Fysisk aktivitet hos barn

Redaksjon

Publisert søndag 25. november 2007 - 19:55
Sist oppdatert tirsdag 04. oktober 2016 - 13:54

Hvorfor Regelmessig Fysisk Aktivtet (RFA) er viktig fra fosterstadiet og livet ut. Norske barn er i dag mindre fysisk aktive enn før. Faktisk er det blitt et helseproblem. Barn rammes hyppigere enn før av f.eks. astma, diabetes, stress, muskel- og skjelettlidelser m.m. Forskning og erfaring viser at dette kan bedres hvis barna beveger seg mer. Men så er det jo det at de beste rollemodellene for våre barn er oss selv, foreldrene. Hvem blir fristet til en tur ut i regnet når de kommer slitne hjem fra jobben?

Det er ikke uten grunn at Verdens Helseorganisasjon i år har valgt "Trim for helse" som sitt fokusområdet,- over hele verden ser man en økning i diverse fysiske og psykiske plager fordi vi mennesker beveger oss mindre enn det kroppene våre er skapt til. Plagene kunne vært unngått ved noe så enkelt som "Regelmessig Fysisk Aktivitet" (RFA) i hverdagen, f.eks. bevegelse i en time hver dag. Ja, for det er ikke så mye som skal til egentlig: Det er 336 halvtimer i en uke. Hele familien kan oppnå mye ved å bruke noen få av dem til fysisk aktivitet!

Annonsørinnhold

NIVEA

Pigmentflekker? —I hvert fall ikke gjør dette!

Barns hverdag idag
Hvordan er hverdagen for barn i Norge og mange andre land (inkludert endel u-land) i dag kontra for bare 20 år siden? STILLESITTENDE!Barna sitter i bil til og fra barnahage/skole, de sitter stille og leker/gjør oppgaver, på ettermiddagen blir de kjørt hjem til middag og etter noen timer ved TV eller PC'n er tid for kveldstell og legging. Barna begynner i ung alder med "fritidsaktiviteter" som sang, speider, idrett m.m. Det krever ressurssterke, engasjerte foreldre som kan betale medlemskap, være med på kjøring, kakebaking, heiagjeng, loddselgere, osv. Dette kan være slitsomt for foreldre og faktisk en smule stressende for barna også. 80% av alle foreldre med barn fra 7 til 19 år opplyser at de ofte eller noen ganger har så mye å gjøre på hverdagene at de ikke rekker alt de trenger å gjøre.

Psykiske fordeler ved Regelmessig fysisk aktivitet
Undersøkelser viser at jevnlig fysisk aktivitet har mange psykiske fordeler. Det gir økt trivsel, økt overskudd, økt mestring av hverdagens små og store krav, mindre stress, mindre nervøsitet og mindre depresjon, mindre utvikling av aldersdemens (som kan starte allerede i tenårene), bedre søvn m.m.

Barn som er masete og bråkete vil f.eks. ha meget godt av en liten tur i skogen. Den stille, store naturen gir armslag, virker beroligende og avstressende.

Noe av grunnen til at fysisk aktivitet er bra for vår psykiske velvære skyldes at det frigir kroppens egne lyststoffer,endorfinene, og den økte blod-gjennomstrømningen er godt for hjernen (Dårlig blodgjennomstrømning til hjernen kan i tillegg f.eks. gi hodepine, hukomelsesproblemer m.m.) En annen forklaring er temperaturhypotesen: Når vi er fysisk aktive stiger kroppstemperaturen, noe som sannsynligvis har en gunstig psykisk virkning.

Fysiske fordeler ved regelmessig fysisk aktivitet (RFA)
Det er utrolig mange fysiske fordeler ved RFA. Vi kan bare ta for oss noen av de viktigste her:

RFA reduserer risikoen for å dø av hjertesykdommer (som står for 1/3 av verdens globale dødsårsaker).For å forstå hvorfor det er viktig for hjertet med fysisk aktivitet, kan du f.eks. tenke på følgende: Når du sitter stille pumper hjertet med en viss kraft blod gjennom hele kroppen. Når du er i fysisk aktivitet, må hjertet arbeide hardere, noe som gjør musklene i hjertet kraftigere. Med kraftige muskler i hjertet, vil ikke hjertet trenge å anstrenge seg sånn når du er i hvile, og tross alt så er du mer i hvile enn i aktivitet i løpet av et døgn, dvs. at slitasjen på et veltrent hjerte er mindre enn for et utrent hjerte som må "jobbe hardt" hele døgnet, selv når du sover...
RFA reduserer risikoen for å utvikle type II diabetes (90% av verdens diabetestilfeller). På verdensbasis kan det nå være duket for en diabetesepidemi. Det er fortsatt slik at diabetes tredobler risikoen for å dø av hjerteinfarkt - selv om Nord-Trøndelagsundersøkelsen viser at overdødeligheten har gått ned. Diabetes kan også gi synsforstyrrelser, nyreskader og nevrologiske forstyrrelser i bena hvis den ikke behandles godt nok.
Funn kan tyde på at RFA kan gi beskyttelse mot brystkreft og redusere utviklingen av tarmkreft. Jenter som mosjonerer i ungdomsårene, er i større grad enn andre beskyttet mot brystkreft.
RFA reduserer/forebygger høyt blodtrykk (noe som gjelder 20% av verdens voksne befolkning).
Barn som beveger seg regelmessig får bedre benbygning.
RFA er spesielt viktig for barn med astma fordi det gjør at de:
- Tåler mer aktivitet før de får pustebesvær utløst av anstrengelse.
- Blir bedre kjent med kroppen sin og kan skille mellom når de er tette i brystet og når de er slitne.
RFA hjelper til med å kontrollere vekten. Uansett årsak er overvekt/fedme en konsekvens av et misforhold mellom inntak og forbruk av energi. For høy vekt pga. usunt kosthold og lite mosjon kan resultere i følgende:
- Høye verdier av kolesterol- og andre fettstoffer,- som bla. tetter igjen blodårene.
- Slapphet (og tiltaksløshet).
- Overvekt/undervekt kan gi nedsatt fertilitet (fruktbarhet).
- Bilførere og -passasjerer som veier mellom 100 og 119 kilo løper en nesten to og en halv gang så stor risiko for død eller alvorlig skade i kollisjoner, som folk som veier 60 kilo eller mindre.
- Tyngre å puste. Gir mindre frisk luft til kroppen.
- For mye kroppsfett kan være en belastning for leveren. Av fettet lager leveren såkalte lipider, som frakter næringsstoffer rundt i kroppen. For mye kroppsfett gir overhopning i leveren, som må jobbe hardt for å transportere dette videre. Dette går utover leverens arbeid med å kvitte seg med giftstoffer – noe som igjen svekker immunforsvaret.
- For høy fødselsvekt. Dette er farene ved høy fødselsvekt.
  - Overforede barn har større risiko for å få forstyrrelser i blodsukkeret.
  - De har også større risiko for å dø i mors liv.
  - Fødslene blir ofte lengre og mer smertefulle.
  - For lite eller for mye vekst i fosterlivet kan få konsekvenser for helsen senere i livet, viser svensk undersøkelse.
  - Økt risiko for skader i underlivet i forbindelse med forløsningen for gravide med store barn.
  - Fødslene ender oftere med keisersnitt enn om barnet veier mellom 2,8 og 4 kilo.

Annonsørinnhold

Aller Media

Denne har tatt verden med storm!

Hva nå?
Akk ja, så sitter vi foreldre her med et snev av dårlig samvittighet og lurer på hvordan vi skal få presset inn litt hyggelig, fysisk aktivitet i hverdagen. Mitt råd for å få til dette er følgende: Noter deg hvordan dagene forløper, klokkeslett og hva dere gjør. Få en oversikt over nødvendige gjøremål og se kritisk på resten av det som fyller tiden. Kan timene på ettermiddagen med TV-titting, rydding etc. brukes anderledes. Kan ungene bli med på husarbeidet (det er utrolig hva en 2-åring kan være med på) og så kan alle gå ut en tur sammen før kveldsmaten? I tillegg kan du også engasjere deg mer i hvor mye fysisk aktivitet barna får på skolen og i barnehagen.

Her er noen eksempler på fysisk aktivitet i hverdagen.
For aktiviteter der kaloriforbruk er oppgitt, gjelder kaloriforbruket etter en time med aktiviteten: