KRYBBEDØD: 29 år gamle Miriam var opptatt av å gjøre seg selv opptatt gjennom det siste svangerskapet - dette for å unngå unødvendig bekymring og redsel. Foto: Elisabeth Bugge Olsen
KRYBBEDØD: 29 år gamle Miriam var opptatt av å gjøre seg selv opptatt gjennom det siste svangerskapet - dette for å unngå unødvendig bekymring og redsel. Foto: Elisabeth Bugge Olsen
Krybbedød:

For ni år siden mistet Miriam sin 1 måned gamle datter i krybbedød. Etter flere år med redsel har hun nå fått en liten sønn

- Fortsatt kan jeg tenke på om det er noe jeg skulle ha gjort annerledes den gangen.

På selveste julaften i 2008 mistet Miriam Raanes Labreche (29) sitt aller første barn i krybbedød - kun 20 år gammel. Lille Céline kom til verden 19. november 2008, frisk og rask til tross for at hun var født 1,5 måned for tidlig. Alt sto bra til med den nyfødte jenta, helt til det plutselig en morgen var merkverdig stille i huset.

- Det var julaften, og jeg våknet litt over klokken åtte, uthvilt og forvirret. Med en 1 måned gammel baby var jeg ikke vant til å få sove hele natten uten å bli vekket. Jeg forsto med én gang at noe var galt. Det sa Labreche i et intervju med KK for to år siden.

Det var da datteren Céline lå livløs ved siden av henne i dobbeltsengen. En mammas verste mareritt hadde skjedd, og for Miriam var tiden etter dødsfallet preget av både skyldfølelse, forvirring og en evigvarende søken etter svar.

Nytt svangerskap

Nå har drøye ni år passert siden hendelsen. Miriam har gått gjennom et nytt svangerskap, og ganske nylig fått en sønn med navn Kaizer - som i dag er sju måneder gammel.

- Jeg hadde i flere år vært redd for å få barn etter det som skjedde med Céline. Som mor så føler man på skyldfølelse overfor barna sine uansett hva det er, og fortsatt kan jeg tenke på om det er noe jeg skulle ha gjort annerledes den gangen. Det er nok en følelse jeg kommer til å kjenne på foralltid, men jeg måtte bare hoppe ut i det, sier Miriam til KK.

For med sitt livs verste mareritt i mente var hun rimelig bekymret gjennom hele svangerskapet med Kaizer. 29-åringen hadde alltid i bakhodet hvilke uventede farer som kunne oppstå med fosteret i magen.

- Jeg var helt nødt til å gjøre meg selv opptatt for å få tankene over på noe annet, og deltok derfor i Melodi Grand Prix med jentegruppa «In Fusion». Den opplevelsen var nok helt avgjørende for meg, for plutselig var halve svangerskapet overstått og jeg kunne begynne å glede meg til å få en liten baby.

Nevrotisk hønemor

I dag beskriver hun seg selv som en artig mamma i et hjem preget av mye humor, tull og tøys. Likevel sier Miriam at hun før Kaizer ble født var redd for å bli en altfor overbeskyttende og nevrotisk «hønemor».

- Heldigvis har den delen gått over all forventning. Da jeg gikk gravid var jeg redd for å bli helt gal, og en mamma som overdramatiserer den minste ting. Men faktisk så har det motsatte skjedd. Jeg ser mødre overalt som stresser seg opp over et skrubbsår på kneet og at kroppstemperaturen til barnet øker med en halv grad. Jeg merker at jeg er ikke helt der. Jeg bekymrer meg mer for de alvorlige tingene - det som man ikke ser eller kan gjøre noe med, som for eksempel krybbedød.

LES OGSÅ: - Mistanken om at noe var galt med Maria, kom da hun var 2-3 år. Hun var livredd fra hun ble født

NYFØDT: Også Kaizer ble født en måned for tidlig, men var langt ifra en prematurbaby ifølge Miriam. Hun sier at han har vært både sterk og frisk siden dag èn - «en helt annen baby». Foto: Privat
NYFØDT: Også Kaizer ble født en måned for tidlig, men var langt ifra en prematurbaby ifølge Miriam. Hun sier at han har vært både sterk og frisk siden dag èn - «en helt annen baby». Foto: Privat Vis mer

Ferdig med «merkedagene»

- Kan du kjenne litt ekstra på redselen rundt leggetid?

- Ja, det er da det er verst - når Kaizer har lagt seg og jeg fortsatt sitter oppe. Det er nesten ubehagelig å vite at han ligger alene i sengen sin, så jeg går ofte inn på rommet hans og sjekker om han puster flere ganger i løpet av en kveld, sier Miriam og fortsetter:

- Heldigvis er jeg nå ferdig med alle «merkedagene». Det vil si: Céline ble bare fem uker gammel, så da Kaizer hadde kommet over disse fem ukene kunne jeg puste lettet ut. Jeg hadde også gruet meg veldig til julaften, da det var denne dagen Céline døde på. Det var derfor en ny milepæl da jeg løp bort til sengen til Kaizer 24. desember - og han levde. Jeg vil fortsatt si at jeg kjenner på en enorm frykt, men det gjør det lettere for meg å være ferdig med disse dagene.

LES OGSÅ: Mariell døde i krybbedød da hun var 1,5 år

Snakker om minnene

Nå er ikke krybbedød lenger et veldig stort samtaleemne hos familien til Miriam. Hun ønsker å skåne familien for temaet, og vil heller å fokusere på de gode minnene som sitter igjen etter lille Céline.

- Jeg personlig har ikke noe problem med å snakke om krybbedød, men jeg prøver å unngå det. Jeg ønsker heller å mimre, og tenker på «hvordan hadde Céline sett ut i dag?» og «hvilke interesser ville hun ha hatt om hun levde?». Spesielt etter at Kaizer kom til verden, så har disse spørsmålene dukket opp med jevne mellomrom.

Moren til Miriam har også for første gang siden dødsfallet i 2008 hentet ned klærne etter Céline fra loftet - noe som fortsatt føles veldig sårt for 30-åringen.

- Det har gått mange år, men å plutselig få se igjen de små rosa babyklærne ga meg veldig blandende følelser. Det er ting jeg liksom har gjemt helt bort og prøvd å glemme. De tilhører ei jente på 1 måned som verden ikke har latt vokse opp. Det er selvfølgelig vemodig for en mor.

- Hva tror du den opplevelsen du har gjennomgått tidligere har å si for ditt forhold til Kaizer?

- Det som skjedde med Céline har lært meg å ikke ta ting for gitt. Jeg tar ikke Kaizer for gitt, og jeg tror vi to kommer til å få et veldig tett bånd. Han er en tøff og robust type som jeg er utrolig stolt av!

LES OGSÅ: - Det som skulle være en helt vanlig dag, ble i stedet en dag tilbrakt på sykehuset med en liten kropp vi snart måtte ta farvel med

undefined
Til forsiden