FORETREKKER Å SNAKKE ENGELSK: Selv om de har norsk som morsmål, finner enkelte barn det lettere å snakke engelsk med hverandre. FOTO: NTB Scanpix
FORETREKKER Å SNAKKE ENGELSK: Selv om de har norsk som morsmål, finner enkelte barn det lettere å snakke engelsk med hverandre. FOTO: NTB ScanpixVis mer

Barn som snakker engelsk

Forskning viser at norske barn snakker stadig mer engelsk

Er det norske språket i ferd med å gå ut på dato?

At vi nordmenn bruker mange engelske ord og uttrykk i vår dagligtale er ikke akkurat et nytt fenomen. Ord som «nerd» og «cash» har mer eller mindre blitt så vanlige at vi ikke lengre tenker over at vi egentlig har adoptert dem fra engelsk.

Men nå forteller foreldre KK har snakket med at stadig flere barn og ungdom tar bruken av engelsk til et nytt nivå.

I enkelte vennegjenger har det nemlig blitt vanlig at barn med norsk som morsmål rett og slett bare snakker engelsk med hverandre.

Tonje forteller at sønnen Truls (15) begynte å snakke mye engelsk da han for et par år siden beveget seg inn i online-spillingens verden.

– Her traff han personer som han måtte snakke engelsk med, noe som førte til at han stadig kom løpende til oss for å spørre om engelske ord som han var usikker på. Etterhvert har dette utviklet seg slik at han også snakker engelsk med venner når de kommuniserer sammen på nett. Jeg har også lagt merke til at vennegjengen bruker mange engelske ord når de snakker sammen utenom.

Ser nesten bare på engelskspråklig underholdning

Tonje tror påvirkningen i stor grad kommer fra spilling, YouTube og Netflix.

– I dag bruker han ikke så mye tid på spill, men han ser en del på YouTube og Netflix hvor han aldri bruker norsk teksting.

– Han har nesten blitt bedre i engelsk enn han er i norsk. Når vi sitter og snakker om noe, hender det for eksempel at han spør meg om det er dette jeg mener og refererer til et engelsk ord. Jeg synes også at han noen ganger sier ting litt feil, ved at han bruker en setningsbygging som er mer engelsk enn norsk.

– Jeg tror nok han sliter litt mer i nynorsk enn han hadde gjort om han ikke hadde snakket så mye engelsk, og jeg merker meg at alle sønnene mine er ganske dårlige når det kommer til typiske norske uttrykk.

Men selv om den utstrakte bruken av engelsk kanskje har påvirket sønnens norskprestasjoner noe, ser hun ikke på det som direkte negativt.

– Jeg synes det er mest positivt, da jeg ikke tror at dette er noe som kommer til å hemme ham mye i fremtiden. Han kommer nok til å lære seg de norske uttrykkene etter hvert og jeg tror at det i dagens samfunn er en stor fordel å kunne snakke engelsk bra, sier hun.

LES OGSÅ: Nadias datter (4) snakker allerede fire språk

SNAKKER STADIG MER ENGELSK: En norsklærer forteller til KK at hun opplever at elever som snakker mye engelsk med hverandre, har innslag av engelsk setningsbygging og at de «norskifiserer» engelske uttrykk og talemåter når de skriver på norsk. FOTO: NTB Scanpix
SNAKKER STADIG MER ENGELSK: En norsklærer forteller til KK at hun opplever at elever som snakker mye engelsk med hverandre, har innslag av engelsk setningsbygging og at de «norskifiserer» engelske uttrykk og talemåter når de skriver på norsk. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

En utfordring for norsklærerne

KK har også vært i dialog med flere lærere som bekrefter denne utviklingen. De sier dette er mest vanlig blant ungdom, men at det også skjer blant barn ned i 10-11 årsalderen.

Hvorvidt dette er et negativt eller positiv fenomen, er det imidlertid noe uenighet rundt blant lærerne. Flere peker på at disse barna ofte er over snittet god i engelsk, men at det hos enkelte elever kan påvirke prestasjonene i norsk.

Andre mener disse elevene stort sett presterer bra i alle fag og at den utstrakte bruken av engelsk ikke utgjør noen forskjell.

En norsklærer forteller til KK at hun opplever at elever som snakker mye engelsk med hverandre, har innslag av engelsk setningsbygging og at de «norskifiserer» engelske uttrykk og talemåter når de skriver på norsk.

– Det kan se ut som om de i mange sammenhenger tenker engelsk først og «oversetter» til norsk, sier hun.

– Ungdommene forteller selv at de bruker engelsk når de snakker med venner om felles referanser og erfaringer fra ulike former for nettbasert underholdning. Det er ikke bare gamere eller cosplay- entusiaster, men vanlige ungdom med ulike interesser. Men de sier at de ofte mangler norske ord og uttrykk som omhandler emnene de snakker om, og da tyr de til engelsk. Ungdomskultur-uttrykk som fenger på norsk er sjelden vare.

– Som norsklærer syns jeg dette er interessant, kanskje litt skremmende og inspirerende. Det har blitt desto viktigere at vi bidrar til å øke begrepsapparatet og fyller på hos ungdommene med et så rikt norsk språk som mulig, sier hun.

LES OGSÅ: Forstår du ikke ordene «kidsa» bruker? Da kan denne være til hjelp

Bruken av engelsk blant barn har økt

Bente Ailin Svendsen er professor ved Senter for flerspråklighet ved Universitet i Oslo. I 2014 ledet hun Forskningsrådets forskningskampanje «Ta tempen på språket», der alle landets skoleelever på alle trinn ble invitert til å være språkforskere.

Her kom det frem at veldig mange av elevene bruker engelske ord når de snakker eller skriver. 78 prosent av elevene oppgir at de bruker engelske ord når de snakker med venner, mens 67 prosent bruker engelsk når de chatter.

– At bruken av engelsk blant barn har økt er det ingen tvil om, sier Svendsen.

– Hele 70 prosent av barna sier at de bruker engelsk hver dag, men det gjenstår fra forskningens side å finne ut om det handler om noen ord eller om det brukes mer enn som så. For å finne ut dette trenger vi å gå i dybden, men jeg hører selv at mine tvillinger på 15 år snakker en del engelsk og at de bruker det langt mer enn bare enkelte ord.

Bruker engelsk for å vise tilhørighet

Ifølge Svendsen kan det være flere årsaker til at barn og unge velger å snakke engelsk sammen.

– Det kan for eksempel være et ønske om å signalisere at man er oppdatert og innenfor i den ungdomsgruppen man ønsker å tilhøre. Men det handler også om at de hører mye engelsk i ulike sammenhenger som i spill, filmer og musikk. Det er ingen tvil om at engelsk brukes aktivt i spillkontekster.

– For barn som bruker mye tid på spill, kan det nok være lettere å bruke engelsk fordi spilletermene gjerne er på engelsk. Jeg bruker selv ofte engelske ord i fagsammenheng fordi jeg skriver og leser mye engelsk faglitteratur, og kanskje ikke alltid vet hva det skal oversettes til på norsk, sier hun.

Svendsen peker på at engelsk også har gjort sitt inntog på flere norske arbeidsplasser og at det på enkelte samfunnsområder er i ferd med å ta over.

– Dette er noe vi som jobber på Universitetet ser veldig godt, da andelen som skriver doktoravhandlinger på norsk er omtrent ikke-eksisterende i naturvitenskapelige fag. Innen visse fagområder er det også få som tar sin master på norsk.

– I næringslivet ellers ser vi at flere har engelsk som konsernspråk og i bygg- og anleggssektoren blir engelsk ofte brukt som fellesspråk fordi de har mange østeuropeiske arbeidstakere. Alt dette forsterker bruken av engelsk i samfunnet, sier hun.

LES OGSÅ: Derfor kan tenåringer ha en tendens til å være sure

INTERESSANT UTVIKLING: Professor Bente Ailin Svendsen bekrefter at norske barn snakker mye engelsk med hverandre, men hun er ikke bekymret for konsekvensene det vil ha for det norske språket. - Det er en myte at norsk er «rent», sier hun. FOTO: UiO
INTERESSANT UTVIKLING: Professor Bente Ailin Svendsen bekrefter at norske barn snakker mye engelsk med hverandre, men hun er ikke bekymret for konsekvensene det vil ha for det norske språket. - Det er en myte at norsk er «rent», sier hun. FOTO: UiO Vis mer

Norsk er ikke et så lite språk som mange tror

Men at norsk påvirkes av andre språk, er ifølge Svendsen langt ifra noe nytt. Norsk er et blandingsspråk som alltid har vært utsatt for kontakt med andre språk, noe som er årsaken til at vi i dag ikke snakker slik vi gjorde i vikingtiden.

– Vi har gjennom historien fått mange lånord fra andre land som vi har vært i kontakt med. Skomaker er for eksempel opprinnelig et tysk ord, mens sofa er arabisk og paraply er fransk. Det er altså en myte at norsk er «rent».

– Det at det blir stadig mer engelsk i språket vårt er en refleksjon av vår tid. Engelsk har i dag status som klodens såkalte «lingua franca» det vil si det språket vi bruker når vi ikke kan hverandres språk. Engelsk har også dominans innen populærkulturen som i spill og filmer.

– Her i Norge lærer barna dessuten engelsk allerede fra første klasse og det kalles ikke et «fremmedspråk» lengre. Faget heter bare engelsk på samme linje som norsk, mens spansk, tysk og fransk fortsatt blir regnet som fremmedspråk i skolen.

Men med all denne bruken av engelsk blant barn og unge; kan vi risikere at det norske språket vil forsvinne helt? Ifølge Svendsen er det lite som tyder på det.

– Norsk er faktisk ikke et så lite språk som mange kanskje tror. I dag finnes det mellom 5000-7000 språk og de som er i ferd med å dø ut står oppført på UNESCOs liste over utrydningstruede språk. Her står blant annet alle de samiske språkene og norsk romani som er romanifolkets språk. Men norsk står ikke der og det er faktisk på 100. plass i verden, noe som betyr at det ikke er spesielt utrydningstruet.

– Norsk er blant annet sterkt fordi det har offisiell støtte slik at vi har opplæring på norsk og alle radio- og tv-kanaler er på norsk. Det er derfor lite som tyder på at norsk som sådan kommer til å dø ut.

LES OGSÅ: - Å snakke mye med barnet ditt er viktigere for språkutviklingen enn tegn

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Mest populære saker: