Vi har prøvd å få barn i tre år. Stian som jeg er gift med han har ikke barn, jeg har to barn fra tidligere forhold. To, en gutt og ei jente. Så når vi bestemte oss for å få barn sammen, tenkte vi at det ikke ville bli noe problem. Men det var det. Etter å ha prøvd et år på egen hånd, og rett før vi skulle på time til fertilitets klinikk sør, hadde vi en mistanke at det var noe på gang.
Jeg tok en test og den var positiv. Skår i gleden var at jeg hadde litt blødninger, så etter noen prøver hos legen pga måle HCG i blodet, fant vi ut at vi hadde mistet den. Etter en time da hos F K. ble vi enig om at jeg skulle ta en kikkhulls operasjon for å spyle egglederne mine. Det de fant ut da, var at fosteret vi mistet noen uker tidligere var på utsiden, egglederen var på vei å sprekke så de måtte fjerne halve. Dette var trist, for nå hadde vi enda mindres sjanse for å bli gravide...
Så skulle vi ta et prøverørs forsøk. Det gikk ikke den gangen, var da meninga å gjøre et nytt forsøk bare 1 mnd etterpå. Dette var i mars 2006, men jeg følte meg ikke klar, hadde en del vondt i magen. Var på en del undersøkelser men de klarte ikke å se hva det kunne være. Til slutt da sendte de meg på en ny kikkhull operasjon. Dette er da i mai 2006. Da fjernet de begge egglederne mine. De fant også ut jeg hadde endometriose. Så det var derfor jeg hadde vondt, dette klarer de ikke å se på ultralyd.
I august 2006 begynte vi på et nytt prøverørsforsøk og satte inn to egg, denne gangen gikk det bra. Vi er nå snart 11 uker på vei og skal ha baby den 19. mai. Det er kun et barn, ikke tvillinger, noe vi tenkte mye på. Så etter tre år med opp og ned turer klarte vi det!
Hilsen Microbebis
