Iskrem - som lokkemiddel eller belønning? Foto: Shutterstock.com ©
Iskrem - som lokkemiddel eller belønning? Foto: Shutterstock.com ©

Foreldre belønner med kjeks og is

Ved å belønne barnet med is hvis det er «snilt», legger du opp til at barnet etter hvert nærmest kan forlange det han vil for å gjøre som du sier, mener ekspertene. Bidrar vi foreldre selv til at vårt barn får et usunt forhold til mat?

Flere og flere voksne strever med mat på en eller annen måte i samfunnet vårt i dag, og fedme er et økende problem i Norge – også for skolebarn. Ikke alle utvikler en spiseforstyrrelse, men heller et usunt forhold til mat – en dårlig samvittighet over hva de spiser, spiser seg mer enn mett, angrer hvis de har spist for mye og trøstespising, for å nevne noe. Og med dette økende problemet, har barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen vært opptatt av å prøve å gi barn et mest mulig naturlig forhold til mat og spising. Dette vil bidra til et mer avslappet forhold til egen kropp.

Les også: Barneoppdragelse: 10 vanlige utfordringer

Født med næringsvett

- Nesten alle barn er født med næringsvett, noe som vil si at de har en medfødt evne til å kjenne sult og ønske seg mat, og en evne til å kjenne metthet. Dersom vi foreldre ikke lager styr rundt maten og måltidene vil barn oppleve det å spise som like naturlig som å puste eller tisse. Det vil si at barnet føler at det spiser fordi det selv har lyst på mat, og lar være å spise fordi det er mett, ikke for å glede eller straffe oss voksne. Ved å mase, true eller lokke i barn mat får de en følelse av at de må spise for de voksnes skyld. Ved å nekte barn mat fordi de har oppført seg dårlig får de en følelse av at mat er noe man ikke alltid har rett til, men noe man får som belønning for å ha oppført seg bra, forklarer Gerhardsen til Mammanett.no.
- Dermed har du vist at det å spise eller ikke spise kan inngå i en maktkamp mellom barnet og dere voksne, og du får et barn som kan la være å spise selv om det er sultent fordi det er sint på deg. Mat bør være noe man har lyst på, ikke noe man har fortjent.

Les også: Klassiske foreldretabber

Greit som lokkemiddel?

- Ved å bruke mat som belønning eller lokkemiddel gjør du ikke fullt så mye skade, men du vil fortsatt sende ut sterke signaler om at god mat er noe du får hvis jeg er fornøyd med deg, ikke noe vi spiser fordi vi vil kose oss. Det betyr ikke at man skal slutte å kose seg med en sjokolade på tur, eller feire en eksamen med en god middag. Jeg oppfordrer heller foreldre til å passe på måten de snakker om maten på, understreker barnepsykologen.

Elisabeth Gerhardsen foreslår at foreldre ordlegger seg annerledes når det skal «belønnes» med mat eller godteri. - I stedet for å si «du har vært så flink til å gå, nå har du fortjent en is!», kan du si «Jammen ble jeg varm av å gå så langt. Nå har jeg sannelig lyst på en is! Har du også det?»

Og i stedet for «Hvis du går opp bakken får du kjeks!», kan du si «Når vi kommer opp den lange bakken der skal vi ta en liten pause og spise noen kjeks!»

I stedet for «Hvis du er grei hos legen får du kakao!», kan du si «Hvis det går greit hos legen rekker vi å kjøpe kakao.»

Professor Willy Tore Mørch: Bestikkelser kan redusere muligheten til å være autorative foreldre.
Professor Willy Tore Mørch: Bestikkelser kan redusere muligheten til å være autorative foreldre. Vis mer

- Foreldre bruker belønning som bestikkelser – og det er det største problemet, mener Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø. Ulempen med bestikkelser er at man da lar barnet overta kontrollen. Man legger opp til at barnet ved senere anledninger kan si: «Jeg skal gjøre som du sier hvis jeg får en is», og dette vil komme for en dag. Foreldrene er da satt ut av spill og har redusert muligheten til å være autoritative foreldre. En belønning skal alltid komme etter at barnet har gjort det man ønsker å belønne, forklarer Mørch.

Belønn heller med en opplevelse sammen

- Å  bruke godterier eller mat som belønning er som regel unødvendig, sier han. Hvis man skal bruke det bør man gjøre det på en naturlig måte, for eksempel ved å si «Nå har du vært så flink til å hjelpe mamma til å finne varene i butikken at jeg vil kjøpe en is til deg når vi kommer til kassa. - Hvis man skal bruke materielle belønninger bør det reserveres for handlinger som er spesielt vanskelig for barnet, slik at det trenger spesiell motivasjon for å greie å gjennomføre den. Eksemplet med butikken kan være en vanskelig situasjon. Hvis det er en god og positiv relasjon mellom barnet og forelderen, vil ros og oppmuntring som regel være tilstrekkelig til å vise barnet at du satte pris på det barnet gjordet, forteller Mørch.

- Å gi barn ros og belønninger er for å fortelle barnet at det handlet riktig eller fint. Det er gjennom ros og belønninger at man veileder barnet i å forstå hva som er riktig og galt og hva som er bra og mindre bra. Man bør altså ikke la være å gi barna ros og belønninger!

Unngå å bruke mat som trøst

- Selv om du synes synd på barnet som gråter av smerte eller fordi det ble lei seg,  så bør du aldri bruke godterier, is eller andre godsaker for å trøste barnet.  Å bli trøstet er å bli kost med, blåst på, snakket beroligende til, lest for og avledet. Å putte mat i et barn for å stoppe gråt er opplæring i trøstespising, mener Elisabeth Gerhardsen. - Barnevakten og barnet må gjerne kose seg med noe godt, og det er lov å feire vel overstått legebesøk med et kafébesøk, men det skal skje uavhengig av om barnet gråter eller ikke.

Hva mener du?

Greit en gang i blant, eller bør foreldre styre unna all mat som belønning?

Diskuter her eller skriv din mening i kommentarfeltet nedenfor.

Til forsiden