Fødselsdepresjon

Flere fødselsdeprimerte under corona-pandemien: - Mange har vært for mye alene

– Særlig førstegangsfødende har opplevd det som dramatisk å ligge alene på rommet, sier forsker. Mange har heller ikke kunnet søke støtte hos besteforeldre.

PSYKISK TØFT UNDER KORONAPANDEMIEN: Nye tall tyder på at koronapandemien har ført til flere fødselsdepresjoner. FOTO: NTB Scanpix
PSYKISK TØFT UNDER KORONAPANDEMIEN: Nye tall tyder på at koronapandemien har ført til flere fødselsdepresjoner. FOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Koronapandemien har hatt innvirkning på de fleste av oss og for mange har den også hatt en betydning for den mentale helsen.

Nå viser nye tall fra Helsedirektoratet, som NRK har fått innsyn i, at pandemien kan ha ført til en økning i antall fødselsdepresjon-diagnoser.

I mars og april ble 75 prosent flere diagnostisert med fødselsdepresjon i spesialisthelsetjenesten, sammenlignet med året før. I primærhelsetjenesten fikk 20 prosent flere en diagnose for depresjon eller angst, og en svangerskapsrelatert diagnose.

Stemmer med studier fra utlandet

Idun Røseth er førsteamanuensis ved Universitetet i Sør-Øst Norge og psykologspesialist ved sped- og småbarnsteamet ved Sykehuset Telemark.

Hun har blant annet forsket på fødselsdepresjon og forteller at de norske tallene samsvarer med studier foretatt i land som Italia, Kina, Japan, England og Canada.

Alle rapporterer om en betydelig økning av symptomer på angst og depresjon hos gravide og nybakte mødre under koronapandemien.

– Vi vet at psykososiale faktorer er viktige for å kunne forstå utviklingen av en depresjon. En verdensomspennende pandemi der sosial isolering er viktigste virkemiddel for å forhindre smittespredning, reduserer den sosiale støtten som sårbare gravide og mødre trenger.

– Sosial isolasjon vet vi er en risikofaktor for å utvikle psykiske vansker, sier hun.

For mye alene den første tiden

1. mars, like før koronapandemien førte til nedstigningen av Norge, opprettet Stine Sofies Stiftelse sammen med Mental Helse Hjelpetelefonen, en egen landsdekkende supporttelefon og -chat for vordende og nybakte foreldre.

Siden oppstart har Foreldresupport hatt rundt 4000 henvendelser på telefon og chat, og cirka 12 prosent av de registrerte samtalene dreier seg om temaet fødselsdepresjon.

Ifølge prosjektleder Sigrid Øyen Mull er det ingen tvil om at koronapandemien har vært en ekstra belastning for nybakte foreldre.

For mange starter det allerede ved fødselen. Mange har følt seg, og har faktisk også vært, for mye alene den første tiden.

– Særlig førstegangsfødende har opplevd det som dramatisk å ligge alene på rommet uten at de vet hvordan dette skal føles eller hva de kan forvente. Når så jordmor eller sykepleier titter inn og spør om det går bra, har flere fortalt til oss at de har tenkt at de ikke visste men at de allikevel har svart ja. Flere ble utskrevet kort tid etter fødsel uten å være klare for det, hverken fysisk eller psykisk, sier hun.

– Det har også vært en ekstra belastning for far som har måttet vente hjemme eller på utsiden med beskjed om at han kontaktes når man går over i aktiv fødsel. Opplevelsen av å ikke vite, ikke ha kontroll og frykten for å ikke rekke frem i tide, har for mange vært med på å gjøre fødselsopplevelsen tung å bære.

STOR PÅGANG: Den nye hjelpetelefonen Foreldresupport ble lansert like før nedstengningen av Norge og har ifølge prosjektleder Sigrid Øyen Mull fått mange henvendelser fra nybakte foreldre som sliter ekstra på grunn av pandemien. FOTO: Foreldresupport
STOR PÅGANG: Den nye hjelpetelefonen Foreldresupport ble lansert like før nedstengningen av Norge og har ifølge prosjektleder Sigrid Øyen Mull fått mange henvendelser fra nybakte foreldre som sliter ekstra på grunn av pandemien. FOTO: Foreldresupport Vis mer

På grunn av anbefalingen om å unngå kontakt med eldre mennesker, kunne mange ikke be om avlastning fra egne foreldre. De ble derfor stående alene med nattevåk og andre krevende situasjoner.

– Det er slett ikke sikkert alle ville bedt om hjelp, men det å vite at man ikke har muligheten, gjorde nok at flere opplevde det som mer krevende.

– Ofte kan bare det å vite at du har en «plan b» være nok til at man slapper litt mer av, på samme måte som det å vite at du ikke har det kan bidra til å øke stresset, sier hun.

Stengte helsestasjoner og avlyste barselgrupper

Det er ikke uvanlig å føle seg ensom i foreldrepermisjonen. Dette har nok ikke blitt et mindre problem under pandemien, da aktiviteter vi vanligvis forbinder med en fin foreldrepermisjon har vært delvis utilgjengelig.

Mange nybakte foreldre ser frem til å være med i barselgrupper eller til å delta på ulike aktiviteter med babyen, men dette har vært vanskelig og ført til en stor nedtur for mange.

– Dersom barseltiden man hadde gledet seg veldig til ikke ble som forventet, blir det fort en belastning og særlig om man ikke får prate om det, sier Mull.

– Flere steder i landet var også helsestasjonene stengt over mange uker, slik at man heller ikke kunne få hjelp derfra om situasjonen ble utfordrende. Hjemmebesøket fra jordmor uteble også. Andre hjelpeinstanser var heller ikke tilgjengelige eller hadde svært begrenset tilgjengelighet.

Foreldresupport-telefonen har også fått henvendelser fra nybakte mødre som var innlagt på psykiatriske avdelinger allerede før fødsel med depresjoner, og som av koronahensyn ikke fikk dra tilbake til avdelingen igjen etter fødsel. Disse måtte klare seg med oppfølging via telefon og teams.

– I tillegg til alt det følelsesmessige virvaret og de krevende situasjonene, ble også mange utfordret ekstra ved at barnehager og skoler stengte. Dette førte til at foreldre ikke kunne benytte muligheten til å slappe av på dagtid mens den nyfødte sov, fordi de hadde søsken hjemme som måtte passes på og følges opp, sier Mull.

Mange har hatt økonomiske bekymringer

På toppen av alt dette har også mange småbarnsforeldre hatt ekstra bekymringer knyttet til jobb, permitteringer og familiens økonomi.

– Økonomiske bekymringer kan fort føre til høyere stressnivå og høyere konfliktnivå i hjemmet, noe vi også merket på de mange henvendelsene vi fikk som dreide seg om psykisk og fysisk vold i hjemmet, sier Mull.

– Ikke alle har store hus hvor man kan velge å fjerne seg fysisk fra krevende situasjoner. Bor man i en liten leilighet hvor man går oppå hverandre døgnet rundt, med store bekymringer og lite søvn, vil selv de mest solide forhold settes på prøve etter noen uker.

Bør tilstrebe vanlig drift ved en ny bølge

Pandemien har hos mange også ført til økt bekymring i forhold til mulig smitte og sykdom, både hos seg selv, barnet og familiemedlemmer som er i risiko.

– Selv det å gå i butikken ble plutselig ensbetydende med å utsette seg selv og andre for risiko. Graviditet og barselperioden er i utgangspunktet en sårbar periode der mange opplever økt grad av bekymringer og engstelse, sier psykolog Idun Røseth.

– Det er sannsynlig at pandemien har ført til en økt opplevelse av at verden er et farlig sted, og til utvikling av symptomer på angst og depresjon, spesielt for de sårbare kvinnene.

Hun mener det er essensielt at vi har et godt helsetilbud for gravide, fødende og nybakte foreldre, også under en verdensomspennende pandemi.

Ved en mulig ny oppblomstring, mener hun derfor at det bør gjøres grundige risikovurderinger før man igjen endrer eller reduserer tilbudet.

– Vi opplevde en kraftig svekkelse og reduksjon i helsetilbudet etter korona-nedstengingen mars, nettopp når behovet for oppfølging og samtaler var ekstra stort.

– Vanlig åpen drift bør tilstrebes så lenge det er forsvarlig. Fysiske konsultasjoner vil ofte være den beste formen for oppfølging, men hvis dette i perioder innebærer for stor smitterisiko, bør helsepersonell være fleksible i forhold til andre mulige løsninger. Samtaler med gravide og nybakte mødre kan for eksempel gjøres via videobaserte løsninger.

VIKTIG TILBUD: Dersom det skulle komme en ny stor smittebølge, håper psykolog Idun Røseth at man klarer å holde helsetilbudet for gravide og nybakte foreldre åpent. FOTO: Privat
VIKTIG TILBUD: Dersom det skulle komme en ny stor smittebølge, håper psykolog Idun Røseth at man klarer å holde helsetilbudet for gravide og nybakte foreldre åpent. FOTO: Privat Vis mer

Hun legger til at det også er viktig at gravide og nybakte mødre får hyppig informasjon om tjenestetilbudet under den pågående pandemien.

– Når vi vet at pandemien medfører en rekke risikofaktorer for utvikling av psykiske lidelser hos gravide og nybakte mødre, er det viktig at helsearbeiderne har en helhetlig tilnærming, er oppsøkende og tilbyr hyppig kontakt. Det er spesielt de sårbare mødrene som kan streve med å hevde egne behov, vi helsearbeidere må være ekstra oppmerksomme på.

Kommende mødre kan selv forebygge psykiske vansker ved å etablere og opprettholde sosiale relasjoner og støtte rundt seg. Kunnskap om smitterisiko og gode tiltak kan bidra til å dempe engstelse og gi løsninger for hvordan man til tross for pandemien kan ha et sosialt liv og få tilstrekkelig støtte.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer