med det hun så på som den «typiske» Pride-deltakeren. FOTO: Privat
GLEDER SEG TIL PRIDE: Men i starten var det vanskelig for Hege, som følte at hun ikke kunne identifisere seg med det hun så på som den «typiske» Pride-deltakeren. FOTO: Privat Vis mer

Grudde seg til å fortelle det til barna

Hege har fem sønner i alderen 9 til 23 år og hun forteller at hun gruet seg masse til å skulle informere dem om at hun er lesbisk. Til hennes store lettelse og glede ble nyheten tatt godt imot av den nærmeste familien og kanskje aller best hos barna.

– Det hjalp nok litt at min eldste sønn er homofil. Han stod frem da han var 16 år og på mange måter banet han nok veien for meg, da han har hatt guttekjærester og vært veldig åpen.

– Jeg var på forhånd redd for at barna skulle bli ertet, men vi har snakket mye om det i ettertid og ingen av dem har fortalt at de har hørt eller opplevd noe negativt. Selv har jeg derimot overhørt noen kommentarer fra andre foreldre som har vært bekymret for hvordan dette ville påvirke barna mine, da de antok at jeg kanskje bare gikk gjennom en fase.

Hege beskriver seg selv som en «late bloomer», en person som har blomstret i voksen alder. Hun forteller om de sterke følelsene hun fikk etter at hun kom ut av skapet og sammenligner det med å komme i puberteten på nytt.

– Plutselig kjente jeg på følelser som jeg ikke hadde kjent før, det var nesten euforisk. I starten var jeg også veldig lettet over å ha fortalt det til andre slik at jeg kunne leve det livet jeg ønsket.

– Med årene har jeg blitt mye tryggere i meg selv. Før gråt jeg aldri. Jeg var veldig opptatt av å være tilstede for alle andre, for å slippe å forholde meg til meg selv. Etterhvert som jeg ble kjent med meg selv på en helt annen måte, ble jeg plutselig litt sårbar. Jeg turte å kjenne på følelsene jeg hadde, sier hun.

Bør bli et naturlig tema i skolen

Hege er opptatt av at ulike legninger bør være en naturlig del av det barn lærer om sex og samliv på skolen og i barnehagen. Hun mener dette er viktig kunnskap for alle og spesielt de barna som er homofile selv eller som vokser opp i familier med to fedre eller to mødre.

– En gutt fortalte meg at han var 12 år gammel første gang han fikk høre på skolen at homofili var greit. Da hadde han allerede følt seg utenfor i flere år.

– Jeg tenker at det er bra at barn får lære om forhold med mennesker av samme kjønn før de forsøker å finne ut av ting på egenhånd. På nettet kan de fort kommer over pornosider som kan gi et urealistisk syn og som kan skremme barn og unge mer enn nødvendig.

Hun har også snakket med flere norske ungdommer som selv i dag ikke tør stå frem med legningen sin. Ikke fordi de tror familien ikke vil godta det, men fordi de tror familien bare tenker på det som sex – noe som er for flaut å bære.

– Det er nok det mange tenker om Pride også, som utad kan virke veldig seksualisert. Til og med jeg kjente litt på den før jeg stod frem og jeg har også gjort det i ettertid. Det er utrolig hvilke spørsmål av seksuell karakter man får fra andre, gjerne fra folk man ikke kjenner så godt.

– Homo er fortsatt et skjellsord for noen og det er mange negative holdninger, spesielt blant min generasjon og de som er eldre. En homofil gutt fortalte meg at han ønsket å gå i Pride men at han aldri kom til å gjøre det fordi faren hans hadde kalt en kjendis på tv for en «rumpepuler». Det viser hvor viktig det er at vi foreldre tenker over hva vi sier og hvilke holdninger vi har, sier hun.

Fortsatt vanskelig for mange skeive å leve åpent i Norge

Ingvild Endestad, leder i FRI Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold forteller at det vi kjenner som Pride i dag, egentlig startet med et opprør for 50 år siden på det skeive utestedet Stonewall in i New York.

– Etter gjentatte raider og trakassering fra politiet fikk gjestene nok og tok tilbake gjennom protester. Det markerer starten på den synlige delen av kampen for skeives rettigheter og det å kunne være stolt over den man er og mangfoldet som finnes i samfunnet vårt.

– I dag markeres Pride store deler av verden og stadig flere steder i Norge, oftest i slutten av juni da Stonewall-opprøret skjedde, forklarer hun.

Endestad understreker at Pride både er en fest og en protest. Hun sier det er viktig å feire de rettighetene som allerede er kjempet frem, samt fortsette å kjempe for likeverd, menneskerettigheter og mangfold.

– I Norge er det fortsatt mange som opplever at det å leve som åpen og skeiv er vanskelig, eller som ikke får støtte i familien eller lokalmiljøet. Dessverre er det også noen av oss som opplever hat for å være den vi er.

– Det er også mange steder i verden at det å markere Pride er farlig, eller til og med umulig, og at skeive har svært få rettigheter. Å markere Pride er også å stå sammen i solidaritet med alle som ikke har mulighet til å leve fritt og åpent, sier hun.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: