Fødselsdepresjon: Undersøkelsen som fanger opp mange kvinner med symptomer på fødselsdepresjon

Edinburgh-metoden identifiserer depresjon og reduserer depresjonsymptomer før og etter fødsel.

DEPRIMERT: Norske undersøkelser har vist at 10–15 prosent av kvinner har symptomer på nedstemthet og depresjon de første månedene etter en fødsel, og omtrent 5 prosent av disse utvikler alvorlige depresjoner. Foto: NTB/ Scanpix
DEPRIMERT: Norske undersøkelser har vist at 10–15 prosent av kvinner har symptomer på nedstemthet og depresjon de første månedene etter en fødsel, og omtrent 5 prosent av disse utvikler alvorlige depresjoner. Foto: NTB/ Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I følge Folkehelseinstituttet har undersøkelser vist at 10–15 prosent av kvinner har symptomer på nedstemthet og depresjon de første månedene etter en fødsel, og omtrent 5 prosent av disse utvikler alvorlige depresjoner.

Til tross for at helsestasjonene møter tilnærmet alle nybakte foreldre, har tradisjonelt svært få kvinner med fødselsdepresjoner blitt identifisert og fått hjelp. Studier har vist at færre enn hver tredje fødselsdepresjon oppdages.

Stine Marie skjulte for alle fødselsdepresjonen - og fortalte ikke sannheten da jordmor ba henne fylle ut skjemaet.

Seksjonsleder Hanne Holme Foto: RBUP Sør og Øst
Seksjonsleder Hanne Holme Foto: RBUP Sør og Øst Vis mer

Innførte ny metode

Flere norske helsestasjoner innførte Edinburgh-metoden i perioden 2011 og 2012. 

Hanne Holme, seksjonsleder i Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, forklarer at fremgangsmåten er at kvinner først fyller ut kartleggingsverktøyet The Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS), og deretter har en umiddelbar samtale med jordmor eller helsesøster om egen psykisk helse.

- Samtalen tar utgangspunkt i kvinnens besvarelse i EPDS-skjemaet, og det er denne samtalen som også avklarer om kvinnen trenger eller har ønsker om videre oppfølging, sier hun.

Spørsmålene i EPDS-skjemaet:

  1. Har du siste 7 dager kunnet le og se det komiske i en situasjon?
  2. Har du siste 7 dager gledet deg til ting som skulle skje?
  3. Har du siste 7 dager bebreidet deg selv uten grunn når noe gikk galt?
  4. Har du siste 7 dager vært nervøs eller bekymret uten grunn?
  5. Har du siste 7 dager vært redd eller fått panikk uten grunn?
  6. Har du siste 7 dager følt at det har blitt for mye for deg?
  7. Har du siste 7 dager vært så ulykkelig at du har hatt vanskeligheter med å sove?
  8. Har du siste 7 dager følt deg nedfor eller ulykkelig?
  9. Har du siste 7 dager vært så ulykkelig at du har grått?
  10. Har tanken på å skade deg selv streifet deg, de siste 7 dagene?

Hvert spørsmål graderes:
A: ja - ofte
B: iblant
C: sjeldent 
D: nei

Kilde: nhi.no

Flere depresjoner oppdages

- Det har tradisjonelt blitt identifisert for få kvinner med symptomer på fødselsdepresjoner i hjelpeapparatet. Tidligere undersøkelser i tillegg til vår evaluering, viser at flere kvinner med behov for videre oppfølging blir identifisert ved bruk av Edinburgh-metoden, sier Holme.

Samtalen gjennomføres mange steder i Norge både på kontroll i svangerskapsuke 26–30 og på seksukerskonsultasjonen på helsestasjonen. Enkelte helsestasjoner følger opp med enda flere tidspunkter.

- Vil på sikt ha stor betydning

- Edinburgh-metoden bidrar til å sikre helsefremmende og forebyggende innsats på et veldig lavt behandlingsnivå, og vi anser det kostnadseffektivt på alle mulige måter. Samfunnsmessig vil det på sikt også ha stor betydning at disse kvinnene som gruppe fanges opp og får behandling, både for den voksne det gjelder, parforholdet, og ikke minst for det lille barnet som trenger sensitive og tilgjengelige voksne i denne første og viktige fasen av livet, sier Holme. 

Barseltårer eller fødselsdepresjon?

FANGES OPP: Edinburgh-metoden bidrar til å sikre helsefremmende og forebyggende innsats på et veldig lavt behandlingnivå, og anses kostnadseffektivt på alle mulige måter. Samfunnsmessig vil det på sikt også ha stor betydning at disse kvinnene som gruppe fanges opp og får behandling. Foto: NTB/ Scanpix
FANGES OPP: Edinburgh-metoden bidrar til å sikre helsefremmende og forebyggende innsats på et veldig lavt behandlingnivå, og anses kostnadseffektivt på alle mulige måter. Samfunnsmessig vil det på sikt også ha stor betydning at disse kvinnene som gruppe fanges opp og får behandling. Foto: NTB/ Scanpix Vis mer

Dette er Edinburgh-metoden:

  • Et skjema som den gravide fyller ut på svangerskapskontroll og ved seksukerskontroll (etter fødsel)
  • Skjemaet er et kartleggingsverktøy for jordmødre og helsesøstre til å forebygge svangerskaps- og/eller fødselsdepresjon.
  • Flere kommuner har siden 2011 og 2012 innført metoden som en del av svangerskapskontrollen og i samtale med helsesøster, men Edinburgh-metoden er ikke innført som et nasjonalt tilbud i svangerskapsomsorgen.
  • Etter at metoden ble tatt i bruk viser undersøkelser at depresjon hos gravide og nybakte mødre har gått ned. 


Kilde: RBUP Sør og Øst, Hanne Holme og Filip Drozd

LES OGSÅ: Forandringene etter fødselen få snakker om

OPPDAGET TIDLIG: -Tidligere undersøkelser i tillegg til vår evaluering, viser at flere kvinner med depresjon blir identifisert ved bruk av Edinburgh-metoden, fastslår seksjonsleder ved RBUP, Hanne Holme Foto: NTB/ Scanpix
OPPDAGET TIDLIG: -Tidligere undersøkelser i tillegg til vår evaluering, viser at flere kvinner med depresjon blir identifisert ved bruk av Edinburgh-metoden, fastslår seksjonsleder ved RBUP, Hanne Holme Foto: NTB/ Scanpix Vis mer

Ikke en del av svangerskapsomsorgen

Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten hadde i 2013 oppe en sak som omhandlet screening for fødseldepresjoner med EPDS, men anbefalte at metoden ikke ble innført som et nasjonalt tilbud i svangerskapsomsorgen.

- Så vidt jeg er kjent med, er det ikke tatt videre initiativ til å innføre screening for barseldepresjon i form av at nasjonalt screeningprogram etter at rådet kom med sin anbefaling, sier Siv Cathrine Høymork, avdelingsdirektør og leder av prioriteringsrådets sekretariat i Helsedirektoratet.

Rådet konkluderte med at screening for fødselsdepresjoner med EPDS ikke oppfylte WHO sine kriterier for når det bør gjennomføres en screening.

LES OGSÅ: Fødselsdepresjon: Tegnene du bør kjenne til

OPPFØLGING: Screeningen benyttes ofte både på kontroll i svangerskapsuke 26–30 og på seksukerskonsultasjonen på helsestasjonen. Foto: NTB/ Scanpix
OPPFØLGING: Screeningen benyttes ofte både på kontroll i svangerskapsuke 26–30 og på seksukerskonsultasjonen på helsestasjonen. Foto: NTB/ Scanpix Vis mer

Forebygger på nett

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) har forsket på det første nettbaserte universalforebyggende tiltaket i sitt slag i Norge, et lett tilgjengelig selvhjelpsprogram som skal gjøre barseltiden enklere. 

I løpet av våren 2016 lanseres Mamma Mia, et internettbasert selvhjelpsprogram for gravide og nybakte foreldre, utviklet for å forebygge fødselsdepresjon og fremme god psykisk helse for mor og barn.

- Mamma Mia er utviklet av norske klinikere og forskere og følger kvinnen fra tiden for ultralyd (svangerskapsuke 18–25) til barnet er rundt 6 måneder, og består av 44 programdager fordelt over denne perioden, forteller Filip Drozd, forsker ved RBUP.

LES OGSÅ: Se opp for "zombiemødrene"!

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer