Jeg og samboeren satt hjemme å koset oss en lørdagskveld med en film. Da var jeg en uke over termin. Plutselig begynte det å verke i ryggen og jeg fikk en veldig kraftig rie, klokken var da 1900, den var så vond at jeg ringte opp til sykehuset, men de ba meg vente litt å ringe igjen om en time. Men 5 minutter etter fikk jeg to kjappe som ikke ville gi seg, da måtte samboeren min ringe å si at vi var på vei til sykehuset.
Vi kom opp til sykehuset ca 2015. Der ble jeg sjekket å hadde bare 1,5 cm. åpning.. trodde jeg da kom til å ligge hele natten, men de satte meg til kontroll på rierommet, og da økte riene og de kom med 2 og 4 min. mellomrom, og de var harde, jeg sprang i senga som samboeren min sa.
Riene kom med så korte mellomrom at jeg klarte ikke å sette meg ned i et varmt bad, så jeg la meg i senga med lystgass, å da kom riene med bare 10 sekunders mellomrom. Det vil si at det ble mye lystgass ja :)
Det ble vaktskifte litt før 2300, og da sjekket de meg igjen og til deres store overraskelse hadde jeg da 9 cm. åpning. Da tok de vannet og trillet med deretter inn på fødestuen. Jeg fikk en sprøyte i rompa for å myke opp den siste kanten på åpningen. jeg lå en stund på kne over en sakkosekk, så kom jeg meg i prekestolen etter mye om og men (kan anbefales på det sterkeste, uansett hvor tungt det kjennes ut å flytte på seg.)
Jeg ble satt på drypp da hodet begynte å vises, for da tok det litt for lang tid mellom pressriene, jeg stablet meg opp i senga igjen, og 0156 den 14 sept.2003 kom verdens nydeligste jente til verden.
Jeg fikk en liten komplikasjon 4 timer etter fødselen, hvor livmoren ikke trakk seg ordentlig tilbake, så kirurgen som sydde meg måtte inn å hente 3 dl. med blod som hadde hopet seg opp nederst i livmoren, ikke særlig behagelig når man er øm og nysydd, men dette var over på en liten time.
En førstegangs fødsel på 5,5 timer regnet fra jeg kom til sykehuset. Men Celina er verd hvert sekund av all smerten, og den er allerede glemt :)
Marianne
