BEGGE BAR BARNET I LIVMOR: En ny metode gjør det mulig for lesbiske par å bære samme befruktede egg i sin livmor. FOTO: NTB Scanpix
BEGGE BAR BARNET I LIVMOR: En ny metode gjør det mulig for lesbiske par å bære samme befruktede egg i sin livmor. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

shared motherhood

Først i verden: Lesbiske mødre fikk begge bære barnet i livmoren

Flere klinikker tilbyr lesbiske par å hente egg fra en kvinne, befrukte det og så la den andre kvinnen bære barnet frem.

Medisinske nyheter slutter aldri å overraske oss og nå kan britiske medier melde om at to kvinner for første gang har båret samme barn i livmoren.

Ifølge BBC fødte nemlig britiske Jasmine Francis-Smith (28) for to måneder siden sønnen Otis etter IVF-behandling.

IVF-behandlingen i seg selv er ikke spesielt oppsiktsvekkende, da det er den vanligste formen for assistert befruktning i Norge.

Det som gjør denne fødselen spesiell er at embryoet (det befruktede egget) ble implantert i Jasmine etter at det hadde vært i ektefellen Donnas livmor.

Ikke spesielt vanskelig rent teknisk

Denne helt nye metoden er ifølge Jon Hausken, spesialist i assistert befruktning og klinikksjef ved Klinikk Hausken, egentlig ikke spesielt vanskelig rent teknisk.

– Det hele foregår ved at embryoet først plasseres i en minikapsel som deretter føres inn i livmoren. Livmoren vil fungere som en inkubator for embryoets vekst. Kapselen hentes så ut og embryoet føres tilbake til livmoren til partneren, forklarer han.

– Vi hadde allerede på midten av nittitallet idéen om å plassere embryoet i alginatkapsel, den gang mer for å sikre oss at embryoet ikke skulle «dette ut» av livmoren. Problemet den gang var å få alginatet til å løse seg opp for å frigi embryoet til implantasjon, legger han til.

Bragte paret nærmere sammen

I dette tilfellet hadde Donna, som leverte egget, embryoet i 18 timer før det ble levert til Jasmine som fødte barnet. Men disse timene har ifølge Hausken ingen som helst betydning for selve utviklingen av barnet.

– Det handler nok mer om samhold og følelsen av delaktighet kvinnene imellom, sier han.

I en pressemelding fra det sveitsiske selskapet Anecova som har utviklet metoden, sier Jasmine at prosedyren har ført paret nærmere sammen.

– Det har virkelig fått oss til å føle oss likestilte i denne prosessen og har følelsesmessig bragt oss nærmere sammen. Vi er en ekte familie, sier hun.

Likestilles med surrogati

Flere utenlandske klinikker tilbyr det de kaller «shared motherhood». Det vil si at man henter egg fra den ene kvinnen, befrukter det og lar den andre kvinne bære barnet frem.

Det som skiller denne nye sveitsiske metoden fra vanlig «shared motherhood» er altså at begge kvinnene fikk bære et befruktet egg.

I Norge har kvinner som ikke kan få barn, og som lever i ekteskap eller er samboere, rett til å få assistert befruktning. Dette gjelder også lesbiske kvinner.

Men «shared motherhood» er ikke tillatt her til lands, da det likestilles med surrogati.

Henriette Kaasen Østbø ble for fem år siden mamma til en gutt, etter at hun og hennes daværende partner reiste til Danmark for å få donor gjennom en dansk klinikk.

Henriette, som i dag er i et nytt forhold, synes tanken bak shared motherhood er fin og ser ikke bort ifra at dette kan bli aktuelt for henne en gang i fremtiden.

– Jeg har en bedre halvdel som veldig gjerne kunne tenke seg ha en liten «mini hun» og «mini meg». Hun har etterhvert klart å mykne meg opp på tanken om at det kunne blitt en veldig flott familie. Det vil si at hun går gravid to ganger; en gang med sitt egg og en gang med befruktet egg fra meg. Jeg begynner så smått å venne meg til tanken, men må nok tygge på det en stund til, sier hun.

Henriette mener imidlertid at det ikke er helt riktig av myndighetene å likestille shared motherhood med surrogati.

POSITIV: Henriette Kaasen Østbø ser ikke bort ifra at shared motherhood kan være et alternativ for henne og partneren en gang i fremtiden. FOTO: Privat
POSITIV: Henriette Kaasen Østbø ser ikke bort ifra at shared motherhood kan være et alternativ for henne og partneren en gang i fremtiden. FOTO: Privat Vis mer

– Dette er to ting jeg mener ikke kan sammenlignes. Her fødes det et barn inn i vårt liv og gjør oss til en familie. Det er ikke en butikk, det er kjærligheten, familien og livet. Det er oss, sier hun.

Var redd for å ikke kjenne tilknytning

Henriette har selv aldri hatt et ønske om å gå gravid, men da hun ble mor hadde hun allikevel en del tanker rundt dette med at det ikke var hun som skulle bære barnet frem.

– Det å få barn ved bruk av donor i Danmark er en lengre prosess, så man rekker å gjøre seg opp sine tanker. Alt fra tilknytning til barnet, om man vil føle det som sitt eget og som om man selv hadde født det. Samtidig tenkte jeg på at barnet aldri vil ligne på meg og om det ville bli rart.

– Men så feil skulle man ta. Min erfaring er at jeg elsker barnet på lik linje som om det var jeg som hadde båret ham frem. Jeg tenker ikke på at det ikke er jeg som har født ham, han er min sønn.

– Det morsomste er at han formes av oss som er han nærmest, så man ser etterhvert en mini-utgave av seg selv. Jeg har akkurat de samme følelsene som jeg tror alle mødre der ute har. At jeg elsker barnet høyere enn livet og at jeg ville gjort alt for ham, sier hun.

Følte seg delaktig i graviditeten

Bortsett fra at hun rent biologisk ikke har et slektskap til sønnen, tror hun ikke graviditeten i seg selv opplevdes annerledes for henne enn den gjør for mange fedre.

Hun var delaktig i alle kontroller, legebesøk og sykehusbesøk frem mot fødselen og var også hjemmeværende ti måneder etter at sønnen var født.

– Jeg et er følsomt menneske og er jeg glad i noen så er jeg det med hele hjertet. Jeg føler at sønnen min er fullt og helt min sønn, og han det samme med meg. Han har en mor og mamma og han er like knyttet til begge to. Kjærligheten er større enn kjøtt og blod!