LESEVANSKER: Kristin skulle ønske at årsaken til problemene hadde blitt oppdaget mye tidligere. - Dette burde vært en rutinemessig sjekk på barn, sier hun. FOTO: Privat
LESEVANSKER: Kristin skulle ønske at årsaken til problemene hadde blitt oppdaget mye tidligere. - Dette burde vært en rutinemessig sjekk på barn, sier hun. FOTO: Privat Vis mer

Lesevansker:

Først i voksen alder fikk Kristin (25) vite hvorfor hun slet med lesing

Barns lesevansker kan ha en helt annen årsak enn du tror.

Publisert

Kristin Johansen (25) forteller at hun gjennom hele oppveksten har slitt med hyppige hodepiner og at spesielt det å lese kunne være en utmattende øvelse.

– Jeg hadde ikke problemer med å lese tekster eller ord, men det å lese var direkte slitsomt for øynene. Jeg ble fysisk sliten i øynene, på samme måte som du blir i biceps av å løfte vekter, forklarer hun.

– Høytlesning for klassen gikk greit, fordi man da gjerne leser litt på «overflaten». Det spilte liksom ingen rolle om jeg selv fikk med meg det jeg leste, så lenge ordene kom ut av munnen på meg.

– Men skulle jeg sitte stille og lese for meg selv, måtte jeg gjerne lese samme linja fem-seks ganger før hodet mitt virkelig fikk med seg hva som faktisk sto der, sier hun.

Var ukonsentrert og urolig

Kristin opplevde også at det kunne være vanskelig å finne neste linje i teksten og at hun plutselig mistet tråden slik at hun måtte lete seg tilbake.

Alt dette slet på tålmodigheten og hun ga fort opp lesningen.

Det hele resulterte i at hun ofte var ukonsentrert og urolig i klasserommet.

Tidligere synsundersøkelser hadde vist at hun hadde krystallklart syn, men da hun for fem år siden ventet sitt første barn merket hun at hun så litt dårligere på det ene øyet og kontaktet optiker.

– Det sies jo at gravide kan få dårligere syn, så jeg tenkte at det var verdt å sjekke. Jeg dro til optiker og gjennom en standard undersøkelse fant han ut at jeg så litt dårligere på høyre øye, men at synet mitt egentlig var svært bra.

– Dog merket han at noe ikke stemte helt og stilte meg en rekke spørsmål. Han lurte blant annet på hvordan det var å kjøre bil i mørket på våte veier, om jeg følte at jeg ble lett blendet, om jeg var avhengig av solbriller og hvordan det var for meg å lese. På bakgrunn av svarene mine undersøkte han samspillet mellom øynene og fant ut at jeg hadde skjult skjeling.

Ønsker det hadde blitt oppdaget tidligere

Etter besøket hos optiker har Kristin fått briller med prismeglass som hjelper øynene hennes å slappe av.

– Jeg ble definitivt bedre etter at jeg fikk briller, jeg merker stor forskjell. Men det tar tid for øynene å venne seg til prismeglassene, så før det ble bedre ble det faktisk litt verre. Man blir enda mer sliten i øynene i tilvenningsfasen.

I ettertid tenker hun at skolegangen hadde vært mye lettere dersom synsfeilen hadde blitt oppdaget tidligere.

– Et barn kjenner jo ikke til noe annet og vil ikke selv vite at det de opplever ikke er normalt. Derfor syntes jeg dette burde vært en rutinemessig sjekk på barn, spesielt ukonsentrerte barn.

– Det er jo ganske utrolig å tenke på at et par glass kanskje kan hjelpe barn å bli mer konsentrert og fokusert på skolen, og ikke bli stemplet som «bråkete og urolig» for så å bli sendt på gangen, sier hun.

Mange barn har ubehandlede synsproblemer

Ifølge optikerkjeden Specsavers har så mange som ett av fem skolebarn ubehandlede synsproblemer, noe som kan føre til at de ikke får fullt utbytte av læringen.

Dette til tross for at alle barn i Norge får tilbud om synssjekk på helsestasjonen det året de fyller fire år.

Førsteamanuensis Gunvor Birkeland Wilhelmsen ved Høgskolen på Vestlandet forsker blant annet på sammenhengen mellom synsforstyrrelser og lesing.

Hun mener kartleggingen som foregår på fireårskontroller bør endres eller at foreldre blir bedre informert om hensikten med kontrollen.

Per i dag sjekker man nemlig kun barnets syn på tre meters avstand og ikke hvor godt barn kan se på nært kontra lang avstand, og hvor godt de to øynene arbeider sammen.

– Når barnet begynner på skolen er det ikke nok at de kan se klart det som er lenger borte, de må også kunne samle blikket og stille skarpt på nært. Men vi må huske at synet ikke er ferdig utviklet før barnet er tolv-tretten år og at synet påvirkes av de aktiviteter det utsettes for. Alt kan derfor ikke kartlegges på fireårskontrollen da mye kan skje senere, sier hun.

SLITER MED LESING: Lesevansker kan ifølge ekspertene ha helt andre årsaker enn det mange foreldre og lærere tror. FOTO: NTB Scanpix
SLITER MED LESING: Lesevansker kan ifølge ekspertene ha helt andre årsaker enn det mange foreldre og lærere tror. FOTO: NTB Scanpix Vis mer

Sliter med nærarbeid

Et problem er ifølge Wilhelmsen at standardkontroller ikke avdekker akkommodasjonsvansker, som betyr at barnet har problemer med å stille linsen inn til effektivt nærarbeid eller til å holde denne akkommodasjonen over tid.

Dette fører til at bokstavene blir uklare og at man forveksler formlike bokstaver, som for eksempel e med a og t med f.

Akkommodasjonsvansker er ofte også knyttet til konvergensproblem, det vil si vansker med å holde blikket fra begge øynene på samme sted når de skal se på noe på nært, som ved lesing.

– Kanskje klarer de det i en kort periode, men det er anstrengende og etter hvert glir øynene i forskjellig posisjon. Da kan det oppstå dobbeltsyn, bokstavene kan bli utydelige og tåkete. Hvert øye gir ulik informasjon og en vet ikke hvilke av to bokstaver eller ord man skal lese. Teksten får ingen mening, sier Wilhelmsen.

Akkommodasjons- og konvergensvansker kan blant annet gi tilstander som amblyopi og skjult skjeling.

– Amblyopi er et undertrykket/svaksynt øye, noe som ofte oppstår på grunn av akkommodasjons- og konvergensvansker. Barnet har opplevd at verden er dobbel og konsentrerer seg om det klareste bildet. Forskere mener at små barn som sitter for lenge nær mobilskjerm eller nettbrett står i fare for å utvikle et amblyopt øye, forklarer hun.

– Skjult skjeling er nettopp at de to øynene ikke alltid klarer å konvergere, det vil si jobbe sammen. Muskulaturen er ustabil og øynene kan ved belastning skli ut i ulike posisjoner. Dette er tilstander som også kommer under begrepet samsynsvansker.

Kan ha flere symptomer

Et typisk symptom foreldre bør være oppmerksomme på, er ifølge Wilhelmsen at barnet er mindre motivert for nærarbeid.

Noen dekker også til ett øye eller dreier hodet i en posisjon som gjør at bare ett øye er i aktivitet ved nærarbeid.

VIKTIG PROBLEMSTILLING: Førsteamanuensis Gunvor Birkeland Wilhelmsen ved Høgskolen på Vestlandet, forsker blant annet på sammenhengen mellom synsforstyrrelser og lesing. FOTO: HVL
VIKTIG PROBLEMSTILLING: Førsteamanuensis Gunvor Birkeland Wilhelmsen ved Høgskolen på Vestlandet, forsker blant annet på sammenhengen mellom synsforstyrrelser og lesing. FOTO: HVL Vis mer

Barn som er nærsynte og som kanskje har sittet for lenge med nærarbeid, kan ha en tendens til å myse når de skal se på noe på avstand eller alltid ønske å sitte tett på.

Ifølge Wilhelmsen viser australsk forskning at barn som leker og beveger seg mye ute er mindre utsatt for nærsynthet. Pauser fra nærarbeid er derfor viktig.

– Snakk med barnet og spør hvordan teksten ser ut, hva som blir vanskelig når de vil gi opp. Doble bokstaver, tåkete bokstaver, smerter i øynene, forveksling av formlike bokstaver, at en fortsetter på feil linje, er alle tegn på synsforstyrrelser, sier hun.

– Noen barn kan lese greit de første årene i skolen, men når mengden blir stor og teksten mindre, oppstår leseproblemer. Da blir dette tolket som latskap eller som manglende interesse fordi eleven jo har lest helt greit før.

Oppdages over tid

Dersom du har mistanke om at synsproblemer kan hindre barnets læring, er Wilhelmsens råd å kontakte øyelege eller optiker.

Men hun understreker at ikke alle synsforstyrrelser kan korrigeres og at noen først oppstår når barnet har jobbet med synsoppgaver over tid.

– Både lærere og foreldre bør lære mer om hvordan synet kan stimuleres og hvor viktig det er å ikke overbelaste det. Enkelte kommuner har ansatt synspedagog med fokus på synsvansker og lesing. Disse blir en viktig ressurs for elev, foreldre og lærere for få stimulert elevens syn der optikk ikke er hensiktsmessig eller tilstrekkelig, sier hun.

– Synet utvikles og endres ikke bare i forhold til alder og modning, men i stor grad ut fra de aktivitetene vi gjennomfører. Med alt det visuelle nærarbeidet som i dag skjer på skjermer av ulike størrelser, viser forskning at stadig flere barn, unge og voksne blir nærsynte.

Mye skjermbruk kan gi dårligere syn

Hvis samsynet er dårlig utviklet eller blir overbelastet tidlig, kan synet på ett øye bli undertrykket for å slippe å se dobbelt.

Wilhelmsen er opptatt av at barn i større grad må få utvikle synets kvaliteter gjennom motoriske aktiviteter og mindre med skjerm.

– Store deler av hjernen er involvert i det å se og disse områdene må stimuleres slik at vi kan beregne avstander, vite hvor vi skal gripe, kan være oppmerksomme på det som skjer rundt oss, har kroppsbeherskelse i ulike omgivelser og får utviklet balansen og grov- og finmotorikken.

– Siden synet utvikles gjennom årene i skolen, må vi ha mer fokus på hvordan synet kan stimuleres og støttes i denne utviklingen. Varierte arbeidsoppgaver er nødvendig. For dem med synsforstyrrelser kan en synspedagog bidra til å utarbeide synsoppgaver som er stimulerende og kan kombineres med det faglige arbeidet i skolen.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer