Vis mer

Fødselsdepresjon: Følelsene manglet

Publisert

Jeg var lykkelig gift med min fantastiske mann og gravid med vårt første barn. Alt lå til rette for en perfekt familie. Mannen tjente godt, jeg skulle være hjemmeværende, vi bodde i et fint hus og hadde god familie og mange venner rundt oss. 

Følelsene manglet

Det var noe som ikke stemte, jeg klarte ikke å knytte meg til babyen i magen. Jeg gikk ni måneder uten å føle at det var vår baby inni der. Jeg klarte ikke å la noen ta på magen min, verken venner, mannen eller meg selv. 

En sein vinterkveld ble vår førstefødte sønn født. Ingen følelser da heller. Og jeg som er så følsom av meg og som har så mye å gi. Jeg har alltid trodd at det å bli mamma, det skulle bli mon største glede og jeg skulle være flink til det!

De neste månedene ble det mye fortvilelse og gråt. Guttungen fikk kolikk, KISS og barneastma. Det ble så og si ingen søvn på meg og det gjorde alt enda verre. 

LES OGSÅ: Fødselsdepresjon  

Mannen holdt seg så mye borte som mulig

Mannen drog på jobb, turer og trening. Han holdt seg så mye som mulig borte fra meg og dermed også fra babyen. Jeg var aleine og turte ikke spør om hjelp. Dette skulle jo jeg klare!

Vendepunktet

Ett år skulle det gå før jeg kjente at sønnen min var min. Fra gutten var ett år, vokste det plutselig en inderlig kjærlighet for det nydelige lille mennesket! Jeg ble en såkalt hønemor og prøvde og prøver å kompensere for det første året av hans liv. Mannen fortsatte å holde seg borte, så jeg var så og si alenemor i tre år.

Jeg klarer å tenke nå at jeg ga det jeg hadde til sønnen min på et tidspunkt der jeg ikke hadde noe å gi. Jeg ga han kjærlighet selv om jeg ikke kjente kjærlighet, jeg ga alt det en baby trengte og jeg gir meg selv skryt for det. Han har blitt en utrolig flott gutt på tre år. Han har så mye kjærlighet å gi, er empatisk, sosial, langt fremme verbalt og motorisk og er en utrolig god og morsom liten stor gutt! Og det er min fortjeneste. 

Fødselsdepresjonen førte til brudd

Mannen mistet følelsene sine på denne veien og har nå gått fra meg. Sønnen vår er tre år og må vokse opp med skilte foreldre på grunn av at jeg fikk fødselsdepresjon. Det plager meg veldig! Og jeg tror nok ikke at jeg tør å få flere barn. 

Men jeg er overlykkelige over at jeg elsker min nydelige sønn!!

-anonym- 

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer