Mitt første fødsel, jeg har grudd meg kjempe lenge til å føde. Den 02.12.04 bestemte jeg og lillesøs min for å reise å kjøpe siste julegaver, da eg hadde stått opp for å gå på do klokka halv 11. Da oppdaget eg at jeg blødde, så da måtte det bli sykehustur istedenfor for å handle. Sendte melding til typen, mora mi og søstra. Mor kom hjem til meg, da hadde jeg veer bare en gang etter at mor hadde kommet. Etter en stund kom lillesøstera, da hadde eg oftere veer, hver 3 minutter. Det ble bare mer og mer vondt så vi bestemte oss for å dra te sykehus. Der møtte jeg typen min og hans mor. Klokka var nesten tolv. Gikk opp til fødeavdelingen og ble tatt imot av enjordmor. De sjekket hvor stor åpning jeg hadde, da hadde jeg allerede 4 cm åpning. Smerte ble bare verre og verre at de foreslo jeg skulle ta bad, den hjalp ikke så tok eg 3 stk saltvann i ryggen, den hjalp bare bitte litt. Ba om epirual men de anbefalte meg ikke så da måtte eg holde ut litt til. Da de sjekket igjen etter åpningen, da var jeg nesten klartil å føde.

Vaktskift kl 15.00 og det kom en annen dame inn som kunne akupunktur så ho satt i mange nåler i ryggen og da forsvant smerten i ryggen. Da klokka var nesten fire var jeg klar til å føde, flyttet de meg over til fødeseng. Der prøvde jeg å presse og presse. Jordmor måtte stikke noe i urinrøret for at jeg skulle tisse. Hadde fult i urinblæra som gjorde at eg presset svakt når eg hadde veer.Etter at urinblæra ble tømt gikk det fortere og eg var sterkere til å presse. Takket være typen min som stod ved siden av meg hele tiden som masserte meg, holdt meg ihånda og sa litt hva han ser.  Da babyen nesten kom ut måtte de klippe litt av kjønnsleppa, da sklei babyen ut og det var en skjønn gutt som heter Sebastian. Han ble lagt på brystet mitt med en gang. Kom ut 16.28. veide 2700 og 48 cm lang. Pappaen klippet navlestrengen.Det var glede og tårer da han kom til verden. Jeg og typen min tittet på hverandre med tårene rennende nedover kinnet. Nu er vi blitt tre.. Så var det siste press for å få ut morkake og det gikk helt greit. Morkaka var kjempe stor og mørkerød og var kjempefin.Fødselen gikk bedre enn jeg trodde, etter jeg hørte masse versjon om ulike fødsel. Jeg fikk mye skryt og ros fra jordmor som tok imot Sebastian. Ho hadde ikke opplevd så rask fødsel, for det var min første fødsel.  Jeg kan si pr i dag at jeg vil ha flere barn. Ikke smertefull fødsel som eg forventet meg.  Jeg ga skryt til tolken som var med meg under fødselen, for å være flink til å forklare, hvis det var noe viktig. Ho slapp tårene på slutten av fødselen da Sebastian endelig kom ut og ble lagt på brystet mitt..:) Helt utrolig opplevelse!