Lucia-feiring:

Fra missekonkurranse til rettferdig trekning?

Før var det ofte den blondeste jenta i barnehagen som gikk først i Lucia-toget. Men hvordan løser barnehagene det nå?

LUCIATOG: Dagens barnehager er opptatt av at alle barn skal inkluderes i Luciafeiringen, men at det også er god læring i å ikke alltid være den som står i fokus. FOTO: NTB Scanpix
LUCIATOG: Dagens barnehager er opptatt av at alle barn skal inkluderes i Luciafeiringen, men at det også er god læring i å ikke alltid være den som står i fokus. FOTO: NTB Scanpix Vis mer
Publisert

Å feire Luciadagen har lenge vært en kjær tradisjon ved mange av landets skoler og barnehager, men det har ikke vært en dag helt uten kontrovers.

Barnehageledere har i media fortalt om rasende foreldre som tar kontakt fordi de mener at deres barn er blitt forbigått i trekningen om å bli Lucia. I forum på nett spekuleres det i om de ansatte i barnehagen jukser når riktig jente skal finnes. Ja, for hvorfor ble det hun søte, lyse jenta med blå øyne i år igjen? Og hvorfor kan ikke gutter være Lucia?

De som var unge på 80-tallet husker en tid hvor Lucia-rollen med største selvfølgelighet ble besatt av den blondeste jenta i flokken. Det stammer kanskje tilbake til opprinnelsen for skikken.

Ifølge Store Norske Leksikon begynte nemlig den nyere Luciafeiringen i Sverige, hvor man på tyvetallet i tillegg til lysprosesjoner hadde kåringer av Luciaprinsesser. Denne skikken ble så populær at den spredte seg til resten av Europa, inkludert Norge.

Også i norske barnehager kunne feiringen tidligere oppleves som en miniversjon av de svenske Luciaprinsesse-kåringene, da lyskransen som regel ble tildelt en av de vakreste jentene med blondt hår.

Randi Frafjord, pensjonert førskolelærer, fortalte for noen år siden til Aftenposten at Luciafeiringen på åttitallet ofte førte med seg mye dramatikk. Hun beskriver det nærmest som en missekonkurranse og at det den gang lå mye prestisje i å bli valgt.

Etter mange episoder med skuffede barn og foreldre som legger press på barnehageansatte for å få sitt barn valgt, har barnehagene endret reglene til en mer moderne variant.

Trekker rekkefølgen i toget

I dag har barnehagene et større fokus på at alle barna skal inkluderes. Uansett utseende, kjønn eller livssyn.

Ved Oppsaltunet barnehage i Oslo bestemmes årets Lucia gjennom at man trekker navnet på en av barnehagens cirka tretti skolestartere. Nytt av året er at det fremst i toget også skal gå en stalledreng.

Ifølge assisterende styrer Lise Wik foregår trekningen helt uavhengig av kjønn, slik at det i år ble to jenter som fikk æren av å være Lucia og stalledreng.

– Ungene vet at det trekkes på navn og så lenge de er innforstått med hvordan det hele gjøres, tror jeg de fleste synes det er greit. Vi trekker også hvilken rekkefølge de andre barna skal gå i toget. Det hender kanskje at noen blir litt lei seg over å ikke få være den heldige som går først, men det er ikke et uttalt problem, sier hun.

VIKTIG SOSIALISERING: Assisterende styrer Lise Wik ved Oppsaltunet barnehage mener Luciadagen er en ypperlig anledning til å lære barna å unne hverandre oppturer. FOTO: Privat
VIKTIG SOSIALISERING: Assisterende styrer Lise Wik ved Oppsaltunet barnehage mener Luciadagen er en ypperlig anledning til å lære barna å unne hverandre oppturer. FOTO: Privat Vis mer

Bra for barn å lære å unne hverandre

Men selv om det er et stort fokus på inkludering, peker Wik på at det for barn også ligger mye læring i det å ikke alltid være den som er mest i fokus.

Dette er en viktig del av den sosialiseringen som foregår i barnehagen.

– Det handler om å lære barn å gi plass til andre enn seg selv. Vi har mange slike situasjoner i barnehagen, noen uker blir for eksempel enkelte barn plukket ut til å være ordensbarn eller til å hjelpe til med matlagingen.
I disse ukene får de helt naturlig mer fokus enn de andre barna. Barn skjønner at alle får være med, men at de må vente på sin tur.

– Vi jobber også mye med å la barna få en god selvfølelse slik at de ikke trenger å være misunnelige på andre barn og Luciafeiringen er en liten del av hvordan vi jobber med dette. Vi forsøker å speile barna, det vil si gi dem positive tilbakemeldinger når de gjør noe fint mot et annet barn. Dette øker barnets selvfølelse og gir en god spiral oppover.

– Dersom du ikke blir Lucia, så gir du noe til et annet barn. Du unner et annet barn å få gjøre noe du ikke får, sier hun.

Velger alltid ei jente og en gutt

I Espira Kløverenga barnehage på Årnes har de løst Luciautvelgelsen ved at de hvert år lar de to eldste skolestarterne, en gutt og ei jente, få være Lucia. Begge får da gå fremst i toget med lyskranser på hodet.

SUNT: Camilla Hagstrøm i Espira Kløverenga barnehage, mener det er sunt for barna å trene på at de ikke alltid får gjøre alt. FOTO: Privat
SUNT: Camilla Hagstrøm i Espira Kløverenga barnehage, mener det er sunt for barna å trene på at de ikke alltid får gjøre alt. FOTO: Privat Vis mer

– For oss ble det naturlig å gjøre det på den måten, da det er så rettferdig som vi føler at det kan være. Alternativet hadde vært loddtrekning, men det vil alltid være noen som synes det er trist å ikke få gå foran uansett, mener styrer Camilla Hagstrøm.

– Jeg tror dessuten at det er sunt at barn tidlig får trene på at de ikke alltid får gjøre alt. Det er bra å lære å unne hverandre, samt å takle at det ikke alltid er du som vinner.

Hagstrøm opplever at Luciafeiringen fortsatt er svært betydningsfull for dagens foreldre og at mange prioriterer å ta seg fri for å kunne delta.

– Dersom foreldrene ikke kan, selv sender de gjerne besteforeldre eller tanter og onkler, slik at de fleste barna har noen å sitte på fanget til når toget kommer. Luciafeiringen beskrives som den koseligste og fineste markeringen vi har i barnehagen og det er jo helt magisk når vi slår av lysene. Det skaper en ekstra fin ramme rundt førjulstida, sier hun.

Deltar uavhengig av religion og livssyn

I enkelte barnehager har man de siste årene valgt å erstatte Luciafeiringen med lysfester fordi de ønsker å ha en mer livssynsnøytral markering.

Hagstrøm erfarer imidlertid at foreldre til barn med andre livssyn som regel lar barna sine delta i Luciafeiringen på lik linje med andre.

– Vi forsøker jo å lære barna om alle kulturer og tradisjoner, slik at dette bare blir ett eksempel på det norske. For å vise mangfoldet inviterer vi familier som ikke feirer jul til å bidra med det vi ikke kan. Dette har ført til at vi i mange år har feiret persisk nyttår i barnehagen, mens vi i fastemåneden ramadan som leder frem til id gjør gode gjerninger. For barna har dette blitt helt naturlig, sier hun.

Også i Oppsaltunet barnehage erfarer de at barn med andre religioner gjerne deltar i Luciafeiringen. De legger også vekt på at alle barn som har lyst får delta, men at barnet får slippe om det ikke vil.

– Jeg tror mange ser mer på det som en lysfest og at foreldre kommer til Luciafesten uavhengig av hvilken religion eller livssyn de har, sier Lise Wik.

– Vi er veldig opptatt av inkluderende aktiviteter også i førjulstida. Det tradisjonelle kirkebesøket har for eksempel blitt erstattet med en julevandring. Det hele er en slags leken vandring hvor man forteller kirkens historie med tema og rollespill, men uten forkynnelsen.

– Dette har ført til at alle barna er med, noe som gleder meg stort. Vi jobber mye med inkludering og dette er en måte for å få alle med.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer