Mitt andre fødsel startet 10 dager før terminen ved at jeg fikk svake menssmerter om natta. Disse svake smertene kom rimelig jevnlig, så da trodde jeg at noe var på gang og ringte min samboer og ba ham komme hjem. Da han kom hjem på ettermiddagen hadde smertene blitt borte, og jeg trodde alt var falsk alarm. Men om kvelden/natta kom de tilbake igjen, denne gang ikke noe jevnlig, uten at de ble noe vondere. Om formiddagen hadde jeg også menssmerter, og vi dro derfor til sykehuset for å sjekke dette, og da hadde jeg faktisk 3 cm. åpning. De satte klyster på meg for å få riene i gang, men ingenting skjedde, så da dro vi hjem igjen. Deretter kjente jeg ingenting hele ettermiddagen og kvelden, og gikk derfor å la meg for å få litt søvn i tilfelle noe skulle skje.
Jeg våknet etter 1 1/2 time med en ri som var mye vondere enn de jeg hadde hatt, og måtte opp å gå frem og tilbake mens jeg pustet og blåste gjennom munn og nese. Da den var over, la jeg meg igjen, og sov igjen 1 1/2 time før jeg våknet med en likedan ri. Jeg la meg igjen, og denne gang kom den tilbake etter en halv time, og da vekte jeg min samboer og sa at nå var visst fødselen i hvert. I bilen til sykehuset ble de kjempevonde, kjentes ut som om eggstokkene ble strekt til sin ytterste grense. Kl. 02.45 var vi fremme, og ble mottatt av en jordmor som viste oss fødestuen.
Jeg ble undersøkt, og hadde faktisk ikke mer enn 3 cm. åpning enda, og da ble jeg skrekkslagen og tenkte at "Å lokken var vel rundt 04.00 da jeg tror fostervannet gikk i do, for da kom det så mye vann, og etter det begynte pressriene.
Da hentet min samboer jordmora og sa at hun måtte komme. Hun ble overgitt over at det hadde gått så fort, og jeg la meg ned og begynte å presse. Jeg lå i senga med min egen t-skjorte og bh, og disse plaggene ba jeg min samboer om å fjerne under en hvilepause. Denne gangen hadde jeg masse hvilepauser, og følte at dette hadde jeg helt kontroll på. Jeg og samboeren pratet sammen underveis, og han ga meg vann og holdt meg i hånden den siste halvtimen. Før det var jeg jo selv oppegående og greide å hente vann selv å drikke.
Jeg var helt klar og følte ingen smerter under hvilepausene fra veene. Det var så godt, og jeg var helt klar i hodet underveis. Dette var en helt annen fødsel enn den første fødselen. Jeg følte ingen behov for smertestillende i det hele tatt.
Og da jenta kom ut kl. 04.35, fikk jeg endelig kjenne på følelsen av å ha et nyfødt varmt menneske mot magen min. Denne gangen fikk samboer`n klippe navlestrengen. Jeg fikk tid til å kjenne på navlestrengen etterpå før den ble klipt, og kjente at den pulserte. Det var rart å kjenne. Jenta var også stor: 4070 gram og 50 cm.
Jeg kunne gjerne født flere barn, men å gå gravid i 9 måneder er ikke noe jeg liker og trives med, så jeg tror nok ikke det blir flere barn nå.
