Tenkte jeg skulle fortelle om min tredje fødsel De 2 første finner du her: To gutter med nesa i sky.
Det hele startet i begynnelsen av mai 05, kunne ikke fatte hvorfor jeg var så fryktelig hormonell! Lurte først på om det var minipillen som var årsaken, kombinert med lite søvn (gutten på 16 mnd. var en stor mamma dalt, og fikk forsatt pupp). Fant ut at jeg måtte ta en graviditets test, for jeg følte at dette var noe jeg hadde opplevd før. Å joda, begge testene var positive og jeg viste ikke om jeg skulle le eller grine!
Hadde ingen anelse om hvor langt jeg var på vei, så jeg bestilte time for privat ultralyd, denne viste at jeg var 9 uker på vei, og termin ble satt til 14 desember.
Månedene gikk, var i grunnen frisk å rask, men var FRYKTELIG trøtt, var en lettelse når ungene begynte i barnehagen, for da kunne jeg sove når jeg ville!
Terminen nærmet seg og jeg var sikker på at jeg skulle føde før tiden denne gangen også. Eldste mann (født august 01), kom 10 dager for tidlig, og minsten (født desember 03), kom 22 dager før termin. Fikk tegnings- blødning 15 november, og var igrunnen ganske sikker på at noe skulle skje, men neida! Tiden gikk og jeg gikk rundt med kynnere og mens smerter nesten hele tiden, men ingenting skjedde! 30 november ble jeg lagt inn til oberservasjon, med mistanke om svangerskapsforgiftning. Fikk komme hjem
igjen dagen etter, for alt var helt fint. Etter dette følte jeg at jeg lakk fostervann, men fikk beskjed om at det kunne jeg umulig gjøre!
4 desember reiste jeg inn på fødeloftet ved SUS, hadde da hatt vondt siden jeg sto opp. Ble møtt av en kjempekoslig jordmor, ble undersøkt, og fikk beskjed om at jeg hadde nesten 4 cm. åpning, men alt stoppet opp. Begynte å ta akupunktur, men dette hadde ingen effekt hos meg. Var inne igjen natt til 16 desember, gikk med rier hele natten, men nok en gang stoppet det, denne gang på nesten 6 cm. Fikk beskjed om at når det først startet så kom det til å gå FORT! 19. desember gikk jeg å la meg i 23 tiden, hadde litt vondt i magen å ryggen (men det hadde jeg jo alltid), så når jeg våknet 1/2 1 om natta for å tisse og kjente at det forsatt var litt vondt, tenkte jeg at kanskje det skjer noe snart. Fant ut at jeg skulle ta meg en dusj, (så slapp jeg å gjøre det med 2 unger rundt meg om morningen). Trødde inn i dusjen, og da forsto jeg at dette her er rier.
Fikk vekket mannen (da var klokka oo.43), som tuslet ut på badet, å trodde vi hadde KJEMPE god tid. Jeg sto i dusjen og kommanderte han rundt. Ringte til sine foreldre (barnevakter), og til fødeloftet, mens han snakket med fødeloftet fant jeg ut at det gjorde litt mindre vondt hvis jeg presset på hver ri.
Vi fant derfor ut at vi måtte få en nabo bort for å være hos de kommende storbrødrene. Hun kom inn døra akkurat 01.00, fikk hjelp av min mann og henne til å kle meg å gå ned 2 etasjer, for å komme meg ut i bilen. Jeg kom meg til døra, men så streika jeg. Min mann ringte til fødeloftet igjen, der fikk vi beskjed om at jordmoren skulle komme, samtidig ringte hun ambulansen i Sandnes for jeg ropte at nå gikk vannet. Vi kom oss inn på badet (et knøttlite sådan), jeg dro ned buksen og spurte om de så hodet, for det svei så inni hampen mellom beina, å joda, der var hodet på vei ut, jeg ned på alle 4, min mann på telefonen til jordmor, med beskjed om at hodet var ute. 01.13 var jenta ute og far var blitt jordfar en 1/2 time etter at han våknet!
Svigers kom inn døra i det hun ble født, og var ganske sjokkerte. Naboen satt å kjempa med tårene, det var helt fantastisk, spesielt siden det var 30 års dagen hennes! Ambulansen kom 01.17, og ganske overraska når ungen allerede var født, jordmora kom heseblesende noen minutter etter. Pappen fikk klippe navlestrengen hjemme i gangen, før vi ble kjørt til SUS. De vitale mål var: 3040 gram, 50 cm lang og 34 cm rundt hodet.
Dette er min historie, gikk ganske fort, men egentlig så syns jeg det var veldig greit for jeg rakk aldri å bli sliten, slik som jeg ble med de 2 andre.
Hilsen oktober 75
