BETALER FOR AT BARNA SKAL LYKKES: Mange foreldre velger å kjøpe leksehjelp og ekstra undervisning. FOTO: NTB Scanpix
BETALER FOR AT BARNA SKAL LYKKES: Mange foreldre velger å kjøpe leksehjelp og ekstra undervisning. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Privatlærer

Foreldre til syvåringer betaler opptil 700 kroner timen for privatlærer

Firma som tilbyr ekstraundervisning opplever stor etterspørsel.

USA rystes av den store universitetsskandalen, hvor mange foreldre er tiltalt for å ha gitt bestikkelser slik at barna deres skulle komme inn på eliteuniversiteter.

I lys av dette skriver New York Times at stadig flere amerikanske foreldre ønsker å holde barnas fremtid fri for hindringer, selv om det innebærer å punge ut store pengesummer (og noen ganger krysse etiske og juridiske grenser). Og i samme artikkel skriver de at noen foreldre er snøplogforeldre, og ikke bare koster vei for barna (som curlingforeldre), men brøyter unna alle hindringer.

Er dette bare et amerikansk fenomen eller kan vi risikere at vi også havner der i Norge?

Stor etterspørsel etter privatundervisning

At norske foreldre i stadig større grad er villige til å betale for at barna deres skal lykkes, er det i alle fall ingen tvil om.

Bjørn Kristian Haugerud, daglig leder i Mentor Norge, forteller at etterspørselen etter deres tjenester øker med omtrent femti prosent i året og de siste månedene har han måttet øke bemanningen for å håndtere alle henvendelsene de får.

Men årsakene til at foreldre velger å betale for ekstra undervisning, er ifølge Haugerud omtrent like mange som antall elever.

– Noen foreldre oppgir at elevene ligger langt bak faglig, slik at de ønsker hjelp til å komme seg opp på nivå med de andre elevene. Andre ønsker toppkarakter i en eller flere fag og trenger noen til å hjelpe dem i en kortere intensiv periode.

STOR ETTERSPØRSEL: Bjørn Kristian Haugerud i Mentor Norge forteller at etterspørselen etter deres tjenester øker med femti prosent årlig. FOTO: Mentor Norge
STOR ETTERSPØRSEL: Bjørn Kristian Haugerud i Mentor Norge forteller at etterspørselen etter deres tjenester øker med femti prosent årlig. FOTO: Mentor Norge Vis mer

– Vi får også henvendelser fra foreldre som synes leksesituasjonen hjemme er krevende. Det kan være at den fører til masse krangling slik at det blir et forstyrrende element i familiehverdagen, eller at de merker at de ikke har kompetanse nok til å hjelpe barnet med enkelte fag.

Noen foreldre synes ifølge Haugerud at det er vanskelig å få leksene til å gå opp i en hverdag preget av tidsklemma.

– Det å kjøpe seg tjenester blir vanligere og vanligere. Folk bestiller matvarer levert på døren, matkasser med tips til hva man skal ha til middag og hjemmerenhold. Det er ingen grunn til at man ikke skal kunne bestille privatundervisning også, for å få hjelp i skolehverdagen og for å få tiden til å strekke til, sier han.

Underviste barn helt ned i syvårsalderen

Rebekka Bjørbekk er barneskolelærer og har tidligere jobbet som privatlærer for et firma som tilbyr privatundervisning og leksehjelp.

Hun forteller at foreldre med barn helt ned i syvårsalderen betalte mellom 400-700 kroner per time for ekstra undervisning.

– Foreldrenes hensikt var å få elevene til å komme opp «på nivå med de andre i klassen». Det her var elever som strevde litt med å få med seg det faglige på skolen. Foreldrene mente det var bedre for dem å ha en person som kunne pushe dem hele tiden og at det ikke var mulig for barna å slippe unna.

– Noen hadde også det de kategoriserte som «dårlige lærere» på skolen og ønsket derfor å få inn noen som hadde andre innfallsvinkler på fagstoffet. Alle barna jeg møtte som gikk i barneskolen trengte hjelp med grunnleggende norsk og matematikk, forteller hun.

LES OGSÅ: - Foreldre føler seg presset til å la barna starte med fritidsaktiviteter

TIDLIGERE PRIVATLÆRER: Rebekka Bjørbekk er skeptisk til at foreldre kjøper privatundervisning for barn i barneskole-alder. FOTO: Privat
TIDLIGERE PRIVATLÆRER: Rebekka Bjørbekk er skeptisk til at foreldre kjøper privatundervisning for barn i barneskole-alder. FOTO: Privat Vis mer

Tror ekstraundervisning kan føre til økt press

Bjørbekk synes det var veldig givende å jobbe med de aller yngste barna, men det ga henne også noen tanker rundt hvordan samfunnet vårt er i ferd med å utvikle seg.

Hun stiller spørsmål rundt hva dette får elevene til å tenke om seg selv og sin egen læring.

– Skal man ikke få lov å være barn når man ikke er på skolen? Skal vi presse barn i ung alder til å fokusere mye på hva de ikke mestrer og ikke kan? De som strever vet det som regel veldig godt og kan streve med det hele skoledagen, sier hun.

– Samtidig er det fint at barna får en mulighet til å arbeide med det de strever med fra de er unge, slik at spriket fra det de mestrer godt til det de skal arbeide med på skolen og med resten av klassen ikke blir for stort. Vi vet jo at de fleste som ikke fullfører videregående skole har ramlet av allerede i småskolen.

Hun er derimot mer positiv til at man velger å benytte seg av privatlærere når elevene blir eldre, det vil si på videregående og høyskole eller universitet.

– Da er de gamle nok til å vurdere om de selv trenger hjelp utenfor skolen. Men selvsagt er hvert tilfelle unikt og det vil alltid være mange faktorer som spiller inn. Det er derfor umulig å vurdere om det generelt er positivt eller negativt med privatlærer, sier hun.

Tror mange foreldre har store ambisjoner for barna sine

Leder i Foreldreutvalget for grunnopplæring (FUG), Gunn Iren Müller, synes utviklingen med økt etterspørsel etter privatundervisning er uheldig.

– Enhetsskolen som har rom for alle mener vi er både viktig og riktig. Vi mener det skal gis tilpasset opplæring til alle elevene.

– Når det er sagt, så kan det være tilfeller der det å få hjelp utenfra kan være godt for både foreldrene og barna, det kan være ulike årsaker til det. Men det hadde vært fint om dette var et tilbud som var tilgjengelig for alle, ikke bare de med god råd.

FORELDRE MED AMBISJONER: Gunn Iren Müller, leder i FUG, tror mange foreldre kjøper ekstraundervisning fordi de har et ønske om at barna skal være vellykket. FOTO: Lisbeth R. Traaholt
FORELDRE MED AMBISJONER: Gunn Iren Müller, leder i FUG, tror mange foreldre kjøper ekstraundervisning fordi de har et ønske om at barna skal være vellykket. FOTO: Lisbeth R. Traaholt Vis mer

– Hvorfor er det blitt slik at stadig flere norske foreldre velger å betale for ekstra undervisning?

– Det har vi vel ikke et entydig svar på, men at god økonomi blant mange spiller inn her, det tror vi. Dessuten er det mange som har store ambisjoner for barna sine og det å være vellykket er noe som får mer og mer betydning for mange mennesker. Her lar nok mange seg påvirke av sosiale medier - både foreldre og barn.

– Ungdataundersøkelsen viser at mange unge sliter fordi de opplever høyt press og stress på grunn av skolearbeidet og det å få gode resultater. Det er lett å tenke seg at foreldrene nok står for i hvert fall noe av dette presset, sier Müller.

Hvis undervisningen elevene får på skolen ikke er godt nok tilrettelagt for dem, tror Müller mange kan ha både glede og nytte av ekstraundervisning.

– Det å bli sett og møtt på akkurat det man trenger og få en-til-en-oppfølging, kan være viktig. Men her vil det helt klart være variasjoner. Det er ikke alle som kan klare å få toppkarakterene, uansett hvor mye de jobber, og hvis de faktisk har prestert så godt de kan og presses til å jobbe enda mer sammen med en ekstralærer, kan det jo umulig komme noe godt ut av det. Tvert i mot.

– Det er jo heller ikke gitt at de som trenger det mest faktisk er de som får slik hjelp. Dette er nok for de aller fleste et spørsmål om familiens økonomi og det kan være mange som ville hatt glede av slik ekstraundervisning som aldri får det, sier hun.

Mener privatundervisning ikke bidrar til økte forskjeller

Når det gjelder hvorvidt privatundervisning fører til økte forskjeller i samfunnet, mener Bjørn Kristian Haugerud i Mentor Norge at kundelistene deres beviser at dette ikke er tilfelle.

– Blant kundene våre vil du finne foreldre som er leger og advokater, men vel så mange anleggsarbeidere, sykepleiere, alenemødre og foreldre med innvandrerbakgrunn. Det er faktisk vanskelig å finne en rød tråd blant våre kunder, da mange forskjellige mennesker over hele landet bruker oss.

– Det er jo også sånn at det ikke bare er vestkantforeldre som har dårlig tid og som synes det er vanskelig å hjelpe til i fag som de lærte for tretti år siden. Det er heller ikke bare de rike som har barn med faglige utfordringer på skolen, sier han.

– Men burde ikke skolen kunne hjelpe elevene med dette?

– Det vil alltid være sånn at noen i perioder må jobbe mer for å komme seg på samme nivå som de andre. De færreste bestiller privatundervisning parallelt med skolegangen, de fleste har en konkret utfordring de vil løse.

– Uansett hva skolen gjør kan det også være utenforliggende årsaker som fører til at barnet trenger ekstra hjelp, for eksempel lærevansker eller sykdom. Vi konkurrerer ikke med skolen, det vi tilbyr er et supplement.

– Kunnskap er kunnskap uansett om man lærer det på skolen, leser selv eller få hjelp av noen til å lære.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: