Hele svangerskapet hadde forløpt smertefritt. Og jeg tenkte hele tiden på hvor heldig jeg var. Siden jeg av og til er litt pessimistisk tenkte jeg hvordan blir da min fødsel, noe negativt skjer vel meg også. Jeg hadde aldri drømt at det skulle gå slik det gjorde

Svangerskapsforgiftning med høyt blodtrykk 

Ved termin hadde jeg alle symptomene på svangerskapsforgiftning, men enda litt for lavt blodtrykk til at noe skulle gjøres. Jeg fikk bare beskjed om å ta en ekstra undersøkelse hos jordmor om to dager. På undersøkelsen var blodtrykket høyere, jordmor ble da litt usikker på hva hun skulle gjøre så hun ringte til sykehuset for å rådføre seg. Ettersom jeg hadde hatt en del kynnere de siste døgnene regnet de med at fødselen ville sette i gang i løpet av kort tid, så jeg ble ikke sendt inn til sykehuset. Men jeg fikk en time på sykehusets poliklinikk om 4 dager hvis ikke fødselen hadde komt i gang innen da.

Om kvelden to dager før jeg hadde timen på sykehuset ble jeg svimmel og litt uvel. Jeg ringte da fødeavdelingen bare for å forhøre meg om at alt var bra, men da sa de at jeg skulle komme inn så de kunne få undersøke meg. Da jeg kom inn så alt bra ut. Men at de ville sette fødselen i gang morningen etter siden jeg var gått over termin.

Fødselen ble satt i gang 

Klokken 9 neste morning satte de inn en modningspille. Da skulle jeg vente i 6 timer til neste skulle settes inn. Jeg begynte smått om senn å få små rier. Ellers i god form. Klokken 15.00 kom de å satte den andre modningspillen. Alt så helt greit ut. Begynte å kjenne riene bedre, men det var lenge mellom hver og jeg hadde fått beskjed om at det kunne ta to til tre dager før alt var over. En time senere gikk jeg på toalettet, da begynt jeg å blø litt. Jeg tilkallet jordmor og hun hjalp meg i seng igjen. Så kom en lege å stakk hull på vannet og satte en elektrode på hodet til barnet, for å kunne følge med hjertelyden. Jeg mistet da en del blod, men ellers så alt helt normalt ut. Riene var nå nokså tette og det gjorde også mye vondere.

Tette rier 

Det var nå tre cm åpning så da kjørte de meg inn på en fødestue. Riene jobbet jeg meg bra gjennom sa jordmor. Det var ikke mange sekundene mellom hver ri, så jeg fikk aldri helt tatt meg sammen igjen før neste var der. Da det var 5 cm åpning spurte jeg om jeg kunne få smertestillende. Da fikk jeg lystgass etter eget ønske og så skulle vi bare vente på anestesilegene for at de skulle sette epidural. De var nemlig alle sammen i operasjon, så det kunne ta litt tid. Så spurte jeg om å få akkupukturnåler, jeg visste at flere jordmødre kunne sette slike. Men det var kun en på jobb den kvelden som hadde utdanning til det og hun var opptatt akkurat da, så vi måtte vente på henne også.

Kom til verden med sugekopp 

Etter en time eller to fant jordmor ut at det var 7 cm åpning så da var det ikke vits i å sette epidural. Da ville det hele være over før epiduralen ville virke. Så da ordnet de i stand til sluttspurten i stedet. Etter en ny time fant jordmor ut at det ikke var mer enn 5 cm åpning, hun hadde målt helt feil forrige gang. Så da kunne jeg få epidural allikevel. Anestesilegene var fortsatt i operasjon så vi måtte vente på ny. Men da kom jordmoren som kunne sette akupunkturnåler, så jeg fikk 4 nåler. De gjorde underverker. Etter ca en liten time var det plutselig 8 cm åpning. Da kom anestesilegene, men da var det ikke nødvendig med epidural igjen. Så da var det tid for sluttspurten.

Mot slutten stod babyen og stanget og ikke klarte å komme seg ut, fikk for lite surstoff og hjertelyden ble svakere, så de var nødt å ta den med vakuum, sugekopp. Da måtte de klippe en god del. Det var en lege som dro vidunderet ut til verden kl.21.05. Så måtte de løpe i full fart og legge ham i kuvøse, de måtte varme han opp litt. Han ble heldigvis ikke liggende lenge der. Så var det tid for sying.

Fikk rykninger 

Etterpå var jeg det man kaller totalt mørbanket, noe som de fleste selvfølgelig er. Men jeg klarte ikke å dusje etter 2-3 timers overvåking. Prøvde å gå på do, men klarte ikke tisse en dråpe. Jeg ble så liggende i sengen en god stund med katar. Plutselig fikk jeg noen vemmelige rykninger i hodet, ca 5 stykker. Samboeren min ropte så på hjelp, da kom det inn 4-5 personer i en fei, de fant frem drypp, medisin som de skulle gi meg hvis noe mer hendte. Men det ble med de rykningene og jeg fikk ingen medisin. Jeg lå til sammen ca 7 timer nede på fødestuen til observasjon. Fikk kun en dråpe vann en gang i blant, fordi mat eller mye væske kunne gi meg flere slike rykninger. Klokken 04.30 ble jeg kjørt opp på en spesial barselavdeling, for dem som har hatt en litt uvanlig og tøff fødsel. Der fikk også min samboer sove over på samme rom.

Plutselig ble alt svart 

Historien min slutter nemlig ikke her. Det er nå det verste kommer, i hvert fall det mest skremmende. Men heldigvis har det ikke noe med gutten vår å gjøre. Han var i fin form.

Klokken 07.30 kom de inn med gutten min for det var tid for amming. De tok først blodtrykket og det var normalt. Så lå jeg og ammet og pratet med samboeren min. Plutselig husker ikke jeg mer. Over en time er borte fra min hukommelse. Da havnet jeg i såkalte svangerskapsforgiftningskramper, hele kroppen min ristet og det frådet hvitt skum fra munnen. Heldigvis var samboeren min der. Han ropte høyt om hjelp, mens han holdt meg og babyen vår så vi ikke skulle falle ned på gulvet. Det kom 4-5 sykehuspersonell på rekordtid. De fikk meg ned på intensivavdelig. Der de gav meg sterk medisin. Da jeg våknet stod det cirka 5 stykker å så på meg. Jeg skjønte ingenting. Så fortalte de at jeg var gått i kramper grunnet svangeskapsforgiftning, såkalt eklampsi. Noe som er høyst uvanlig. Men at det nå var stabilisert seg. Jeg hadde ledninger overalt. Og blodtrykk og mye annet ble målt på en skjerm kontinuerlig.

Vi var heldige 

Så da måtte jeg være der et døgn til konstant overvåkning. Samboeren min fikk seg litt av et sjokk av hendelsen, men han fikk pratet med leger og andre om det. Noe som jeg også fikk senere. Etter det døgnet kom jeg opp på spesial barselavdelingen igjen. Der ble jeg i en uke. Kom meg litt etter litt som alle andre. Bortsett fra at det gikk 4 dager før jeg klarte å dusje etter fødselen.

Det endte bra. Vi har verdens vakreste og beste gutt. Vi har aldri hatt det bedre. Og nå som vi har fått det hele på avstand så går det nok ikke mange år til neste mann kommer.

Les en annen historie om eklampsi: Nær døden