ASSISTERT BEFRUKTNING: Katinka fikk datteren (1) i mai 2015 ved hjelp av assistert befruktning.  Foto: Privat
ASSISTERT BEFRUKTNING: Katinka fikk datteren (1) i mai 2015 ved hjelp av assistert befruktning. Foto: Privat
Assistert Befruktning

Fikk datteren ved hjelp av assistert befruktning – nå venter hun tvillinger

Katinka (39) har vært gjennom mange forsøk, og har brukt over 300 000 kroner på babydrømmen. Hun mener at frivillige enslige mødre bør få rett til assistert befruktning i Norge.

De fleste av oss går med en drøm om å få barn. Noen får ønsket oppfylt etter få forsøk, mens andre par trenger hjelp i form av assistert befruktning. Men hva med single kvinner som ikke har funnet drømmemannen, og ikke har tid til å vente lenger fordi den biologiske klokken tikker?

Katinka Thors var en av disse. Hun var 33 år og singel, og ville ikke lenger vente på en mann. Etter en fertilitetsutredning som viste at alt så bra ut, valgte hun å starte prosessen.

– Etter syv insemineringer var jeg fremdeles ikke gravid, og jeg stusset over om noe kunne være galt. Jeg trodde at jeg kanskje hadde endometriose, og selv om legene ikke kunne bekrefte mistanken 100 prosent, var de temmelig sikre på at jeg hadde det.

LES OGSÅ: Slik er IVF behandling i Norge

Ble gravid etter mange forsøk

IVF ble dermed neste steg på veien, og Katinka forberedte seg ved å gjøre flere undersøkelse og spare penger. I mellomtiden møtte hun en mann, og baby-prosessen ble satt på vent. Da Katinka ble 36 år tok forholdet slutt, og hun bestemte seg for å gå videre med forsøkene.

– Etter et mislykket forsøk ved en klinikk i København, byttet jeg til en klinikk i Århus hvor jeg betalte for tre forsøk. Jeg ble ikke gravid på første eller andre forsøk, men fikk mange fine embryoer til overs som ble lagt på frys til senere – jeg har alltid ønsket meg mer enn ett barn.

På tredje og siste forsøk ble Katinka endelig gravid, men hun klarte ikke å forstå det. Hun var redd for at hun ikke hadde nådd målet – det er jo alltid usikkerhet knyttet til starten av svangerskapet.

– Alle var så glade på mine vegne, mens jeg bare var bekymret og ikke klarte å tro det. Jeg fikk så dårlig samvittighet og gikk helt i kjelleren.

LES OGSÅ: Så store er sjansene for å bli gravid ved assistert befruktning

Elsker tilværelsen som alenemor

Til tross for bekymringer og mye plager på grunn av kvalme, fortsatte svangerskapet som normalt, og datteren ble født dagen etter Katinkas 38-årsdag, mars 2015. 

– Det er fantastisk å være alenemor, til tross for at det er slitsomt og hektisk. Men det tror jeg det er for alle småbarnsmødre. Det er klart at jeg skulle ønske at jeg hadde noen å dele livet med, men det håper jeg kan komme. Uansett har jeg det veldig bra, og får god støtte fra foreldre og søsken.

Da datteren ble ett år, bestemte Katinka seg for å starte med søskenforsøk. Først en inseminering, og deretter to fryseforsøk. Hun ble gravid på andre fryseforsøk, og det viser seg at datteren ikke bare skal få ett søsken, men to.

– Det var helt klart et sjokk. Men jeg er optimist og tenker at jeg har litt erfaring fra barseltid nå, som skal komme godt med. Jeg vet jo hvor slitsomt det vil bli – jeg kommer til å bli dødssliten. Men det er bare en jobb jeg må gjøre før det blir bedre etter hvert, det blir jo fantastisk når de blir større!

LES OGSÅ: Prøverør: Mange forsøk har sin pris

Kun par kan få assistert befruktning i Norge

Enslige kvinner kan ikke få assistert befruktning i Norge – de fleste velger dermed å reise utenlands, hovedsakelig til Danmark.

– I overkant av 2000 barn fødes årlig etter behandling med assistert befruktning – dette utgjør mellom tre og fire prosent av alle barn som fødes i Norge, sier Kristin Halvorsen, som er leder i Bioteknologirådet.

Flertallet i Bioteknologirådet ønsker ikke å åpne for at enslige skal få tilbud om assistert befruktning. Både heterofile og lesbiske par kan få dette tilbudet, da det er to voksne personer som har ansvaret for barnet livet ut.

– Dersom enslige skal få rett til assistert befruktning vil det bety at barna er i en mer sårbar situasjon dersom noe skulle skje med en av foreldrene, ved sykdom, ulykke eller lignende. Ved at man er to, er det derfor redusert risiko knyttet til at noe kan skje med foreldrene, noe som sikrer en trygg oppvekst, sier Halvorsen.

– Jeg klarer ikke helt å forstå argumentasjonen. På den ene siden er vi, ifølge norske lover, gode nok som foreldre til adopterte barn, og vi kan være gode fosterforeldre. Det sier seg selv at et adoptivbarn kommer med bagasje på et eller annet vis, i motsetning til et barn som er født av enslig mor og ikke har mistet familien sin. De trygge omsorgspersonene har vært der fra starten av, sier Katinka.

Bekymret seg mye for økonomien

Totalt har Katinka brukt over 300 000 kroner på alle forsøkene på å bli gravid. Gjennom hele prosessen har bekymringene for økonomien vært det tøffeste.

– Det vanskeligste med å prøve å bli gravid på denne måten er at man i utgangspunktet ikke har krav på noe hjelp i Norge. Vi må dekke alt privat – både fertilitetsutredning og alle nødvendige legebesøk. Vi er overlatt til private aktører som tjener store penger på vår barnedrøm, sier Katinka.

Katinka bekymret seg over alle pengene som fløy ut av vinduet – hun visste jo aldri om hun kom til å få igjen for strevet. 

– Det har jo heldigvis gått bra, men underveis vet man aldri hva det ender med, og det er en forferdelig følelse. Men for hvert mislykkede forsøk ble jeg flinkere til å takle det – jeg var alltid så fokusert på målet, og har nok lært meg noen strategier underveis.

LES OGSÅ: Jeanette (31) er ufrivillig barnløs: - Det er et ubeskrivelig savn

Ser frem til familieforøkelsen

Katinka er leder i FEMA (Frivillig Enslige Mødre ved Assistert befruktning). Mange som er i prøveprosessen føler seg alene, derfor har det blitt opprettet hemmelige grupper på Facebook, slik at  de som prøver har et nettverk å henvende seg til.

– Per nå er vi cirka 50 aktive prøvere, og nærmere 80 medlemmer totalt fordelt på flere små grupper. Det er godt å ha et fellesskap av likesinnede, som har akkurat de samme utfordringene. Vi støtter hverandre i tykt og tynt, og håper så inderlig at alle får oppleve den store drømmen.

Katinka har termin i mai, da skal datteren få to brødre. Hun tror det blir slitsomt og hektisk, og veldig gøy og fantastisk. 

– De aller beste følelsene hånd i hånd, med både bekymringer og slit. Jeg bruker ikke mye tid på å tenke på hvordan fremtiden blir. Jeg skal prøve å nyte her og nå. Det tror jeg er viktig når man har små barn, de blir store tidsnok.

Til forsiden