UNGDOMS BRUK AV SMERTESTILLENDE: Enkelte ungdommer bruker smertestillende medisiner for å forebygge situasjoner de opplever kan bli stressende. FOTO: NTB Scanpix
UNGDOMS BRUK AV SMERTESTILLENDE: Enkelte ungdommer bruker smertestillende medisiner for å forebygge situasjoner de opplever kan bli stressende. FOTO: NTB Scanpix
Ungdom smertestillende:

Flere ungdommer tar smertestillende før stressende situasjoner

- Ei jente fortalte at hun følte seg mer selvsikker, morsom og levende blant venner når hun tok en smertestillende tablett.

– Min hovedbekymring er at en ungdom begynner å tro at han eller hun lykkes på grunn av inntak av smertestillende tabletter, sier forsker Siv Skarstein ved OsloMet til KK.

Tidligere i år tok hun doktorgraden på ungdoms bruk av reseptfrie smertestillende medisiner.

Bruken av reseptfrie smertestillende medisiner økte ifølge Skarstein kraftig etter at det ble åpnet for salg av disse medikamentene i ordinære dagligvarebutikker og på bensinstasjoner. De siste seks årene har det skjedd en utflating av salget, men samtidig har det vært en økning av reseptbelagte smertestillende medisiner.

I 2015 gjennomførte også Apotekforeningen en undersøkelse om bruk av paracetamol blant ungdom. Her kom det frem at en av tre jenter i alderen 15-24 år har brukt paracetamol den siste uken og at like mange alltid har en pakke smertestillende i vesken.

Hemmes av vedvarende smerter

Mange av ungdommene Skarstein har intervjuet i forbindelse med forskningen forteller at de er plaget og hemmet av smerter. Hodepine, muskel- skjelettsmerter og magesmerter ble oppgitt som hyppige årsaker. Mange har kombinasjoner av disse og sier at de plages daglig.

20 prosent oppgir at de har vedvarende smerte, det vil si smerte som varer i mer enn tre måneder uten en konkret diagnose.

– Smertene kan ha sammenheng med krav om å prestere, det er for eksempel ikke uvanlig med magesmerter, samt smerter i bryst- og hjerteregionen i forbindelse med eksamen og tester. Smerter i rygg, føtter, ankler og nakke synes å komme i forbindelse med opplevde krav om høye prestasjoner relatert til idrett.

– Hyppigst og mest plagsom synes hodepine å være. Ungdommen forteller at hodepine hemmer dem i skolearbeid og samvær med venner, sier Skarstein.

ADVARER MOT UHENSIKTSMESSIG BRUK: - Det å ta smertestillende medisiner over tid uten å ha en klar årsak, et mål og tidsbegrensing på behandlingen, er et tegn på en uhensiktsmessig bruk, sier Siv Skarstein. Foto: Sonja Balci ved Oslo Metropolitan University - OsloMet
ADVARER MOT UHENSIKTSMESSIG BRUK: - Det å ta smertestillende medisiner over tid uten å ha en klar årsak, et mål og tidsbegrensing på behandlingen, er et tegn på en uhensiktsmessig bruk, sier Siv Skarstein. Foto: Sonja Balci ved Oslo Metropolitan University - OsloMet Vis mer

Løser vanlige problemer med piller

Men flere av ungdommene oppgir at de også tar smertestillende mot normale reaksjoner som man vanligvis ikke tar medisiner for. For mange har det blitt vanlig å løse dagliglivets plager med piller.

– Flere jeg snakket med tok smertestillende før situasjoner de opplevde kunne bli stressende, for eksempel eksamen og samvær med venner. Ei jente fortalte at hun følte seg mer selvsikker, morsom og levende blant venner når hun tok en smertestillende tablett. Hun sa også at hvis de var mange på et lite rom kunne hun få vondt i hodet fordi det ble tungt å puste.

– Det er bekymringsfullt når troen på at dagliglivets normale aktiviteter og krav mestres på grunn av smertestillende tabletter, ikke i kraft av den du er, sier Skarstein.

LES OGSÅ: - Mange ungdommer har ikke med seg matpakke på skolen, spiser ikke frokost og lever på Pepsi Max

Vil ikke føre til betydelige fysiske skader

Overlege Sigurd Hortemo, medisinsk rådgiver hos Statens Legemiddelverk, kjenner godt til Skarsteins forskning som han synes har mange interessante funn.

Men han sier at denne typen bruk av reseptfrie smertestillende antageligvis ikke vil føre til fysiske skader av betydning, hverken på kort sikt eller senere i livet.

– Men det er ikke lurt å venne seg til å ta en pille hver gang noe er vondt eller vanskelig. Livet er fullt av små plager, så det å gripe til medisiner hver gang dette dukker opp, er en dårlig idé, sier han til KK.

IKKE DIREKTE FARLIG: Å ta smertestillende daglig mot stress er ifølge overlege Sigurd Hortemo en dårlig idé, men medisinsk sett ikke direkte farlig. Høye enkeltdoser kan imidlertid gi alvorlig leverskade. Foto: Statens Legemiddelverk
IKKE DIREKTE FARLIG: Å ta smertestillende daglig mot stress er ifølge overlege Sigurd Hortemo en dårlig idé, men medisinsk sett ikke direkte farlig. Høye enkeltdoser kan imidlertid gi alvorlig leverskade. Foto: Statens Legemiddelverk Vis mer

I 2017 kunne Giftinformasjonen melde om en økning i antall henvendelser knyttet til inntak av paracetamol blant jenter i alderen 15-19 år.

I Sverige har man sett samme tendens og der har man valgt å fjerne tabletter med paracetamol fra dagligvarehandelen, da myndighetene fryktet at økt tilgjengelighet kunne bidra til økt forgiftningsfare.

I Norge har man konkludert med at salg av paracetamol i butikk ikke øker risikoen for alvorlige forgiftninger.

– Vi mener det er bra å ha slike midler tilgjengelig når man er forkjølet eller har fått en liten skade. Men dette er medisiner som er beregnet for behandling av kortvarig smerte. Dersom du har langvarige smerter eller har hyppig bruk av smertestillende medisiner, bør du drøfte det med legen din. Legen vil undersøke bakgrunnen for smerten og vurdere om du kan bli kvitt smertene uten å ta medisiner. Dersom du har et langvarig behov for smertestillende, kan du få kostnaden dekket gjennom ordningen med blå resept, sier Hortemo.

– Høye enkeltdoser av paracetamol kan gi alvorlig leverskade – og i verste fall gi livstruende skade. Dersom en ungdom tar en hel pakke paracetamol på en gang, er sjansen stor for at personen vil få en alvorlig leverskade, sier han.

Feil bruk kan gi hodepine

En annen konsekvens av hyppig bruk av reseptfrie smertestillende er det som kalles legemiddelindusert hodepine.

– Dersom du i gjennomsnitt bruker smertestillende medisiner for hodepine mer enn annenhver dag, risikerer du at medisinen i seg selv gir hodepine.

– Men dette gjelder bare dersom du bruker medisiner mot hodepine og ikke mot for eksempel smerter i hofta. En lege kan derfor skrive ut paracetamol for langvarig bruk. Men for reseptfrie smertestillende legemidler er rådet å bruke så lav dose som mulig, så kort tid som mulig, sier Hortemo.

Ved kortvarig behandling av moderate smerter, bør legemidler som inneholder paracetamol være førstevalget.

– Paracetamol gir lite bivirkninger og går greit sammen med nesten alle andre legemidler. Til sammenligning kan medisiner med virkestoffet ibuprofen (som for eksempel Ibux, red.anm.) gi irritasjoner i magen og ibuprofen går dårlig sammen med blodfortynnende medisiner og mange hjertemedisiner. Man bør også unngå å bruke ibuprofen som gravid, sier han.

Liten kunnskap om bruk og bivirkninger

Ifølge Siv Skarstein har ungdom lite kunnskap om smertestillende medisiner. Selv om de fleste vet at medikamentene skal brukes mot smerter, vet de lite om hvilke smerter og mulige bivirkninger.

– Det er også et tankekors at smerte blant folk flest er et legitimt ord å bruke på en mangfold av følelser og opplevelser, sier hun.

– En frisk ungdom bør ikke trenge å ta smertestillende medisiner ofte. Vedvarende smerteplager bør undersøkes av kvalifisert lege, ved for eksempel hyppig hodepine kan en nevrolog vurdere årsak og foreslå behandling. Migrene kan utløses av bruk av reseptfrie smertestillende medisiner og bør behandles med medikamenter som er utviklet for denne type hodesmerter.

– Det er viktig at foreldre er bevisste på å lære barna sine å lese pakningsvedlegget godt, samt at smertestillende medisiner kun skal brukes ved akutte tilstander som feber. Dersom foreldre opplever at barnet har daglige smerter, bør de oppsøke lege for å få laget en plan på hvordan ungdommen kan hjelpes til en helsefremmende hverdag.

Skarstein råder ungdom og foreldre til å også være «detektiver» på sin egen tilværelse og stille seg spørsmål rundt bakgrunnen for smerten.

– Kan det være slik at smertestillende medisiner brukes på smerter som er oppstått på grunn av en stresset hverdag? Kan det være opplevde krav og forventninger som overstiger forutsetninger for mestring, eller kanskje et ujevnt søvnmønster, lite søvn, ustabilt inntak av mat? Forsøk sammen å finne gode livsstilstiltak, lag for eksempel en plan for god søvnrytme og jevnlig matinntak, sier hun.

– Det er også slik at ungdommen trenger å få jevnlig bekreftelse på sin verdi i kraft av å være akkurat den han/hun er. Belønning for høye prestasjoner er underordnet det å bygge tro på et menneskes egenverdi. Det hjelper ikke å ha en sekser i matte hvis du ikke føler du som menneske har en betydning for andre og en verdi i fellesskapet.

LES OGSÅ: - Foreldre må våge å være kjipe og sette grenser

Til forsiden