GAMING: Videospill er hverken asosialt eller usunt i seg selv, men for mye «gaming» kan føre til isolering og fysiske plager.  Foto: Shutterstock / Alena Ozerova
GAMING: Videospill er hverken asosialt eller usunt i seg selv, men for mye «gaming» kan føre til isolering og fysiske plager. Foto: Shutterstock / Alena Ozerova
Videospill

«Gaming» kan ha flere positive effekter på barn og unge

Spillene kan faktisk være med på å bedre den sosiale utviklingen deres.

Sitter poden konstant på rommet sitt med propper i øra og X-boxen eller PC-en på? Kanskje er du bekymret både for innholdet i spillene, og for at tenåringen så og si aldri kommer seg ut av huset? Mye dataspilling kan gi smerter, mageplager og hjertebank. Med måtehold er det imidlertid ganske sunt.

- Det positive med spill er at det ser ut til å fremme enkelte perseptuelle og kognitive evner, man kan teste ut ting i en trygg kontekst, det er morsomt og underholdende, mange spillere blir bedre i engelsk, det er sosialt og det krever samarbeid og kommunikasjon. Spill som «Minecraft» setter kreativiteten på prøve. Det setter også krav til reaksjonstid, strategi, planlegging og multitasking. Enkelte spillere beskriver en følelse av å være i flytsonen i spillene og beskriver at det gir en avveksling, sier Vegard Slettli, som er psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge. 

Men så kan det selvsagt bli for mye av det gode. 

- Generelt kan en nok si at barn og unge vil tjene på å være involvert i et utvalg av interesser og aktiviteter. Ensidig fokus på én aktivitet kan være uheldig i lengden, enten det gjelder spill, fotball eller strikking. En bør også være på vakt dersom årsaken til at barn spiller er at en ikke mestrer andre områder i livet, for eksempel at en er ensom, sier Slettli. 

LES OGSÅ: Ungdommens uskrevne regler for sosiale medier: - Hvis du skifter profilbildet ditt for ofte kan du bli stemplet som «attention whore» 

Kan gi hodepine, hjertebank, smerter og mageplager

For å kartlegge foreldres holdninger til egne barn på nett, har Telenor nylig gjort en foreldreundersøkelse blant 1600 foreldre og 500 av deres barn mellom 10 og 15 år. Der kommer det fram at over halvparten av foreldrene (51 prosent) sier at de har følt seg presset til å la barna ta i bruke spill selv om han/hun ikke er gamle nok.

I tillegg oppgir 1 av 4 av foreldre at barna deres daglig bruker tre timer eller mer på nett- eller mobilspill.

De negative sidene spillkonsollen kan føre med seg er blant annet de fysiske; smerter i nakke, rygg og håndledd, mageplager, tretthet, hodepine og hjertebank er plager som kan følge overdreven spilling.

For mye spilling er også assosiert med symptomer på depresjon, angst, ensomhet, med sinne og med nedsatt sosial fungering. Det er imidlertid ikke lett å si sikkert hva som kom først av vanskene og spillene.

- Enkelte teorier legger til grunn at de som har emosjonelle vansker er mer sårbare for å bli avhengige av spill. Andre teorier hevder at disse vanskene oppstår etter man har mistet kontroll over spillingen. Hvis man bruker spill eller nett på en tvangsmessig måte og for å unngå negative følelser eller problemer på skolen eller i livet forøvrig, så er det fare på ferde, sier Slettli. 

LES OGSÅ: - Å være venneløs er ofte en taus lidelse 

Kan ha flere positive effekter

- «Gaming» i seg selv har ingen negativ helseeffekt. Tvert imot er det ting som tyder på at en kan få flere positive effekter fra spill, sier Rune Aune Mentzoni, som er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykolog ved Universitetet i Bergen. 

Blant annet kan spill være med på å trene opp oppmerksomheten og logiske evner, og dette gjelder spesielt de spillene foreldre typisk er mest bekymret for, som også inneholder våpenbruk og vold. 

- Det har blitt foreslått at ferdigheter som trenes opp gjennom spill kan dras nytte av i skolefag som baseres på logisk-matematiske evner, forteller Mentzoni. 

LES OGSÅ: Din involvering betyr alt for barnets prestasjoner i skolen 

- En alvorlig misforståelse at spill er asosialt

«Gaming» er heller ikke en asosial aktivitet, selv om det kan se slik ut for det blotte øyet. I tillegg til å lære mye, kan spillene faktisk være med på å bedre den sosiale utviklingen hos barna. 

- Det er en alvorlig misforståelse at gaming er asosialt. De aller fleste spill er i dag grunnleggende sosiale, enten fordi man spiller sammen med andre over nett, spiller sammen med andre som er fysisk til stede, eller bruker spill som et utgangspunkt for andre sosiale utvekslinger, slik mange voksne diskuterer sportsresultater eller nyheter i lunsjpausene, sier Mentzoni. 

- Den sosiale kontakten barn og unge har med hverandre gjennom spill er ikke «virtuell» eller tynn og overfladisk, men ekte og verdifull. De aller fleste tenåringer vil ha et eget ønske om å treffe andre også ansikt til ansikt, og gjør det også, for eksempel på skolen.

LES OGSÅ: Phubbing er den nye store trusselen for parforholdet

Vis interesse og ikke avbryt midt i et lagspill 

Hva som er for mye er med andre ord individuelt, og det er ikke sikkert det er grunn til bekymring om tenåringen holder seg mye inne på rommet med playstationen på. 

- Min anbefaling er å se på situasjonen i helhet. Hvordan går det i livet ellers? Og hvordan er det med venner og mestring på skole og ellers, sier Slettli.

For å kunne kalle det en avhengighet skal spillingen være tvangspreget, ute av kontroll og ha en negativ effekt på livet generelt. 

- Spilling og nettbruk er så integrert i livet til dagens ungdommer at det ikke er noe realistisk alternativ å holde seg borte fra nett helt og holdent. Man må i stedet hjelpe barn og ungdom til regulering av spilling, sier Slettli. 

VIS INTERESSE: Vis interesse for spillene barna dine spiller og ikke bare vær kritisk. Foto: Scanpix
VIS INTERESSE: Vis interesse for spillene barna dine spiller og ikke bare vær kritisk. Foto: Scanpix Vis mer

- Foreldre bør ta affære hvis barn og ungdom for eksempel isolerer seg og neglisjerer venner, får problemer på skolen, snur døgnet, virker irritabel og nedstemt, slutter på aktiviteter og hvis det er mange konflikter knyttet til nett og spill hjemme, sier Slettli.

- Jeg mener også at foreldre har et ansvar for å sette seg inn i hvordan spillene barna er engasjert i fungerer før reglene for barnas involvering skal defineres. Mange deltar i lagspill hvor det å trekke seg ut av spillet midt i en kamp vil ødelegge for laget. En kan derfor ikke forvente at barnet skal være villig til plutselig å uten forvarsel å bare droppe ut. De færreste foreldre kommer løpende inn på banen midt i en fotballkamp fordi middagen er klar, poengterer han.

LES OGSÅ: Har du aktive barn? Pass på at de får i seg denne maten

Under én prosent under 17 er spillavhengig

Ifølge Slettli er det i hovedsak gutter som får problemer med spill. Han råder foreldre til å prøve å skape en god dialog med barna.

Vær positiv og nysgjerrig på hva de spiller. Heller enn å be ham eller henne slå av playstation klokken ti, og generelt spille mindre, bør du ha fokus på at det er viktig å komme seg opp i rett tid om morgenen og at dere vil han skal delta på familiemiddagen. Og pass på at det ikke blir noe dobbeltmoral - om han må legge bort spillkonsollen, må du legge bort mobilen.

I en undersøkelse gjort ved NOVA i 2010, blant 2500 12- til 17-åringer, ble det funnet at 5,2 prosent spilte i over fire timer hver dag. 0.9 prosent hadde problematisk spillatferd og rapporterte avhengighetsproblemer. To år senere var det kun en tredjedel av dem som fortsatt rapporterte om disse problemene. 

LES OGSÅ: Dette gjør sosiale medier med selvbildet vårt

Til forsiden