Fosterfamilien er like forskjellige som antall fosterfamilier. På samme måte som man heller ikke kan si noe om fosterbarn generelt, fordi de er egne individuelle personer, sier Elin. Hun har selv 3 biologiske barn og i tillegg et fosterbarn, barn i beredskapshjem og besøkshjem. Her forteller hun oss om sin noe spesielle familie, som kanskje ikke er så spesiell allikevel når det kommer til stykket. Også i dette hjemmet finner du støv på bokhylla, egne barn som trasser.
Jobben ga mersmak
"Vi var en ganske vanlig småbarnsfamilie som bodde i et lite rekkehus med 3 små barn. Han var ferdig med sin utdannelse og jobbet turnus. Jeg var hjemmeværende." 28 år gamle Elin og hennes samboer visste på dette tidspunktet lite om at hjemmet på kort tid kom til å bli fylt av barn og tenåringer boende for kortere og lengre tidsrom. - "Vi hadde mange ganger snakket om det å være fosterforeldre, men vi kjente ingen som var det, og visste egentlig ikke så mye om hvordan det var," forteller Elin.
En telefon fra barnevernet gjorde at Elin takket nei til 3 andre godt betalte jobber hun hadde tilbud om, da hun ble tilbydd jobb som tilsynsfører i barnevernstjenesten.
- "Barnevernskuratorene i barnevernstjenesten har vært helt utrolig. Jeg har lært så mye. Jeg jobber ca 30 t i uken nå, men er heldig med det at jeg kan bestemme det meste av arbeidstiden selv. Slik at en av oss alltid er hjemme," sier Elin.
4 barn i besøkshjem
Hun og samboeren ble spurt om de ville være besøksforeldre for to tenåringer. Det sa de ja til med en gang.
- "Det er to kjempekjekke unger, som våre barn forguder, og de selv syntes alltid det var kjekt å være på besøk hos oss. Så dette føltes nesten ikke som "arbeid" De er jo en del av familien vår, og det er bare koselig å få besøk av de," forteller Elin.
På grunn av jobben samarbeidet Elin mye med saksbehandlerne i barnevernstjenesten, og ble dermed lett "tilgjengelig" til mange andre oppdrag. Etter en stund i jobben, ble hun spurt om de kunne være besøksfamilie for 2 barn til for å hjelpe deres mor med litt avlastning for en periode. Slik ble det 4 besøksbarn i Familiens hjem.
Ble beredskapshjem også
Etter noen måneder som besøksforeldre ble paret spurt om de kunne være beredskapshjem for et barn som måtte akuttplasseres. Dette sa de ja til, og en jente kom flyttende et par dager før julaften. Det var ganske tøft for hele familien og starte opp med dette midt inni jula. Men ting ordnet seg utrolig raskt. Elin forteller at var tydelig at jenta var syk pga omgivelsene hun levde i, for det gikk ikke mange dagene før hun ble merkbart bedre. Etter noen få uker var jenta frisk, og hadde da "adoptert" både søskenbarn, oldeforeldre og katta som sine egne Dette skulle i utgangspunktet være en kortvarig plassering. Men etter som tiden gikk, kom det frem nye opplysninger i saken, og hun ble værende. De to første barna som de hadde i besøkshjem sluttet å komme, og 2 nye kom til. De har også hatt 3 andre barn i beredskapshjem kun for kortere tid. Varighet en til to uker.
4 besøksbarn ble til 7...
- "Nå har vi altså et barn i beredskapshjem. Men det var vart så lenge at vi nå er definert og godkjent som fosterforeldre, men vi vet det skal være midlertidig, sier Elin. Vi har i tillegg 3 tenåringer i besøkshjem, en 6 åring og to søsken på 10 og 11. Tenåringene kommer alltid sammen, men ellers kommer de stort sett på forskjellige helger. Men ved spesielle anledninger er vi av og til samlet alle sammen. Som nå i sommer, da har vi hatt med oss alle sammen på sommerferie. Det var litt av et syn, kan jeg fortelle. Der kom vi på besøk med to biler, en av de syv seter, og ut ramlet det 9 unger.. he he Kurs og samlinger
Elin og samboeren blir tilbydd kurs ca 2 ganger i året gjennom fylkeskommunen. I tillegg er det samling av alle fosterfamiliene i fylket en gang i året. De får nyhetsskriv fra fosterforeldreforeningen i fylket, oppfølging med helsesøster, pp-tjenesten, lege, psykolog, barnehage.
Godt forhold til biologiske foreldre viktig
Så å ha et godt forhold til biologiske foreldre er viktig for barnet. Vi har også lagt litt vekt på å prøve å forklare så godt det lar seg gjøre til barna hvorfor hun/han er hos oss, og hvem som har bestemt det. Det er viktig for oss og det forholdet barnet skal ha til oss, at barnet ikke tror at det er vi som har bestemt at de ikke kan få bo sammen med mamma og pappa. For de minste barna har vi brukt tegninger for å forklarer, for det kan være vanskelig å forstå alt for en liten en. Et eks kan være at vi tegner opp vårt hus, med fosterbarn, hele familien, katten utenfor, vi tegner huset til mamma og pappa, til eventuelt søsken hvis de bor et annet sted, tenger opp barnehagen, slekt, kontoret til psykologen, barnehjemmet osv. Da får de litt lettere oversikt over hvordan alt henger sammen.
Tøffe reaksjoner krever oppfølgning
- " Temaer som psykisk/fysisk mishandling, seksuelt misbruk er vanskelig, men viktig å snakke om, sier Elin."
- " Det kan være tungt å være bare oss to som er fosterforeldre som forstår barnet fullt ut, fordi vi vet hva det har opplevd. Men heldigvis har vi hatt en engasjert barnevernskurator som vi har kunnet luftet alt med. Men jeg kunne imidlertid ha tenkt meg ennå mer informasjon om hvordan man skal takle "sen reaksjoner".
Råd til andre fosterforeldre/beredskapshjem
Vi spør Elin om hvilke råd hun vil gi til andre om det å ha barn i beredskapshjem eller fosterbarn.
- " Det beste rådet jeg tror jeg kan gi er å være rolig, ta tiden til hjelp. Ikke vær super snill for å unngå konfrontasjoner. Barn trenger struktur i hverdagen. Faste rutiner og grenser gir trygget for barna. Spesielt for de som har hatt en urolig omsorgssituasjon. Ikke innfør alle grensene med en gang, men ha noen som dere er enig om på forhånd, og som dere overholder."
Elin mener også at det å kunne diskutere med andre som er fosterforeldre er gull verdt. Både på samlinger, eller i forum på internett. Som for eksempel adopsjon/fosterforeldre-forumet på Mammanett.
Behandle alle barna likt?
Det er mange ting som ikke har noen fasitsvar. Ta f. eks dette med utstyr og leker. Barnet blir utstyrt med det som er vanlig for barn i den alderen av barneverntjenesten når de blir plassert. Men her er det duket for mange konfrontasjoner, forteller Elin:
- "Hva om alle biologiske barna i fosterfamilien har egen pc, data og mobil skal barnevernet da dekke dette for fosterbarnet? For det heter at det ikke skal skille noe mellom det de biologiske barna og fosterbarna i familien har. Eller det er like vanlig omvendt. Ingen av de biologiske barna får ha egen tv på rommet, og så kommer fosterbarnet som har med seg egen tv og vil bruke den.
Økonomi
Når vi spør Elin om det er noe med å være "reserveforeldre" som er negativt, sier hun at det eneste hun kan komme på er folk rundt oss som er veldig opptatt av at vi tjener penger på å være fosterforeldre. Og man merker fort at det er de som spør for 10. gang hva vi tjener i mnd. - " Det er noen som vi aldri kan si at vi er slitne til, for da kommer det en kommentar som f.eks. " jammen dere har jo betalt for det" ergo skal man aldri kunne være sliten. Eller at man ikke kan beklage seg over f.eks. en baksmell på skatten, fordi da får man høre "jammen dere tjener jo penger på fosterbarna". Selv om det å være fosterforeldre er veldig givende, er det faktisk en jobb også, som man får betalt for. Det er ikke et kall å være fosterforeldre, og man skal ikke ha dårlig samvittighet for å stille økonomiske spørsmål eller krav, mener Elin. - "Jeg har erfart at det er viktig å ha alle avtaler om det økonomiske o.l. klart før barnet blir plassert. For det kan føles litt ekkelt å måtte mase for få utbetalt det man har rett på etterpå."
Forholdet mellom egne barn og fosterbarn
Når det gjelder forholdet mellom våre egne barn og fosterbarna var det kanskje det vi var mest både spent og redd for. Jeg var litt bekymret for hvordan barna ville takle det å få et søsken kanskje i et år, som så skulle flytte fra oss igjen. Men jeg opplever at barnevernstjenesten er flinke til å si litt om varighetene på forholdet. Når vi er besøkshjem, vet ungene våre at de bare er der på besøk. Når noen bor her midlertidig, vet ungene også at de skal flytte etter en stund. Barna våre har fungert som "rollemodeller" for fosterbarna. Når 3 stk stod på rekke og rad for å pusse tennene, så diltet liksom sistemann etter. Likeens gjelder dette regler ved borden, leggetider, tv titting osv. Fosterbarna ser hva de andre gjør og innretter seg etter det. Jeg synes det har vært bare positivt for våre egne unger. De lærer å ta hensyn, dele og de ser hvor heldig de selv er. Empati mener jeg er noe som mange av dagens ungdom har mangelvare av, så vi har lagt mye vekt på dette i vår oppdragelse. Og det å få et fostersøsken er en kjempefin måte å lære barna å vise empati på.
Ta en dag om gangen
Det mange trenger er en strukturert dag med rutiner og trygghet. Vi springer ikke rundt som aktivitører, for dette er ikke naturlig for vår familie. Jeg vil heller ikke at det skal bli et press at man stadig må planlegge noe som er enda mer spennende enn sist helg. På den måten har ikke det å være fosterforeldre forandret oss som familie eller våre daglige rutiner. Forandringene ligger i det å kunne ta ting som det kommer. Å kunne takle det uforutsett og ikke planlegge for mye. Man må være sjenerøs, ha tålmodighet, og tørre å gi mye av seg selv .
Ikke superforeldre
Det er ikke meningen at man skal være superforeldre som har prikkfritt hjem, og aldri bli sliten eller sint.
Vi er som alle andre. Som har unger selv som trasser, har støv på bokhylla ,og man blir sliten av å ikke få ha tid for seg selv. Men dette er vanlig, og hører med til dagliglivet i en stor familie. Fosterfamilie - ikke fosterforeldre
Jeg bruker å si at vi er fosterfamilie og ikke fosterforeldre. For dette er en oppgave for hele familien. Det er viktig at alle de nærmeste rundt dere er positiv og støttende til at dere går inn på noe sånt.
Slik setter du i gang - Elins råd.
For de som nysgjerrig på det å være fosterforeldre/besøksforeldre er det første steget å få informasjon. Snakk med andre som er fosterforeldre, hvis dere ikke kjenner noen bruk forum som Mammanett for å få vite mer eller stille spørsmål, råder Elin.
- " Få tak i informasjon hos barnevernstjenesten i kommunen din. Ta et Pridekurs. Dette er for de som lurer på om de skal bli fosterforeldre. Man skal ikke ha bestemt seg før etter et sånt kurs. Der vil det være mange som står i akkurat samme situasjon som dere, og har samme spørsmål."
Av hensyn til barna og deres familie/slekt ønsker "Elin" å være anonym.
