Les om den dramatiske fødselen og om tiden etterpå med et prematurt barn på sykehus. 

Leseres historie

Etter 9 måneders prøving klarte vi endelig å bli gravide! Positiv test ble avlagt i begynnelsen av juni 2009 og etter det var svangerskapet helt problemfritt og helt fantastisk. Ingen kvalme og ikke noe ubehag på noe vis, bortsett fra litt magesyreplager etter hvert.

Jeg skiftet jobb 1. oktober 2009 og gikk inn i en krevende lederstilling i en liten bedrift hvor det var mye rot og hvor mye skjedde. Jeg jobbet og jobbet og fikk sjelden fri. I begynnelsen av november så vi at blodtrykket begynte å stige uten at det var dramatisk. Natta til 13. nov hadde jeg mye kynnere og ubehag, og sov dårlig. Kl 5 på morgenen våknet jeg og trodde jeg hadde tisset på meg.. jeg var våt mellom beina. Gikk derfor inn på badet og skrudde først der på lyset. Det så ut som en massakre.. blod nedover beina og blodspor fra soverommet og ut på badet.

Jeg var rolig som skjæra på tunet og tenkte "huff da, dette er jo litt dumt", tok meg en dusj og fikk vasket vekk alt blodet før samboeren min våknet og lurte på hva jeg holdt på med. Han insisterte på at jeg skulle ringe legevakta. Jeg var rolig som bare det og hadde ikke noen følelse av fare, og syntes han tok veldig på vei. Vi kjørte til sykehuset selv siden vi ville kommet fram før en evt ambulanse. At ambulanse i det hele tatt var aktuelt syntes jeg hørtes veldig dramatisk ut, jeg kunne ikke skjønne at det skulle være nødvendig!