DØVE FORELDRE TIL HØRENDE BARN: Siv og Michel har på ingen måte latt det at de er døve hindre dem i å ta en aktiv del i barna Magnus og Mias liv. Foto: Privat
DØVE FORELDRE TIL HØRENDE BARN: Siv og Michel har på ingen måte latt det at de er døve hindre dem i å ta en aktiv del i barna Magnus og Mias liv. Foto: Privat Vis mer

Foreldrene er døve, barna hører: - Vi er en helt normal familie, bare at tegnspråk er vårt språk

Det mest utfordrende er de uformelle samtalene som foregår mellom foreldre på skole og fritidsaktiviteter.

– Vi har stort sett akkurat de samme utfordringene som andre travle barnefamilier, sier tobarnsmor Siv Fosshaug (43) med et smil.

Siv og ektemannen Michel (48) er begge født døve, men det har på ingen måte hindret dem i å ha et aktivt engasjement i barna Magnus (11) og Mia (8) sin hverdag.

Over gjennomsnittet aktiv vil kanskje noen hevde. Siv, som nylig gikk over i stillingen som assisterende rektor ved Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede, har blant annet sittet to år som foreldrerepresentant i FAU. Michel på sin side, har vært trener for sønnens fotballag.

– Vi er en helt normal familie, bare at tegnspråk er vårt språk. De eneste utfordringene vi har ligger utad, da du som døv forelder må være «på» og følge med for å få den informasjonen du trenger. Spesielt i forhold til de uformelle samtalene som foregår mellom foreldre når de diskuterer ting sammen i barnehagen, på skolen eller på fritidsaktivitetene til barna.

– Noen kan kanskje også være usikre med å gi oss informasjon, fordi de kjenner seg usikre på hvordan de skal kommunisere med oss. Mye handler om uvitenhet blant hørende. Ofte er det slik at vi må ta initiativ til kontakt. Vi setter stor pris på de som kommer til oss og tar seg tid til å prate med oss. Det betyr mye for barna å se at vi snakker litt med andre foreldre, sier hun.

Siv forteller at de ved mer «formelle» anledninger, som under foreldremøter, sommeravslutninger eller på fotballtreninger som trener, benytter seg av tegnspråktolk.

– Som døv har du rett til tolk, men det kan være en utfordring å få tolk i helgene og etter klokken 16 på hverdager. Dette kan være spesielt vanskelig med tanke på foreldremøter og slike ting. Dersom man ikke har tolk med seg, blir man fort utenfor i slike situasjoner, sier hun.

LES OGSÅ: Født med arvelig hørseltap

Savner tegnspråkopplæring i barnehage og skole

Selv om barna Magnus og Mia begge er hørende, foregår det meste av kommunikasjonen i hjemmet på tegnspråk.

– Magnus og Mia er tospråklige på samme måte som andre barn kan være det, bare at språkene er talespråk og tegnspråk. De har hatt den samme språkutviklingen som andre hørende barn; det startet i det små og utviklet seg etter hvert. Forskning viser at det å være tospråklig er en fordel for generell læring og læring av nytt språk siden.

– Men en utfordring mange barn med døve foreldre møter, er at de ikke får tegnspråkopplæring i barnehagen og på skolen. Dette kan føre til at tegnespråkkompetansen sakker litt ut når de begynner i barnehagen, da barna kommer hjem og mangler tegn for et nytt ord de har lært seg. Dette kan skape både frustrasjon og misforståelser.

– Det å lære tegnspråk kommer ikke av seg selv, men det er jo ikke slik at vi foreldre skal være lærere for barna våre. De trenger derfor formell opplæring i tegnspråk, på samme måte som for eksempel samiske barn får opplæring i både norsk og samisk, sier hun.

Hørende barn av døve foreldre kalles CODA (Children of Deaf Adults), som også har sin egen forening her i Norge. Siv forteller at Magnus og Mia elsker å delta på den årlige sommerleiren hvor de får treffe andre hørende barn med døve foreldre.

– Her får de møte andre barn i samme situasjon og snakke sammen om ting de opplever. Det hender jo at de får noen morsomme spørsmål fra jevnaldrende, men barn er veldig åpne. Jeg har blant annet vist tegn og fortalt eventyr i begge klassene til barna mine. Etterpå har jeg latt dem få stille alle mulige spørsmål. Dette er viktig, da barn aksepterer med en gang at slik er det; Mia og Magnus har døve foreldre.

– Det er nok heller flere voksne som har fordommer, noe som skyldes uvitenhet, sier hun.

HAR ENDRET SEG MYE: Ny teknologi og bedre tilbud om tolketjenester har ifølge Annette W. Hansen i Coda Norge gjort hverdagen enklere for døve foreldre. Foto: Privat
HAR ENDRET SEG MYE: Ny teknologi og bedre tilbud om tolketjenester har ifølge Annette W. Hansen i Coda Norge gjort hverdagen enklere for døve foreldre. Foto: Privat Vis mer

Mye lettere enn før

Annette W. Hansen er fungerende leder i Coda Norge. Hun forteller at det å være hørende barn av døve foreldre har endret seg drastisk de siste årene.

Spesielt etter at tolketjenesten kom i 1994, men også som et resultat av mange nye teknologiske hjelpemidler.

– Jeg har selv døve foreldre og da jeg var barn var det jeg som var kontaktleddet inn i familien. Foreldrene mine hadde ikke så stor tilgang på tolk, de hadde heller ikke mobiltelefoner eller andre tekniske hjelpemidler som man har i dag. Jeg måtte blant annet være tolk på mine egne foreldremøter og under mine foreldres legetimer. Det sier seg selv at det kan oppleves tøft for barn å skulle overlevere dårlige nyheter til foreldrene dine, sier hun.

– I dag er det forbudt å bruke barn som tolk på denne måten og jeg ser at barn av døve i dag er mye mer likestilte med andre barn. Jeg ser også at moderne foreldre vil være mer likeverdige, noe de også er.

LES OGSÅ: Fikk hørselen tilbake med operasjon

Fikk skryt for god kommunikasjon

Siv og familien deltok nylig i programmet «Kjære Mamma» på TV2. Her fikk de blant annet tilbakemeldinger på at de hadde så god kommunikasjon seg imellom og at stemningen i familien virket usedvanlig rolig.

– Selv om det nok virket veldig harmonisk på tv-opptaket, kan jeg love deg at vi har samme kjeftemengde hos oss som i andre familier, ler Siv.

– Vi har våre stressa dager hvor vi løper rundt og barna ikke vil gjøre som vi sier. Når Magnus og Mia krangler bruker de dessuten ofte talespråk og hvis vi ikke ser det, kan det av og til bli veldig voldsomt før vi oppdager det og kan gripe inn. Men det kan på en måte være en fordel også, da de tidlig blir selvstendige fordi de må løse problemene selv når foreldrene ikke hører.

– Jeg tror nok ikke vi er tydeligere enn andre foreldre i kommunikasjonen vår, selv om det kanskje oppleves slik for hørende. Noen kan prate tydelig tegnspråk, mens andre er mer «mumlete» på samme måte som hørende gjør i talespråket. Men vi har behov for blikkontakt og må derfor for eksempel ta på skulderen til personen vi ønsker å snakke med for å få kontakt. Og utenfra virker det jo stille fordi vi bruker lite lyd.

– Folk har nok også forskjellig oppfatning av tegnspråk. Mens noen opplever det som rolig, kan kanskje andre tro at vi er strenge når vi snakker sammen i full fart med mye mimikk, sier hun.

LES OGSÅ: Advarer mot for høy lyd i barnas hodetelefoner

Ekstra omsorgsfulle barn

Annette W. Hansen i Coda Norge forteller at hørende barn av døve foreldre ofte har en del særtrekk som kanskje andre barn ikke har.

– Når barna vil ha oppmerksomhet så banker de gjerne med foten i gulvet for å skape vibrasjon. Et særtrekk er at vi både leser sinnsstemninger og sikrer kommunikasjoner mer med blikket enn med hørselen. Vi sier også alltid fra hvor vi går, også når vi skal på toalettet, det gjør jeg fortsatt i voksen alder, ler hun.

Hørende barn av døve foreldre kan ifølge Hansen også reagere mer på lyder enn andre barn.

– Jeg vokste opp i et stille hjem, hvor vi hadde lite lyd på. Det merker jeg i dag, hvor jeg opplever å bli veldig lett sliten hvis det står mye lyd på samtidig.

– Det hender også at små barn ikke reagerer når noen sier navnet deres. De er vante med at foreldrene tar dem på skulderen eller tramper i gulvet når de ønsker kontakt, og de har ikke opparbeidet seg erfaring om å respondere på navnet sitt. Men for de fleste vil nok dette være noe man lærer seg raskt når man begynner i barnehagen.

– Samtidig har hørende barn av døve foreldre lett for å prate og høre samtidig. Vi trener opp hjernen vår på en måte som gjør at vi fint kan skrive en mail samtidig som vi holder en samtale med en person. Det er nok derfor så mange av oss ender opp med å bli tolker, smiler hun.

Hun tror mange hørende barn av døve foreldre også kan være ekstra omsorgsfulle ovenfor foreldrene sine.

– De legger merke til utenforskapet. Når foreldrene er med på samlinger, har de ofte vansker for å snakke med andre uten tolk. Barn kan lett føle seg forpliktet til å holde foreldrene sine med selskap fordi de ser at foreldrene er isolerte. Hørende barn av døve foreldre har alltid et øye på foreldrene sine, for å passe på at de har det bra.

LES OGSÅ: Erik (4) ble smittet med herpesvirus i mammas mage

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: