KONFLIKTFYLT SAMLIVSBRUDD: Utroskap startet en langvarig konflikt mellom de to mødrene som nå kjemper om samværsretten til deres felles barn. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix
KONFLIKTFYLT SAMLIVSBRUDD: Utroskap startet en langvarig konflikt mellom de to mødrene som nå kjemper om samværsretten til deres felles barn. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB Scanpix Vis mer

Konfliktfylt samlivsbrudd

– Folk flest har liten kunnskap om hva det vil si å være medmor

Lesbiske Kristin føler at barnets gener blir brukt mot henne i barnefordelingssaken.

Publisert

«Kristin», som forteller sin historie anonymt, sier hun følte hun hadde skutt gullfuglen da hun for noen år siden traff «Hanne».

Endelig hadde hun møtt ei god jente som var villig til å strekke seg langt for at de skulle få et godt forhold.

Relativt tidlig begynte samtalene deres å dreie seg om det å danne en liten familie. Etter en vanskelig barndom hadde hun selv egentlig aldri hatt et sterkt ønske om å få barn, men hun begynte gradvis å venne seg til tanken på å bli medmor.

Fremtiden virket rosenrød og Kristin ignorerte raskt alle små signal på at ting kanskje ikke var helt slik hun ønsket at de skulle være.

– Etter hvert opplevde jeg at hun hadde et veldig stort kontrollbehov. Dersom jeg var på besøk hos andre kunne hun for eksempel ringe dem for å kontrollere at jeg var der jeg sa. Jeg følte at friheten min ble innsnevret og at hun var veldig sjalu. I ettertid tenker jeg at jeg skulle hørt på folk rundt meg som så varseltegnene lenge før meg, men jeg hadde skylapper på, forteller hun.

Følte seg fanget i forholdet

Sammen beslutter de å få barn ved hjelp av assistert befruktning og donorsæd. Selv om hun rent biologisk ikke har slektskap til barnet, forteller Kristin at hun umiddelbart kjente en sterk tilknytning. Hun var også svært delaktig under graviditeten og i tiden etterpå.

Forholdet begynner imidlertid å skrante stadig mer. Kristin føler seg fanget i forholdet, men hun har vansker for å avslutte det.

– Jeg ønsket at barnet vårt skulle få den familien vi hadde planlagt, men jeg følte samtidig at det dårlige forholdet spiste meg opp innvendig. Hun kontrollerte meg stadig mer og jeg fikk knapt besøke venner og familie.

– Til slutt tok jeg en svært dårlig beslutning og var utro. Jeg gjorde det for å på en måte omstille hjernen min til at jeg nå ikke hadde et annet valg enn å gå, men jeg skulle snart få erfare at det var det dummeste jeg noen gang har gjort, sier hun.

Utroskapen skulle nemlig vise seg å bli starten på en mangeårig alvorlig konflikt mellom de to mødrene, hvor kampen står om samværsretten til deres felles barn.

Skitten kamp om barnet

Kristin beskriver en vanskelig situasjon som stadig har eskalert og som har endt i en skitten barnefordelingssak.

– Etter bruddet flyttet jeg ut og de første månedene bodde jeg hos venner mens hun bodde i leiligheten vår med barnet. Vi gjorde da en skriftlig avtale om at jeg skulle ha barnet annenhver helg og en overnatting i uken frem til jeg hadde etablert meg på nytt. Deretter skulle vi dele samværet femti-femti, forteller Kristin.

– Det fungerte bra i starten, men etterhvert bestemte hun seg for at jeg ikke lenger skulle få ha samvær med barnet.

Kristin og Hanne har vært i utallige meklingsmøter for å bli enige om fordelingen av samværet. Kristin opplever det som at ekspartneren svartmaler henne i møter og at det stadig kommer opp nye beskyldninger som hun må forsvare seg mot.

Noen ganger får hun høre at hun er for ettergivende med barnet, mens hun andre ganger er for streng. Beskyldninger om sinneproblemer og rusmisbruk blir også brukt som argumenter for at barnet ikke bør få være hos henne.

Hverken familievernkontoret eller barnevernet klarer å hjelpe dem og det hele ender til slutt i retten.

– Jeg føler at mine rettigheter som medmor ikke blir ivaretatt, sier Kristin. – Det er som at den som har hovedansvaret for barnet kan styre og regjere, mens den andre bare må gjøre det den får beskjed om. Dersom kravene ikke følges, blir det samværsnekt.

Føler at sakkyndig var partisk

Ifølge Nav regnes en medmor som forelder til barnet på lik linje med moren. Dette har blant annet betydning når det gjelder foreldreansvar, fast bosted, samværsrett og underholdsplikt.

Kristin føler likevel at det at barnet ikke har hennes gener blir brukt mot henne.

Ofte i diskusjoner med ekspartneren, men også noe som farger andres oppfatning av situasjonen.

– Folk flest har lite kunnskap om hva det vil si å være medmor og hvilke rettigheter vi har, dette gjelder også fagfolk. I forbindelse med rettssaken hadde vi en sakkyndig psykolog hjemme hos oss for å observere samværet, men jeg merket veldig fort at dette ikke kom til å gå min vei.

– Det kom nemlig frem at Hanne nå hadde funnet seg en mann og at barnet vårt hadde godt av å ha en far og en mor, en normal familie, og ikke vokse opp i et lesbisk forhold. Etter dette spurte jeg advokaten min om jeg hadde lov til å ta lydopptak av de tingene sakkyndig sa i møtene, da det ikke hørte hjemme noe sted. Men advokaten mente jeg ikke kunne gjøre det, sier hun.

Lesbiske skiller seg oftere

Den vanskelige kampen har fortsatt og per i dag er det flere måneder siden Kristin sist fikk ha samvær med barnet sitt. Hun sier hun er i en fortvilet situasjon, men understreker at hun først og fremst er opptatt av barnets ve og vel.

– Barnet er det kjæreste jeg har og jeg vil ha det mest mulig, men det viktigste for meg er at barnet har det bra, sier hun.

Ifølge Forskning.no viser statistikk fra SSB at lesbiske skiller seg oftere enn både homofile og heterofile. Tallene viser også at lesbiske gifter seg mer enn homofile, noe som kan ha sammenheng med at flere kvinner gifter seg fordi de skal ha barn sammen.

Kristin tror det kan være atskillige årsaker til at en del lesbiske forhold ikke varer, men hun har en teori om at det blant annet kan ha sammenheng med at kvinner ofte styres mer av følelser.

– Selv hadde jeg veldig lyst på et fredelig A4-liv og hoppet kanskje inn i forholdet litt vel raskt. Dette er noe jeg kjenner igjen blant mine venner også, de går fort inn i forhold og så varer det ikke så lenge. Det handler nok ofte om at de ikke kjenner hverandre så godt før de tar et steg videre.

– Å få barn er jo en enklere prosess for lesbiske enn for homofile, men damer generelt er kanskje også mer familiekjære. De tenker på barn på en annen måte enn mange menn og det kan fort bli slik at de egger hverandre opp med at det hadde vært koselig med et lite barn i forholdet, sier hun.

– Men jeg tror nok det også er mange fedre som kjenner seg igjen i min situasjon. Du blir veldig maktesløs i det hele, da den som ikke har hovedomsorgen blir sittende igjen som den store taperen.

Foreldre må møte til mekling

I Norge må alle foreldre som går fra hverandre og som har minst ett felles barn under 16 år, møte til mekling ved et familievernkontor eller hos en ekstern mekler. Her er målet å lage avtaler om hvor barnet skal bo og hvordan hverdagen til barna skal organiseres etter samlivsbruddet.

De fleste foreldre klarer å bli enige om en avtale i løpet av meklingen, men ifølge forsker og psykolog Maren Sand Helland hos Folkehelseinstituttet behandles i overkant av 2500 saker om barnefordeling hvert år i domstolene.

– At man får en avtale som er bestemt i retten betyr imidlertid ikke at konflikten opphører etterpå, for noen er det kanskje snarere tvert imot. En del av foreldrene som har vært i retten for å få laget en avtale om felles barn fortsetter å ha konflikter etterpå, sier hun.

Helland leder en forskningsgruppe som jobber med studien FamilieForSK, hvor målet er å få mer kunnskap om samhold og konflikter i familier i Norge.

Ifølge Helland viser både deres og forskning fra USA at barn påvirkes i sterkere grad og får med seg mye mer av denne typen konflikter enn det foreldrene tror.

– Selv om de kan være for små til å forstå hva konflikten handler om, vil de kanskje likevel merke at foreldrene er sinte, triste eller at de nekter å snakke med hverandre. I FamilieForSK- studien spør vi også barna som deltar om hvordan de opplever det når foreldrene har konflikter. De barna som opplever at foreldrene har konflikter, har følelsesmessige reaksjoner på dette. De kan bli sinte, triste eller redde.

– Barn viser imidlertid disse reaksjonene på ulike måter. Noen barn reagerer med unngåelse, for eksempel at de blir veldig stille og trekker seg unna foreldrene. Andre barn involverer seg i konflikten og prøver å trøste foreldrene eller hjelpe dem med å løse konflikten. Andre barn igjen kan bli veldig sinte og skrike, slå eller sparke foreldrene eller andre. Barn som lever i hjem med store konflikter har også oftere enn andre barn psykiske helseplager, som angst og depresjon, og har oftere vansker knyttet til samspill med jevnaldrende, sier hun.

Lengre konflikter handler ofte om barn

I FamilieForSK-studien har mer enn 3000 foreldre svart på spørreskjemaer om hvordan de har det i hverdagen og hvordan samarbeidet mellom foreldre fungerer. Av foreldrene som deltar i studien bor omlag halvparten hver for seg.

– Foreløpige analyser av svarene viser at foreldre får mindre hyppige konflikter over tid, men at konfliktene mellom foreldre som har bodd lenger fra hverandre oftere handler om barna og at barna oftere involveres i konfliktene mellom foreldrene, sier hun.

FORSKER PÅ FAMILIER: Barn får ifølge psykolog Maren Sand Helland med seg mer av konflikten enn det foreldre ofte tror. FOTO: Privat
FORSKER PÅ FAMILIER: Barn får ifølge psykolog Maren Sand Helland med seg mer av konflikten enn det foreldre ofte tror. FOTO: Privat Vis mer

– Foreldre som har bodd lenger fra hverandre løser også konfliktene seg imellom i mindre grad enn de som nylig har gått fra hverandre. Dette kan henge sammen med at samholdet mellom foreldrene blir mindre når de omgås mindre. Vi vet at konflikter er særlig skadelig for barn dersom de er preget av fiendtlighet og mye aggresjon, dersom barna involveres i konflikten og dersom de ikke løses på en god måte.

Helland mener det er viktig at foreldre tør å innrømme for seg selv at barna kan ha det vanskelig på grunn av deres konflikt, og at det er deres ansvar å sørge for at barna får det bedre.

– Det er viktig å oppsøke hjelp dersom man merker at man ikke klarer dette på egenhånd! Familievernkontoret har flere ulike tilbud for både barn og foreldre som har vansker knyttet til samspillet i familien, så dette kan være et lurt sted å begynne, råder hun

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer