Vis mer

- Folk som deg burde ikke få lov til å få barn

Publisert

«Hæ? Dette kan du da ikke mene? Du skal vel ta abort?»
Jeg hadde nettopp fortalt min søster at jeg var gravid. Endelig. Etter tre spontanaborter hadde jeg endelig et lite liv i magen som vokste, og nå var jeg 14 uker på vei. 

Gleden over å fortelle til mine nærmeste at vi endelig skulle bli en familie, ble brått slukket av bekymrede blikk og spørsmål om hvordan jeg kunne være så egoistisk.

«Folk som deg burde ikke få lov til å få barn. Skjønner du ikke at du vil ødelegge livet til dette barnet?»

Med tårer i øynene forlot jeg min søsters hus. Og gjennom hele graviditeten hang disse ordene over meg. «Folk som deg burde ikke få lov til å få barn» 

Et liv med angst 

Jeg har hele livet slitt med depresjoner og angst. Jeg har hatt mange nedturer, og til tider har jeg faktisk ikke hatt lyst til å leve.

For de som ikke har hatt angst, så kan det være vanskelig å forstå. Og jeg klandrer dem ikke.  

Hvordan kan noen være redd, uten at det strengt tatt er noe å være redd for?

Alle de tingene som alle andre tar for gitt; det å gå i butikken for å handle melk, å hente en pakke på posten, eller å gå på kino, var for meg noe av det vanskeligste i verden. Jeg kunne bruke timevis på å forberede meg på enkle gjøremål, for så når de var overstått føle det som om jeg hadde løpt et maraton. Jeg var utslitt.

LES OGSÅ: Barseltårer og fødselsdepresjon?

18 år og ikke planlagt gravid

Jeg var 18 år gammel da jeg ble gravid for første gang, ved et uhell selvfølgelig. 

Jeg måtte tidlig ta stilling til hvordan fremtiden min skulle se ut, og om jeg var klar til å få et barn. Jeg rakk akkurat å bestemme meg for at «jo, dette barnet vil jeg ha», før jeg begynte å blø, og ultralyden viste at det lille frøet i magen hadde forlatt meg.

«Med din sykehistorie er det vel kanskje like greit at det ikke ble noe av det» sa legen til meg når jeg hadde kontroll etterpå, før hun sendte meg ut igjen til venteværelset på helsestasjonen, hvor det var barselgruppe. 

Tomheten inni meg, og sorgen etterpå var veldig tung å bære. Men nesten enda tyngre var det å høre alle rundt meg si: «Ja, dette var vel et hell i uhell»

Etter dette fulgte år med målrettet jobbing med meg selv. Etter aborten var angsten kanskje sterkere enn noen sinne, men jeg lærte etterhvert å godta tingenes tilstand, og heller prøve å leve med angsten i stedet for å kjempe en forgjeves kamp for å bli frisk.

Angst intet hinder for barn 

I løpet av de årene lærte jeg meg selv å kjenne. Jeg lærte hvor mine grenser går, hva som er viktig for meg og hva jeg står for. 

Mannen min har også vært en stor støtte. Han er av den jordnære sorten, rolig og stødig som et fjell. Og han forsikret meg fra første stund om at han aldri så min angst som et hinder for at vi sammen skulle oppnå ting her i verden. For som han sier: Du er jo et helt vanlig menneske. Du har bare litt sterkere følelser enn de fleste...

Så etter enda to spontanaborter, begge i 8. uke, så så det endelig ut som om det skulle gå rette veien. 

Men skåret i gleden var da altså de rundt oss som mente at dette var uforsvarlig. 

Jeg angret bittert på at jeg har vært så åpen om angsten min, og jeg må dessverre innrømme at jeg under store deler av graviditeten tvilte på meg selv. 

Ba om unnskyldning 

I morgen fyller Anna 4 år. Hun har prinssessekrona på, og hun er allerede godt i gang med å pynte spisebordet med glitter og «diamanter». Her skal det ikke spares på noe, det er jo tross alt prinsesse-bursdag!

Mine nedturer tidligere i livet fungerer nå heller som en styrke, i stedet for en svakhet, og «juryen» som tidligere dømte meg har bedt om unnskyldning. 

Selvfølgelig kjenner jeg fremdeles på angsten, hver eneste dag, men etter at Anna kom til verden har jeg ikke lengre tid til å dvele ved den. Alt skal oppdages, alt er spennende. Og Annas optimisme og trillende latter fyller hjertet mitt med mer glede enn jeg trodde var mulig.  

LES OGSÅ: 17 år og gravid

Denne historien ble "Ukens historie"

Forfatteren av denne ukes historie får produkter fra Dr.Hauschka.

Flere historie søkes! Send oss din historie, og delta i neste "Ukens historie". Kanskje blir nettopp din historie premiert..?

 

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer