Mitt andre fødsel startet 10 dager før terminen ved at jeg fikk svake menssmerter om natta. Disse svake smertene kom rimelig jevnlig, så da trodde jeg at noe var på gang og ringte min samboer og ba ham komme hjem. Da han kom hjem på ettermiddagen hadde smertene blitt borte, og jeg trodde alt var falsk alarm. Men om kvelden/natta kom de tilbake igjen, denne gang ikke noe jevnlig, uten at de ble noe vondere. Om formiddagen hadde jeg også menssmerter, og vi dro derfor til sykehuset for å sjekke dette, og da hadde jeg faktisk 3 cm. åpning. De satte klyster på meg for å få riene i gang, men ingenting skjedde, så da dro vi hjem igjen. Deretter kjente jeg ingenting hele ettermiddagen og kvelden, og gikk derfor å la meg for å få litt søvn i tilfelle noe skulle skje.

Jeg våknet etter 1 1/2 time med en ri som var mye vondere enn de jeg hadde hatt, og måtte opp å gå frem og tilbake mens jeg pustet og blåste gjennom munn og nese. Da den var over, la jeg meg igjen, og sov igjen 1 1/2 time før jeg våknet med en likedan ri. Jeg la meg igjen, og denne gang kom den tilbake etter en halv time, og da vekte jeg min samboer og sa at nå var visst fødselen i hvert. I bilen til sykehuset ble de kjempevonde, kjentes ut som om eggstokkene ble strekt til sin ytterste grense. Kl. 02.45 var vi fremme, og ble mottatt av en jordmor som viste oss fødestuen.