Familiekoden

- Foreldre glemmer å sette grenser

Trebarnsforeldrene Ole Magnus og Jacqueline mener dagens foreldre jobber for å tilfredsstille barna sine hele tiden.

FAMILIEKODEN: - Vi er barnas veiledere i livet. Barnas meninger og følelser er veldig viktig for oss, men samtidig er det vår jobb å forme barna våres. Et spørsmål som går igjen hos oss er «Hvilken atferd vil du se hos barnet ditt», sier Ole Magnus Løwø og kona Jacqueline Luna Løwø. Foto: Nora Lindtner.
FAMILIEKODEN: - Vi er barnas veiledere i livet. Barnas meninger og følelser er veldig viktig for oss, men samtidig er det vår jobb å forme barna våres. Et spørsmål som går igjen hos oss er «Hvilken atferd vil du se hos barnet ditt», sier Ole Magnus Løwø og kona Jacqueline Luna Løwø. Foto: Nora Lindtner. Vis mer
Publisert

- Foreldre i dag glemmer oppdragelsesrollen, de skal tilfredsstille barna hele tiden, være en venn fremfor en forelder.

Det sier trebarnspappa Ole Magnus Løwø (41) til KK. Sammen med kona, Jacqueline Luna Løwø (33), er de aktuelle i TV 2s nye program «Familiekoden» hvor vi følger ni familier med ulike måter å oppdra barna sine på.

Ole Magnus, som også har vært barnehagelærer i femten år, understreker at dagens foreldre har blitt bedre på mange måter. De er flinkere til å finne på aktiviteter med barna og møte deres behov, men de glemmer å sette grenser.

- Alle er ikke sånn, men jeg ser et mønster, og tenker vi kanskje kan komme inn som litt inspirasjon da.

Han ler.

- Gjennom dette programmet forteller vi om hvordan vi oppdrar våre barn, men det er jo ikke sikkert det vi gjør passer for alle.

Forventninger

I programmet stiller de med en grensesettende foredrestil, og for dem handler det om å ha faste rammer og en god struktur i hverdagen.

- Vi har et motto i vår familie: Det barn kan gjøre, skal de gjøre. Alle skal bidra til at familie-AS går rundt, og derfor har vi en del forventninger til barna våre, på samme måte som samfunnet forventer noe av alle oss, sier Ole Magnus.

GRENSESETTENDE: Vi vil ikke at folk bare skal oppfatte oss som grensesettende, for vi har også veldig mye humor og selvironi, sier Ole Magnus. Her sammen med barna. Foto: Privat
GRENSESETTENDE: Vi vil ikke at folk bare skal oppfatte oss som grensesettende, for vi har også veldig mye humor og selvironi, sier Ole Magnus. Her sammen med barna. Foto: Privat Vis mer

Blant annet skal de to eldste barna på syv og ti år re opp sengen sin hver dag, dekke av og på bordet og gå med søpla av og til. De kan også bli sendt alene til butikken, om noe mangler.

- Men det er ikke langt unna, altså! Bare over en gangbro, forsikrer Jacqueline, og legger til at forventningene følger alderen til barna, og at de ser for seg at når eldste datteren fyller femten vil hun kunne hjelpe til med å vaske klær og lage middag.

- For mange valg

Ole Magnus påpeker også at dagens foreldre er veldig behovsstyrte, og skal spørre barnet om alt mulig.

For eksempel: Skal du ha den rosa, blå eller gula lua i dag? Hva med vottene da, de lilla eller rosa? Cherrox eller vintersko?

- Mange gir barna altfor mye valg, og legger opp til diskusjoner man ikke trenger, sier han og utdyper:

- Se for deg en jente på 1,5 år som skal velge alt dette før hun skal ut døra. Sånn gjør ikke vi, vi si er mer sånn: «Nå må du ta på deg lue.»

Jacqueline ler.

- Jo, jeg spør ofte vil du ha den eller den lua? Skyter hun inn.

- Ja ja, noen ganger da, innrømmer Ole Magnus.

- Men stort sett sier jeg bare til henne at nå må du ta på deg lue, votter og sko. Det er kaldt ute. Jeg skjønner at du ikke vil, men det må vi faktisk.

FRYSTE RØR: Disse tipsene bør du følge for å unngå frosne vannrør nå som det blir veldig kaldt ute. Video: Embla Hjort-Larsen / Storyblocks. Vis mer

- Blir veldig enveis

Førskolelærer og forfatter Anne Nielsen forklarer at trenden i mange år har vært at vi skal se og høre barn. Vi skal ta dem på alvor og respektere dem.

Dette er en positiv utvikling, understreker hun. Et skifte fra den autoritære stilen hvor voksne hadde full kontroll og makt over barnas. Nå skal vi inkludere dem mer i vår verden.

FØRSKOLELÆRER: - Med en autoritativ oppdragelse, så er ikke målet at de voksne skal gå tilbake til en grensettende, kald voksenrolle, men at de voksne tar ansvar for situasjoner som er for vanskelige for barn, sier Anne Nielsen. Foto: Privat.
FØRSKOLELÆRER: - Med en autoritativ oppdragelse, så er ikke målet at de voksne skal gå tilbake til en grensettende, kald voksenrolle, men at de voksne tar ansvar for situasjoner som er for vanskelige for barn, sier Anne Nielsen. Foto: Privat. Vis mer

- Men i enkelte familier blir det veldig enveis hvor barna ikke trenger å gjøre noe tilbake. Å hjelpe til hjemme var en selvfølge før. Nå er det mange barn som aldri har gjort husarbeid eller hatt forpliktelser. Dette er slitsomt for foreldrene, som må yte service døgnet rundt, og uheldig for ungene som ikke lærer å klare seg selv.

Ifølge Nielsen, som også er forfatter av boka: «Det er du som er voksen - om å lykkes i foreldrerollen» i 2011, sliter foreldre i dag å finne en overgang mellom to oppdragelses-modeller. En tendens hun har sett er at mange, i ønske om å være demokratiske og inkluderende, spør barn om alt mulig, ofte om ting de ikke burde bli spurt om i det hele tatt.

Som for eksempel: Har du lyst til å gå hjem fra barnehagen?

- Barnehagen stenger jo, så det er ikke et alternativ å ikke dra hjem. Eller når vil du legge deg, og hva vil du ha til middag?

Det sistnevnte eksempelet mener Nielsen er spesielt uheldig. Hun forteller at hun har møtt familier hvor barna bestemmer menyen.

- Barn får et «jeg» i personligheten rundt to årsalderen som vil veldig mye. Der er flott, men denne sterke viljen korrelerer ikke med hvor mye de forstår. Her skjærer det seg for mange foreldre. De gir barna makt over ting de overhodet ikke er i stand til å ta ansvar for, sier hun og utdyper:

- De fleste skjønner at dette går ikke i lengden, men da er det ofte for sent, og man har kommet inn i et mønster hvor det blir diskusjoner om veldig mye.

Snakker om følelser

Jacqueline har selv vokst med bestemte foreldre kombinert med masse kjærlighet og god mat. De hadde tydelige rammer, forteller 33-åringen. Hun fikk for eksempel ikke være sent ute, måtte hjem da hun fikk beskjed om det.

- Når man har vokst opp på den måten, er det naturlig at man tar med seg noe videre, sier hun, og legger til:

- Men vi snakket ikke så mye om følelser eller hvorfor grensene ble satt, det var først da jeg møtte Ole som attenåring at jeg plutselig måtte mene noe. «Hva føler du, hva tenker du?» Spurte han hele tiden.

I dag synes trebarnsmoren dette er en viktig del av oppdragerrollen, og er opptatt av å spørre barna sine det samme: «Hva tenker du? Ble du irritert nå? Hvorfor det?»

Hun ler.

- Få det ut, sier jeg til dem når de tramper opp trappa. Eller kom ned når du er klar til å prate. Det er viktig for meg.

Kjærlige rop

Noen vil sikkert mene de er for strenge, tror foreldreparet. For eksempel når de sier at barna må vente med å gå fra bordet til de andre har spist, ikke kan være med vennene på alpint fordi de har planer med besteforeldrene eller når de roper dem inn fordi det er middag om fem minutter.

- Vi bruker stemmen, sier Ole Magnus.

- Men det er ikke roping, det er mer et...

- Kjærlig rop! foreslår Jacqueline.

- Ja, vi er høylytte, men har også mye humor og kjærlighet.

DISKUTERER: Noen er opplært til å ikke motsi foreldrene sine, men våre barn får diskutere og forhandle, selv om vi stort sett bestemmer, sier Ole Magnus. Foto: TV2.
DISKUTERER: Noen er opplært til å ikke motsi foreldrene sine, men våre barn får diskutere og forhandle, selv om vi stort sett bestemmer, sier Ole Magnus. Foto: TV2. Vis mer

Men begge innrømmer også å ha kjent på den følelsen av å ha gått over streken og ha vært for streng. Det skjer ikke så ofte, men gjerne når det har vært mye å gjøre, forteller Jacqueline. Henting og bringing til barnehagen, aktiviteter og jobb.

- Plutselig sprekker bobla, også spør jeg meg selv: Hvorfor hever du stemmen nå?

Da pleier både hun og Ole Magnus å gå inn på rommet til hver av barna. Sette seg ned og si unnskyld.

- Det er ikke så ofte det skjer, men det skjer. Og jeg vil ikke la dem sovne til tanken om at i dag har mamma kjeftet mye.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet