Da Christina Eng Hauge (33) og ektemannen Eirik (33) for cirka åtte år siden bestemte seg for å få barn, var de ett av disse heldige parene som mer eller mindre lyktes på «første forsøk».
Men selv om Christina ble raskt gravid, skulle svangerskapet vise seg å bli ganske tøft. Christina fikk nemlig lungeemboli (blodpropp i lungen) som gjorde at hun måtte ta blodfortynnende sprøyter hver dag gjennom hele svangerskapet.
– Jeg kjente derfor på om jeg virkelig orket å gå gravid en gang til. Men jeg hadde jo sett for meg at jeg skulle ha to eller tre unger, så da sønnen vår Leon var cirka 1,5 år gammel var vi klare for å forsøke igjen, forteller Christina.
Slet med å bli gravid på nytt
Naturlig nok forventet paret at det også denne gangen ville gå ganske raskt å bli gravid, men da det etter et halvt år fortsatt ikke har hendt noe, oppsøker Christina fastlegen sin.
Legen mener det trolig ikke er grunn til bekymring, men sender henne allikevel videre til en fertilitetsklinikk. Her går hun gjennom en undersøkelse som viser at alt er i orden, og Eirik og Christina får beskjed om at de bare må prøve videre.
Etter cirka ett års tid blir Christina endelig gravid, men lykken skal vise seg å bli kortvarig. I uke åtte får hun småblødninger og hos legen blir det konstatert at det ikke lenger er liv i magen.
– Spontanaborten er noe av det mest brutale jeg har vært gjennom, dette til tross for at jeg har født barn, hatt lungeemboli og levd med endometriose siden ungdommen. Etter å ha prøvd så lenge var jeg så klar for å få den babyen, at jeg mentalt var mye lengre enn åtte uker gravid, forteller Christina.
– Jeg synes det snakkes for lite om hvordan det å oppleve en spontanabort kan være. For noen er det kanskje ikke en big deal, men for meg var det både psykisk og fysisk veldig vondt. Måten jeg ble møtt av legene på etterpå, om at dette bare er naturens gang eller at det ikke var noe å være lei seg for, opplevdes som veldig kjølig, og etter to dagers sykemelding, var det rett tilbake på jobb. Folk snakker om det som en kraftig menstruasjon, men det var i alle fall ikke slik jeg opplevde det.
Tre spontanaborter på et halvt år
Etter spontanaborten går Christina inn i en depresjon og en sorgprosess. Hun sliter med det som har skjedd og føler seg rar som tar dette så hardt. Hun synes det er vanskelig å fungere som vanlig på jobben, da ingen av kollegaene hennes vet hva hun har vært gjennom.
Ikke lenge etterpå opplever hun nye spontanaborter og totalt er hun gravid hele tre ganger på bare et halvt år. Hun utredes ved Reproduksjonsmedisinsk avdeling på Oslo Universitetssykehus, hvor det avdekkes at hun har lav AMH-verdi, det vil si at hun har lav eggreserve. Hun får derfor innvilget IVF-behandling.
– I en alder av 30 år var dette en veldig rar beskjed å få, og etter å ha fått barn hadde jeg aldri sett for meg at jeg skulle begynne med den prosessen, forteller hun.
– I tillegg til alle hormonene som hører med til IVF-behandlingen, måtte jeg ta blodfortynnende sprøyter for ikke å få blodpropp. Hormonbehandlingen førte til at følelsene mine gikk hit og dit, og det var en berg- og dalbane uten like. På vårt andre forsøk fikk vi beskjed om at ett av eggene var blitt befruktet, men bare noen uker etter innsett viste det seg at også det var dødt.
– Jeg ble sendt hjem med abortpiller og selv om jeg hadde sett på ultralydskjermen at det ikke var liv, føltes det som at jeg tok det vekk. Det var en ekstrem påkjenning og etterpå kjente jeg at jeg ikke orket, hverken fysisk eller psykisk, å gå gjennom et IVF-forsøk igjen.
Valgte å være åpen
For ufrivillig barnløse kan det være svært sårende å få spørsmål om hvorfor de ikke har barn eller om de snart skal bli gravide.
Etter hvert som Leon ble eldre, fikk også Christina og Eirik stadig flere spørsmål om Leon ikke snart skulle få seg en liten lillesøster eller lillebror.
– Vi svarte bare litt avfeiende, jattet med og sa at vi hadde lyst på flere. Etter en stund sluttet mange å spørre og det var nesten litt ubehagelig det også. De skjønte at vi sleit, men ingen spurte oss om det.
– Etter hvert valgte vi derfor å være veldig åpne, både om IVF-forsøk og spontanaborter. Jeg merket at det var lettere for meg å håndtere det som skjedde, når jeg visste at folk visste det. I denne prosessen begynte jeg i en ny jobb og da fortalte jeg det fra dag én. Når jeg først begynte å åpne opp, erfarte jeg at mange hadde vært i samme situasjon. Fordi dette er et tema mange ikke tør å snakke om, gjelder det så mange flere enn det vi vet.
Christina, som blant annet deler sine erfaringer med sekundær infertilitet på Instagram, synes også folk bør tenke seg godt om før de tuller med svangerskap.
Hun peker på at mange som sliter med å bli gravid kan bli såret når man lurer andre med graviditet på første april, eller bruker Instagram-filter som forteller om du vil bli gravid eller ikke.
– På Facebook finnes det for eksempel bilder hvor man skal tagge venner man tror vil bli gravid i det kommende året. Det kan kanskje synes som uskyldig moro, men hvis jeg hadde blitt tagget om at jeg skulle få tvillinger, hadde jeg tatt det ganske hardt når jeg var midt i den prosessen, sier hun.
- Ønsket om barn ble altoppslukende, alt annet var tåke
Redd for å miste igjen
Etter IVF-forsøket hadde Christina og Eirik på mange måter gitt opp tanken på å få flere enn ett barn. De kjøper seg en treromsleilighet og tenker at to soverom er tilstrekkelig for en familie med ett barn, og begynner å leke med tanken på å skaffe seg en hund i stedet.
Men bare to måneder etter spontanaborten, får de sin livs overraskelse; Christina er gravid igjen.
– Vi var lykkelige, men samtidig var svangerskapet fylt med mye angst og uro. Jeg var på veldig mange ultralydundersøkelser og legetimer for å sjekke at ting stod bra til og jeg tenkte hele tiden at jeg kom til å miste. Jeg trodde nesten ikke at det ville gå bra, før jeg fødte og han lå på magen min. Det føltes veldig absurd.
– Det hele var en veldig tøff reise, men vi har forsøkt å tenke på det som at det var Adam vi ventet på. Det var han som skulle komme til oss.
– Enkelte vil nok si at vi ble gravide igjen fordi vi hadde gitt opp. Men å si til noen som prøver å bli gravide at de bare skal slutte å tenke på det eller slutte å prøve så hardt, for da blir de gravide, er det dårligste rådet du kan gi. Å tenke på noe annet når du har et barneønske, er så godt som umulig. Det fyller hvert minutt av dagen og hver syklus kan føles som nok et tap. Så vidt jeg vet er det heller ikke noen vitenskapelig bevis på at det stemmer.
Kan skyldes endometriose
Christina har ikke fått et klart svar fra legene på hva som var årsaken til hennes sekundære infertilitet.
Hun har imidlertid endometriose, som ifølge Helsenorge er en tilstand hvor vev som ligner livmorslimhinnen vokser utenfor livmorhulen. Tilstanden kan hos noen gjøre det vanskelig å bli gravid.
Håpet hennes er at det forskes mer på kvinnehelse og at hennes historie kan bidra til å spre mer kunnskap om sekundær infertilitet og håp til de som strever.
– Om det var håp for meg, er det håp for veldig mange andre også, sier hun.
– Jeg vet hvor tøft det er å stå i det og hvor alene man føler seg. Mange ønsker ikke å snakke om det, noe jeg har full forståelse for, men jo flere vi er som deler dette – jo mer vanlig skjønner vi at det er og jo mindre alene vil vi føle oss.
- Jeg sluttet på P-pillen og trodde naivt på full klaff
Ikke uvanlig at det kan ta tid
Mari Fevaag Heger er fertilitetscoach hos fertilitetsklinikken Medicus. Hun sier begrepet sekundær infertilitet blir brukt når man har vært gravid eller fått barn tidligere, men ikke blir gravid på nytt etter å ha forsøkt aktivt i ett år.
– De fleste regner med at det skal kunne gå fint å bli gravid igjen hvis man har vært gravid og fått barn tidligere, men det er faktisk ikke uvanlig at det kan ta tid å bli gravid igjen. For noen kan det bli vanskelig, og noen får ikke flere barn.
– Hos de som har et sterkt ønske om søsken, men hvor resultatet uteblir, kan det utløse mange vanskelige tanker om fremtiden og familielivet man hadde sett for seg. Flere av de jeg møter som sliter med å få søsken, bærer på en sorg, sier hun.
Selv om sekundær infertilitet ikke er noe det snakkes så mye om, har hele en av fem par som er i behandling for infertilitet, allerede barn. De fleste kvinner er i alderen 35 til 44 år.
Skyldes ofte kvinnens alder
Fertilitetscoachen forklarer at det kan være flere grunner til at noen sliter med å bli gravid på nytt og at alder er en av de viktigste årsakene.
– Sekundær infertilitet er knyttet til en viktig faktor som har stor betydning for vår fruktbarhet, og det er alder. Når vi skal forsøke å få søsken, har vi også naturlig nok blitt eldre. Med tiden oppstår det genetiske forandringer i eggene slik at andelen normale egg synker. Det kan da bli vanskeligere å bli gravid og flere graviditeter stopper opp på grunn av genetiske feil.
– I noen tilfeller har kvinnen fått ny partner som hun ønsker barn med, hvor mannen har nedsatt fruktbarhet, og derfor gjør det vanskelig å bli gravid.
– De som har blitt raskt gravid første gang, kan også ha hatt veldig flaks - uten at de er klar over det. Noen har en infertilitet som i utgangspunktet gjør det vanskelig å bli gravid, men som naturlig nok, på grunn av graviditeten, ikke er blitt utredet.
Oppleves ofte som en sorg
Kvinner som sliter med sekundær infertilitet får den samme utredningen som de som ikke har vært gravide før. I de aller fleste tilfeller kan fertilitetsklinikkene tilby behandling som hjelper kvinnen til å bli gravid igjen, ofte handler det om IVF på grunn av kvinnens alder.
– Man kan ikke ta for gitt at noen kan få så mange barn de vil og at de ikke sliter med å få et til. Det kan såre og gjøre vondt når man får spørsmål som «Nå er det vel på tide med et søsken snart», «Lille Ole trenger et søsken» eller «Skal ikke dere ha flere barn?».
– Veldig få snakker om det, flere av de jeg møter i min jobb kjenner på skam og sorg over å ikke få flere barn. De kjenner på forventingene og kravene om å være glad for det de har, og har vanskeligheter med å sette ord på de vonde følelsene og være åpne om det de går gjennom.
– Men du er hverken rar, sær eller et dårlig menneske om du har vanskelig følelser og tanker fordi søsken ikke kommer så lett som du kanskje hadde forventet. Det er helt normalt å reagere og du har lov til å ha de følelsene du har rundt situasjonen du står i.
- Da jeg brant bort cystene på eggstokken, gikk jeg ned 25 kilo
