Foto: Shutterstock.com ©
Foto: Shutterstock.com © Vis mer

Ferietid og Sommerfødsel

Publisert

Hjemmejordmor Kristina forteller  fra sin praksis.

Det var bare måkene som var oppe og sang denne julimorgenen da fødetelefonen ringte. Jeg var en uke ut i ferien min og denne mamma`n var en uke over termindatoen sin. En glad og forventningsfull stemme i den andre enden av røret fortalte meg at hun trodde at det kanskje endelig var noe på gang – og det hadde hun selvfølgelig helt rett i.

Siden jeg befant meg på ferie i Sandefjord med familien, hadde vi blitt enige om at hun skulle ringe så fort hun merket at noe var på gang. Jeg ville bruke ca 2 timer på reiseveien, dette var parets tredje barn – men ingen av disse fødslene hadde vært noe ualminnelig raske. Hun syntes ikke det var nødvendig at jeg kjørte enda, men ville ringe så fort hun ønsket at jeg skulle sette meg i bilen. Det var søndag, og vi hadde planer om å reise til Østfold for å besøke familie som hadde fått valper – planene måtte forandres. Ute plasket regnet på vinduet – sommeren hadde ikke tenkt å komme i dag heller virket det som. Jeg sovnet igjen, og våknet to timer senere av at telefonen ringte igjen – det var fødsel på gang, og det virket som om dette ville gå raskt fremover.

Heldigvis for meg var det ferietid og mindre biler på veien enn vanlig, knappe to timer etter at telefonen ringte var jeg fremme i fødehuset. Jeg parkerte på borettslagets parkeringsplass og hastet innover med vesker og fødebag. Regnet hadde gitt seg og sola tittet frem, og lekeplassen var allerede okkupert av morgenraske barn og foreldre med kaffekopper. De kastet nysgjerrige blikk på meg der jeg hastet forbi. Fødehuset stod der, helt likt som når jeg hadde vært der på hjemmebesøk, men denne dagen visste jeg at det var store ting på gang der inne.

LES OGSÅ: Jordmor på to hjul. Da jordmor Kristina ikke rakk frem... 

Jeg listet meg inn døren, tok av skoene og fulgte lyden til soverommet der lydene kom fra. Tung pust, lav prat – allerede to rier siden jeg hadde kommet inn døren nede – det nærmet seg fødsel med stormskritt her! Store varme klemmer, så kom en ri til – jeg pakket så stille jeg kunne frem tingene mine og fant frem det vi ville få behov for. Et lite rom med en stor dobbeltseng, ikke store plassen å bevege seg på, men det er jeg vant til – her hadde hun det bra og følte seg rolig. De fleste planlegger ofte på forhånd hvor de har tenkt til å føde, men de fleste ender opp på det minste rommet i hele huset. Der de føler seg omsluttet, der det er minst mulig forstyrrelser og lys og der de føler seg trygge.

Mor sitter på sengekanten og puster seg flott mellom riene, kroppen er tung og riene er sterke. Det presser nedover og mor reiser seg opp. Lener seg over kommoden. Far masserer og hvisker oppmuntrende ord. Tidligere har de født på fødeavdeling på sykehuset og på ABC. Dette er noe nytt. Da hun fortalte han at hun ønsket å føde deres tredje barn hjemme, var han først litt skeptisk – men det var hun som skulle føde, og hun som kjente på kroppen hvor det var best for henne å føde.

Det er rolig i rommet mellom riene. Vi veksler blikk – alt går fint. Barnet er godt nede i bekkenet, og en stor vannblære fra fostersekken ligger foran barnets hode. Det går noen rier uten skikkelig trykketrang, og vi blir derfor enige om at jeg skal pirke hull på vannblæren så hodet kommer litt lengre ned og trykketrangen blir sterkere. Det er barnebek i fostervannet, men barnets hjerteslag er fine, riene gode og det er bare snakk om minutter før det er ute. Jeg tar et jordmorsug ut av bagen min, så jeg har mulighet for å fjerne fostervann fra barnets luftveier om det er behov for det.

Mor sitter på huk, lener seg tilbake på far som sitter på en stol bak henne og holder henne oppe. Hun trykker igjen, og der på gulvet ved siden av dobbeltsengen – en halv time etter at jeg gikk inn døra ned – kommer et barn til verden! Mor løfter barnet sitt opp, og sammen kan de for første gang beundre den lille – det er en jente! Gjett om de to storebrødrene kommer til å bli stolte når de kommer hjem fra naboen!

I det lille soverommet der mor har gjort en fantastisk fødejobb, er det hellig tid. Jeg rydder rundt oss, sjekker at det ikke er noe jeg må sy – og så får alle tre legge seg godt til rette i dobbelsengen. Den lille nydelige rosa jenta får legge seg inntil en mamma av gull og får lete seg frem til brystet. Her har vi all verdens beste tid. Jeg trekker meg tilbake for å rydde ferdig og fylle ut papirer. Klokken er fremdeles bare tidlig på formiddagen, og jeg tar en telefon hjem – vi trenger ikke forandre på planene, jeg rekker både fødsel og tur. Så er alle fornøyde! Jordmor pakker sammen etter et par timer, og forlater de lykkeligste foreldre og en heldig nyfødt jente - som har en mamma som visste hva hun trengte når hun skulle føde, og en pappa som forstod mamma.

Mitt jordmorhjerte er varmt, ikke av for mye sommersol – men av en flott fødsel. Nå har jeg faktisk vaktfri i 9 dager, og reiser med familien på sol og varme tur til Portugal. For å lade opp til høst og mange fødsler.
Fortsatt god sommer!

LES OGSÅ: 11 drømmefødsler


Skrevet av jordmor Kristina Jacobsen  http://www.hjemmefodsel.no 

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer