Fødsel ble hastekeisersnitt

- Det er vondt å tenke på at jeg lå i narkose da jenta mi ble født, og at jeg ikke har noen minner fra da hun ble født. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com ©
- Det er vondt å tenke på at jeg lå i narkose da jenta mi ble født, og at jeg ikke har noen minner fra da hun ble født. Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com © Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Min verste opplevelse, men samtidig den beste, skriver Susanne. Her kan du lese hennes helt spesielle historie om da hun ble mamma for første gang.

Gledet seg til fødselen

Jeg har lenge forberedt meg og forestilt meg til hvordan min fødsel skulle være. Jeg brukte mye tid til og se på fødselsserier på TV, ikke minst Fødeavdelingen. Tanker og undringer om hvordan det skulle være gikk igjen og igjen. Jeg gledet meg til dagen da jeg endelig skulle få møte prinsessen min! Jeg er en av dem som faktisk gledet meg til fødsel, smertene -  å få jobbe for å få ut nurket og få henne på brystet.

Lang ventetid

Min mormor og min mor har begge fått alle sine barn cirka 2-4  uker  før termin dato. Så alle i familien innstilte meg på at jeg skulle få før tiden. Jeg var godt forberedt, og sykehusbaggen var pakket klar to måneder i forveien! 

De siste ukene var veldig lange. Jeg var over gjennomsnittet ganske stor, og synes det var veldig tungt. Termindatoen kom, og jeg prøvde all slags kjerringråd for å sette i gang fødselen. Men ingenting virket. Jeg var desperat på slutten, og ble deprimert.

Starter det nå?

Det skjedde ikke noe før den femte dagen på overtid. Jeg begynte å kjenne tak i korsrygg og sterke menssmerter rundt midnatt. Smertene og takene kom ganske regelmessig og varte i 2 min, med 8-10 minutters mellomrom. Dette fortsatte hele natten. Jeg vekket sambo 04-tiden og sa at ting var på gang. Da var det 5 min mellom takene. Jeg var bestemt på å være lengst mulig hjemme før vi skulle dra på sykehuset som er bare 20 minutter unna der vi bor.

Samme morgen dro vi inn til sykehuset for første gang, da var smertene så vonde at jeg trodde jeg skulle stryke med, og jeg tåler mye! Riene var fortsatt på grensen regelmessige, og varte i cirka 2 minutter.
Vi kom inn til føden, og der fikk jeg et riebelte, som skulle registrere aktivitet og fosterlyd. Jeg kjente da etterhvert at riene sluttet å ta tak. Jordmor konkluderte at dette var falske rier / kynnere. Så roet alt seg ned, og det jeg trodde var rier ble helt borte.  Det var ingenting og gjøre annet enn å sende meg hjem. Trøtt, sliten og grineferdig dro vi hjem igjen.

Denne historien ble "Ukens historie"

Forfatteren av denne ukes historie får en NESCAFÉ Dolce Gusto Piccolo.
www.dolce-gusto.no


Flere historie søkes! Send oss din historie, og delta i neste "Ukens historie". Kanskje blir nettopp din historie premiert..?

Uendelig spiral med søvnløshet og falske rier

Det samme skjedde natten etterpå, en ny natt med falske rier. Jeg var 7 dager over tid, og var utrolig lei. Vi dro inn igjen til sykehuset, og jeg bønnfalte om igangsetting, siden jeg var segneferdig på grunn av mangel på søvn de siste dagene og nettene. De var veldig strenge, og jeg fikk beskjed om at det var helt uaktuelt, jeg måtte vente til den 12. dagen på overtid. Da kunne jeg komme inn til vurdering, og bli igangsatt den 14 dagen.

Vi dro hjem igjen! Det samme skjedde denne natten, falske rier fra midnatt til cirka 8 om morgenen. Den niende dagen, sa jeg til sambo, at hvis dette gjentok seg denne natten, så skulle vi dra inn igjen og lenke meg fast, helt til de satt meg i gang. Jeg var så utrolig utslitt.

Fant en bilyd på hjertet

Og jammen skjedde det igjen!  I totiden om natten dro vi inn igjen, og jeg sa: «Nå orker jeg ikke mer», bønnfalte de om hjelp, og gråt mange tårer.

De ville ha en ny CTG-registrering. Denne gangen fant de en litt urovekkende sak – det var en ulyd på hjertet til vesla. Hvis den ikke var blitt bedre i løpet av et par timer, så skulle de sette fødselen i gang fortalte de. Hjertelyden var fin da jeg ble sjekket igjen. Riene ble verre og verre. Og da de skulle sjekke åpningen min gikk plutselig vannet av seg selv, og det ble målt 3-4 cm! YES, der va fødselen endelig i gang!

Lange og vonde rier 

Riene var utrolig vonde, og varte veldig lenge. Etter målingene så klarte jordmor og se at riene tok skikkelig tak og var veldig kraftige. Jordmoren min var nyutdannet, og kanskje litt for usikker for min del. Men koselig da!

Jeg fikk epidural rundt 10 tiden, da jeg hadde 5 cm åpning. Var så enormt utslitt etter alle nettene uten søvn, og trengte rett og slett noe å sove på!  Epiduralen hjalp meg noe enormt. Det var deilig å endelig få kunne koble ut litt.

Imellomtiden mens jeg bare låg i sengen og halvsov, så ble jordmoren min byttet ut med ei som var eldre, og med mye mer erfaring. Leger kom og var innom i ny og ne for å se på skjermen og sjekke barnets hjerterytme.

Løp gjennom gangene for hastekeisersnitt

Riene stoppet opp i 12 tiden, og jeg ble satt på drypp. Noen timer etter ble plutselig rommet fylt opp av jordmor og tre leger. Plutselig ble det konstatert at jeg måtte ha et hastekeisersnitt, og det kom løpende inn en pleier med en seng. De lempa meg over, og sprang i full fart ut av rommet! Jeg følte at alt skjedde over hodet mitt, utenfor min kontroll, og at jeg nær sagt ikke eksisterte. Samboeren min stod igjen helt aleine i rommet, som et spørsmålstegn, da jeg ropte til han. - Ingen andre skal se henne før meg!!

Susanne Therese har nettopp våknet fra narkose og får treffe datteren for første gang.
Susanne Therese har nettopp våknet fra narkose og får treffe datteren for første gang. Vis mer

De sprang avgårde med meg, og inn på operasjonsstuen. Der det var rundt 20 mennesker i grønne klær. Det var akkurat som å se tvprogrammet ''Akutten'', bare at dette var virkelighet. Jeg skalv av redsel og fikk panikk. Det siste jeg husker er at jeg får på en maske, og han som tok den på sa: - Du må roe deg ned! Pust!

Møtte datteren to timer etter at hun ble født

Det tok 2 minutter fra de begynte å skjære, til jenta vår var ute! kl 14.14. Sambo ble hentet og gratulert over at han var blitt pappa! Han fikk være med lille Celin i 2 timer, før jeg fikk treffe henne.
To timer etter at hun ble født våknet jeg fra narkosen. Celin var helt frisk, og veide 3444 g, og var 50 cm lang. Og det fineste jeg noen gang har sett! Mitt første møte med henne var utrolig rørende, og jeg kunne ikke ta øynene bort fra henne.

Fant stor cyste på eggstokkene

Jeg fikk vite etterpå av fødselslegen, at det var mulig at navlesnoren var gått i klem. Men også at jeg hadde cyster på eggstokkene, som fremkalte at hun ble stressa inni magen. Den ene var så stor som en tennisball, og måtte derfor bli operert ut.  Så ja,  i tillegg til keisersnittet, fikk jeg også en operasjon på kjøpet! Legen mente også at riene ble forsterket, på grunn av cystene og at det var derfor jeg hadde hatt så vondt i mange dager.

Snytt for en fødsel

Nyfødte Celin Therese
Nyfødte Celin Therese Vis mer

Jeg må si at jeg følte meg snytt for fødselen, og det ble ikke som jeg planla i hodet mitt. At jeg ikke var tilstede, men i narkose da jenta mi kom til verden gjør vondt å tenke på, og noe jeg sliter med i etterkant.  Jeg vill ikke oppleve det igjen! Samboeren min,  Christer, følte også at han gikk glipp av alt, siden at han ikke fikk være med. Han var veldig redd da de fór avgårde med meg, uten å vite noen ting.

Fantastisk å være mamma

Jeg var sengeliggende første dagen å ble foret med morfin og mye annet smertestillende, men var raskt på bena dagen etterpå og jeg har heller ikke fått noen sen komplikasjoner i etterkant. Selv om det var veldig dramatisk, så fikk vi til slutt verdens fineste gave som livet har å by på. Celin er ei sprek jente som er helt utrolig nydelig. Og det er helt fantastisk og være mamma. Jeg kan ikke få sett meg mett på henne. At det går an å elske noe her i verden så enormt mye!


- Mamma elsker deg!
Susanne Therese

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer