Ensomhet:

- Folk flest har nok med seg og sitt

Margrete og Jenny var begge innflyttere og kjente ingen på sitt nye hjemsted, da gjorde de noe smart.

ENSOM I VOKSEN ALDER: Mange voksne kjenner på ensomhet og tall fra norsk forskning viser at koronapandemien har gjort situasjonen enda verre. FOTO: NTB Scanpix
ENSOM I VOKSEN ALDER: Mange voksne kjenner på ensomhet og tall fra norsk forskning viser at koronapandemien har gjort situasjonen enda verre. FOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Å få venner i voksen alder er ikke alltid like lett, kanskje særlig om du har flyttet til et nytt sted hvor du ikke kjenner noen. For selv om du har gode kollegaer og kan slå av en prat med naboen, er det ofte vanskelig å ta det første steget og invitere til videre samvær.

Småbarnsmødrene Margrete Skaland og Jenny Austestad har begge kjent på hvordan det er å komme til et nytt sted og ikke kjenne noen.

Tobarnsmamma Jenny (40) forteller at hun ønsket å knytte nye kontakter da hun og familien bestemte seg for å flytte fra Oslo til Lørenskog. Gleden over å få bo i et hyggelig område med mange andre barnefamilier var stor for familien, som hadde vokst ut av leiligheten sin i byen.

Jenny var imidlertid ikke helt forberedt på hvilken innvirkning det å flytte ville ha på hennes sosiale liv.

– Det var en brå overgang å dra fra en trappeoppgang hvor jeg kjente alle naboer, til et stort hus hvor jeg følte meg alene. De naturlige treffpunktene fantes ikke på samme måte og i starten angret jeg på hele flyttingen. Før vi dro hadde alle vennene mine sagt at de selvfølgelig ville komme og hilse på oss i Lørenskog, men så kom de kanskje ikke i den grad de sa at de skulle gjøre.

– Jeg opplevde også at alle andre hadde hektiske familieliv og allerede var i en klikk med venner, slik at de ikke var kjempeinteressert i å bli kjent med andre, sier hun.

Savnet noen å gjøre ting med i hverdagen

I barnehagen kommer hun i prat med Margete (35) som også har to barn, og som i likhet med Jenny var nyinnflyttet.

– Vi flyttet til Lørenskog fra Stavanger på grunn av mannen min sin jobb, det hele skjedde veldig raskt og under forkavede omstendigheter. Det første halve året hadde vi ikke barnehageplass, slik at jeg gikk hjemme med to barn, forteller Margrete.

– I starten var jeg mye på FaceTime med vennene mine i Stavanger, men jeg savnet noen å gjøre ting med i hverdagen. Det var vanskelig å bli kjent med andre, jeg så ingen i gatene på dagtid og alle var opptatt med sitt. Det hendte at jeg slo av en prat med andre foreldre på lekeplassene i området, men det ble bare med det.

– Jeg var heldig som traff Jenny, vi hadde god kjemi og fordi vi begge nok var ensomme tok vi oss tid til en samtale. Vi fikk ideen om å starte en liten mammaklubb for tilflyttere og andre som ønsket å bli kjent med flere i nærområdet.

ØNSKET SEG FLERE VENNER: Margrete (t.v.) og Jenny flyttet begge til et nytt sted hvor de ikke kjente noen. - I starten angret jeg på hele flyttingen, sier Jenny. FOTO: Privat
ØNSKET SEG FLERE VENNER: Margrete (t.v.) og Jenny flyttet begge til et nytt sted hvor de ikke kjente noen. - I starten angret jeg på hele flyttingen, sier Jenny. FOTO: Privat Vis mer

Opprettet egen Facebook-gruppe

Sammen blir de enige om å opprette en egen Facebook-gruppe for mødre i nabolaget. De begynner med å invitere noen av de andre mammaene i barnehagen, som igjen legger til andre.

I dag har gruppen over 40 medlemmer som treffes for spaserturer, kinotreff og besøk hjemme hos hverandre. Noen ganger møtes de to og to, andre ganger i større grupper.

– Gruppen lever sitt eget liv. Allerede på første treff sa vi at det var fritt frem for alle til å ta initiativ og at vi ikke ville være ledere. Det har vært veldig vellykket, sier Margrete.

Det aller første treffet var hjemme hos Jenny, noe hun forteller var en ganske spesiell opplevelse.

– Vi visste ikke helt hvor mange som ville dukke opp og så kom det 15 stykker. Noen kjente jeg igjen fra barnehagen, mens andre hadde jeg aldri sett før. Det var ganske sprøtt å skulle være vertinne og ønske så mange fremmede velkommen, men alle var på en måte like forfjamset så jeg følte meg relativt trygg. Og så hjelper det jo alltid med et lite glass «bobler» for å komme i god stemning.

– Det har senere blitt flere møter hjemme hos forskjellige folk, hvor vi koser oss med vin og te mens skravla går i timevis.

Merker stor forskjell

«Syklubben», som de kaller seg, har også inspirert fedrene til å møtes i en egen pappaklubb. Til nå har de vært veldig aktive, blant annet med koronavennlige turer i skogen.

Ifølge de to venninnene har disse Facebook-gruppene hatt mange positive effekter, både for dem personlig og for nabolaget.

– Allerede etter første treff merket jeg stor forskjell, for eksempel da jeg skulle levere i barnehagen og plutselig kjente mange mødre som smilte og sa hei, forteller Margrete.

– I dag har folk flest så mye med seg og sitt, de færreste tenker på at de kanskje burde inkludere noen nye. Mammagruppen har blitt et sted hvor det er enklere å ta den første kontakten med noen, selv om en del av dem som er med har faste nettverk fra før av. Det er et trygt sted å spørre om noen har lyst til å bli med på kino eller bare gå en tur.

– For meg var det godt å få følelsen av å høre hjemme, sier Jenny.

– Jeg har fått mange gode venner fra mammaklubben som jeg omgås jevnlig. Det spennende er at vi alle er veldig forskjellige, i motsetning til mennesker du blir kjent med på en arbeidsplass hvor det ofte er slik at mange har samme bakgrunn eller utdannelse.

– Jeg tror også barna har det bedre når de ser at vi mødre snakker sammen og kjenner hverandre, det var en av grunnene til at jeg bestemte meg for å bygge et nettverk. Det er dessuten veldig greit å vite at når de blir tenåringer, og vi ikke har like mye innsyn i det de gjør, kan ringe 40 andre mødre og spørre om ting.

Ensomhet kan være helsefarlig

I levekårsundersøkelsen fra 2015 kom det frem at 16 prosent av Norges befolkning er enten litt, ganske mye eller mye plaget av en følelse av ensomhet.

Kvinner opplever i større grad at de er ensomme enn menn, og ensomhet er vanligere blant de som står utenfor arbeidslivet.

Ifølge psykolog og forsker Thomas Hansen ved OsloMet og Folkehelseinstituttet, er ensomhet forbundet med en lang rekke somatiske og psykiske helseproblemer.

Men det er når ensomheten setter seg over tid og blir kronisk, at den får konsekvenser for helsa.

– For det første fordi ensomme personer har dårligere helsevaner; de trener mindre, spiser mer usunt, menn særlig drikker mer og så videre. Det å ha folk rundt seg, den sosiale kontrollen, bidrar til at man tar bedre vare på helsen, forklarer han.

– Den andre grunnen, som kanskje er særlig utslagsgivende for psykiske konsekvenser, er at kroppen blir stressa av å ikke tilhøre en flokk. Vi har grunnleggende behov for tilknytning, tilhørighet og sosialt selskap. Når disse ikke blir dekket blir vi stressa og det gir seg utslag i helseproblemer over tid.

FORSKER PÅ ENSOMHET: Psykolog og forsker Thomas Hansen tror flere vil kjenne seg ensomme i tiden vi nå er inne i, med høstmørke og fordi vi er veldig leie av koronapandemien. FOTO: OsloMet
FORSKER PÅ ENSOMHET: Psykolog og forsker Thomas Hansen tror flere vil kjenne seg ensomme i tiden vi nå er inne i, med høstmørke og fordi vi er veldig leie av koronapandemien. FOTO: OsloMet Vis mer

Kan oppleves skamfullt

Ensomhet er ifølge Hansen fortsatt tabu i samfunnet vårt, kanskje særlig i eldre aldersgrupper som ikke er like vante til å snakke om slike ting.

– Det å ha venner og tilhørighet er liksom er grunnleggende greie som vi forventes å mestre, det motsatte vil bety å ha feilet og det føles skamfullt å innrømme at man er ensom fordi det indikerer at man ikke er likt av andre. På samme måte som det kan være ubehagelig for selvbilde og selvrespekt å ikke ha partner, sier han.

Ved Folkehelseinstituttet har forskerne studert endring i ensomhet fra før til under koronapandemien. Foreløpige tall viser en svak økning blant de eldre.

– Jeg tror vi vil se en sterkere økning i dataene vi samler inn nå i november. Flere kjenner seg nok ensomme nå som høstmørket setter inn og vi blir oppgitt og lei av denne situasjonen, samt at de fordelene mange kanskje opplevde i koronatiden ikke er like viktige lenger.

Selv om det ikke er mulig å møtes på samme måte som tidligere, er det ifølge Hansen allikevel flere ting man kan gjøre for å føle seg litt mindre ensom.

Bruk sosiale medier, frivillige som for eksempel telefonvenn-tjenesten, omgås andre så langt det lar seg gjøre på trygg måte og kom deg ut i naturen, råder han.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer