Veiing på helsestasjonen

Føler seg trakassert av helsestasjonen på grunn av datterens vekt

- Jeg var svett og lynende forbanna over at jeg måtte utsette datteren min for et slikt traume.

REAGERER KRAFTIG: Er enkelte helsesykepleiere for opptatte av barnas vekt? Småbarnsfar Jan Ivar Vevle reagerer kraftig på tilbakemeldingene de har fått på datterens vektutvikling. FOTO: Privat
REAGERER KRAFTIG: Er enkelte helsesykepleiere for opptatte av barnas vekt? Småbarnsfar Jan Ivar Vevle reagerer kraftig på tilbakemeldingene de har fått på datterens vektutvikling. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Veiing av barn i alderen 0 til 5 år, har i mange år vært et fast innslag på konsultasjoner ved helsestasjonene. Gjennom å kontrollere vekt og lengde opp mot en vekstkurve basert på Verdens helseorganisasjons (WHOs) vekststandard fra 2006, holder helsesykepleierne et øye med at barna vokser og utvikler seg slik de skal.

Men hvordan håndteres situasjoner hvor babyer ikke følger denne «normalkurven»?

Har alltid fulgt sin egen kurve

Jan Ivar og Silje Vevle er foreldre til Henriette (13 måneder), som er familiens etterlengtede attpåklatt. Jan Ivar har nemlig to voksne barn fra før av og da han og Silje ønsket seg barn sammen, skulle det vise seg å bli vanskelig.

Fordi hun var i slutten av trettiårene, og den biologiske klokken hadde begynt å tikke, måtte de benytte seg av assistert befruktning. Det hele var en påkjenning for paret, som under det første forsøket mistet barnet i magen i uke ni.

På andre forsøk lykkes de endelig, men datteren Henriette får en tøff start på livet. Fødselen varte i hele 48 timer og da hun kom ut pustet hun ikke. Det hele var en dramatisk opplevelse, men paret er overlykkelige over at de i dag har en frisk datter.

– Henriette var ei stor jente allerede fra fødselen av, da hun var 51 cm lang og veide 4000 gram. Siden den gang har hun alltid ligget over standardkurven de bruker på helsestasjonen, men hun har fulgt sin egen kurve fint hele veien.

- Traumet som skjedde under fødselen, satte imidlertid en stopp for ammevirksomheten. Henriette har derfor alltid vært et flaskebarn, forklarer Jan Ivar.

Fikk beskjed om å gi skummet melk

Problemene med helsestasjonen startet da Silje hadde med seg datteren på seks-månederskontroll. Her fikk hun vite at barnet deres var i kategorien «fedme» og at de måtte forsøke å gi henne mindre kaloritett mat.

Ved neste kontroll, to måneder senere, får de tilbakemelding om at Henriette har strukket seg noe i høyden og at vekten har stabilisert seg.

De blir derfor svært overrasket da de kommer på ettårskontrollen og vekt igjen blir et tema. Helsesykepleier mener at Henriette får for mye mat og at de bør gi henne skummet melk og færre brødskiver.

– Hvem er det som setter et ett år gammelt barn på slankekur? Tenk hvis vi hadde vært yngre, hvis Silje var en førstegangsfødende på 25 år, og vi hadde begynt å slanke babyen, sier Jan Ivar.

Jeg mener det ikke går an å bruke ord som fedme om babyer, alle er forskjellige. Jeg er heller ingen liten kar og da jeg var født veide jeg over fem kilo.

De blir også bedt om å ta kontakt med fastlegen sin, for å få tatt blodprøver av datteren.

– Vi fikk ikke en spesifikk begrunnelse om hvorfor det var nødvendig med blodprøver. De sa et eller annet om at de ville se på om det var noe genetisk og om sukkerinnholdet i blodet var feil.

– Jeg kontaktet fastlegekontoret hvor helsesekretæren informerte meg om at de ikke tar blodprøver av så små barn hos dem. Fastlegen måtte derfor skrive ut en rekvisisjon, slik at vi skulle få tatt dem på sykehuset, forteller han.

Traumatisk hendelse

Noen dager senere reiser de til sykehuset hvor de blir tatt godt imot, men idet blodprøvene skal tas går ting veldig skeis. Jan Ivar beskriver situasjonen som kaotisk.

– Jeg satt med Henriette i fanget og holdt henne fast, med en hånd rundt henne og en hånd over pannen. Silje måtte holde beina fordi hun sparket så mye. En sykepleier strakk ut høyre arm og holdt den fast, slik at den siste sykepleieren kunne stase opp armen og stikke. Vi endte altså opp med å være fire stykker for å få tatt blodprøvene, ikke bare ett glass – men tre.

– Henriette var helt krakilsk og svett. Jeg var også svett og lynende forbanna over at jeg måtte utsette datteren min for et slikt traume.

Noen dager senere ringer Jan Ivar til fastlegen for å få høre resultatet av prøvene. Her får han vite at alt er i den skjønneste orden og at alle prøver er helt normale.

– Det eneste som var litt høyt var kaliumnivået, noe som trolig skyldes at hun hadde blitt staset opp så lenge (hatt på seg bånd rundt overarmen for at venene skal fylles med blod, red.anm.). Stasebåndet satt på ganske lenge og de måtte gjøre det to ganger fordi det tok så lang tid å få tatt blodprøven.

TRAUMATISK: Etter hendelsen med blodprøvene, er Jan Ivar spent på hvordan datteren vil reagere neste gang hun skal ta vaksiner. FOTO: Privat
TRAUMATISK: Etter hendelsen med blodprøvene, er Jan Ivar spent på hvordan datteren vil reagere neste gang hun skal ta vaksiner. FOTO: Privat Vis mer

Føler seg utsatt for mobbing

Jan Ivar tror med dette at de er ferdige med denne saken og han har nesten klart å legge hele hendelsen bak seg, da han to måneder senere får en uventet telefon fra helsestasjonen.

Barnelegen som ringer dem forteller at de har fått svar på blodprøvene og at de blir nødt til å ta en prat, fordi de blant annet viser et forhøyet fettsyrenivå i blodet.

– Det var da vi begynte å føle oss trakassert og mobbet, på grunn av at vi har ei kraftig jente. Jeg sa at jeg ikke ville høre mer på dette og fortalte dem at vi ville bytte helsestasjon.

– I ettertid har jeg tenkt mye på at disse prøvene aldri burde vært tatt, men som far vil jeg jo bare det beste for barnet mitt. Om de på helsestasjonen forlanger at vi skal ta en blodprøve så gjør jeg det, jeg valgte å stole på dem.

Hadde det vært indikasjoner på at barnet var sykt, hadde jeg forstått det. Men når barnet er friskt som en fisk og alle blodprøver lyser grønt, ser jeg ikke noe annet enn at vi har blitt utsatt for mobbing.

Jan Ivar og Silje har nå byttet helsestasjon og det er foreløpig ikke planlagt noe mer oppfølging med tanke på datterens vekt.

Kan ikke kommentere enkeltsaker

KK har gjengitt disse påstandene til helsestasjonen ved Familiens hus Vågsbygd, som sier kommunen ikke kan kommentere på enkeltsaker til media.

De gir derfor en generell kommentar om hvilke retningslinjer de forholder seg til og konstaterer at det er ulike oppfatninger i saken.

De forteller at Nasjonalfaglig retningslinje for helsestasjons og skolehelsetjeneste er utgangspunktet for tjenestene som tilbys på helsestasjonen. Retningslinjene har en sterk anbefaling om at alle barn får målt høyde og vekt regelmessig, og det er angitt til hvilke tidspunkt det bør skje.

Ved måling over 97 percentilen, som er vekt for lengde, følges barnets vektutvikling med ekstra konsultasjoner. Dette gjelder ikke barn opptil seks måneders alder som fullammes, sier enhetsleder Merethe Moy.

– Foreldre tilbys veiledning for å forebygge overvekt hos barnet. Kartleggingen vil gi helsestasjonen grunnlag for å gi individuelt tilpassede råd basert på Nasjonalfaglig retningslinje for spedbarnsernæring og Helsedirektoratets kostråd.

Barn med økende kroppsmasseindeks, eller med en kroppsmasseindeks over eller lik 30 bør ifølge Nasjonale faglige retningslinjer tilbys oppfølging.

– Det anbefales vektvedlikehold for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Helsestasjonslege eller fastlege kan henvise til blodprøve for å utelukke at det er medisinske følgetilstander til overvekt og for å utelukke at det er medisinsk grunn til vektøkning utover normalgrense, sier Moy.

Vekt kan være et sårt tema

Ann Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere NSF, kjenner ikke til denne konkrete saken, og uttaler seg derfor på generelt grunnlag. Hun forklarer at helsesykepleieres fokus alltid skal være barnets beste og at det meste de driver med er basert på en helhetlig vurdering i hver enkelt situasjon.

Hun opplever at barns vekt kan være et sårt tema og at det derfor er viktig at helsepersonell alltid opptrer profesjonelt i møte med foreldrene.

– Kostholdsveiledning er en del av våre oppgaver og i noen tilfeller kan dette bety at vi anbefaler et endret måltidsregime. Om dette betyr at babyer får mer eller mindre mat, vil avhenge av mange faktorer og ikke vekt alene, sier hun.

Det viktigste i forhold til vekt- og høydemålingen, er ifølge Swang at barnet følger sin egen kurve.

– Når barnet avviker mye fra sin egen kurve, snakker vi med foresatte om det vi ser og hører hva de tenker om det. Vekt og lengde skal stemme overens, og normalområdet er ganske stort både opp og ned. Vi kan for eksempel si; «Hva tenker du når jeg sier dette?» Dette for å ivareta foresatte og avklare eventuelle misforståelser.

Viktig å oppdage overvekt tidlig

Helsesykepleieren forklarer at det er viktig å oppdage overvekt hos barn tidlig, fordi det da er lettere å gjøre noe med det ved å sette inn tiltak.

– Men vi snakker ikke om å «slanke» babyer. Det handler mer om å vokse inn i kurven sin, sier hun.

– Spedbarn forteller oss mye via «gråten». Noen ganger er det vanskelig å tolke hva barnet vil. Vekten sier mye om barnets helse og kan også være symptom på noe annet. Hva slags ernæring får barnet? Hvor ofte spiser barnet? Hvor mye spiser barnet? Er barnet urolig? Gråter barnet mye? Hvordan har foresatte det? Er de bekymret? Urolige? Vi må undre oss sammen med foresatte og prøve å kartlegge, og da eventuelt gi råd om hva foresatte kan gjøre i forskjellige situasjoner.

– Hva bør ligge til grunn for at helsestasjonen skal kunne henvise en baby til å ta blodprøver på grunn av overvekt?

– Dette reguleres av nasjonale retningslinjer. I hovedsak henviser ikke helsesykepleiere til blodprøver, men de kan anbefale foreldre å snakke med fastlegen om dette. Dette er ikke en henvisning, da er det fastlegen som vurderer om det er behov for, og eventuelt henviser til, blodprøver, sier hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer