BER OM HJELP TIL JUL: Mange familier sliter øknomisk i jula og velger å bruke Finn.no til å be om hjelp: Foto: Skjermdump Finn
BER OM HJELP TIL JUL: Mange familier sliter øknomisk i jula og velger å bruke Finn.no til å be om hjelp: Foto: Skjermdump Finn Vis mer

Givergleden er stor på finn.no – men vær kritisk til å sende penger

Økning i annonser hvor folk ber om hjelp til jul

Julen oppleves ofte som spesielt vanskelig for familier som sliter økonomisk. For et par år siden skrev vi om alenemoren Marie som kun hadde 2500 kroner til forbruk, og som derfor ikke hadde mulighet til å kjøpe hverken penger til adventskalender, juletre, julemat eller julegaver til datteren.

På Finn.no finnes mange annonser hvor privatpersoner ber om hjelp til julegaver og julemat. Noen ber også om gavekort eller spør om du kan vippse dem penger.

Nylig fortalte Dagbladet om alenepappaen som fikk flere tusen meldinger fra gavmilde nordmenn som ønsket å gi ham og sønnen en god jul.

MANGE ØNSKER HJELP: Informasjonsansvarlig hos Finn, Kristine Eia Kirkholm, sier de ser en økning i annonser hvor folk ber om hjelp. Foto: Privat
MANGE ØNSKER HJELP: Informasjonsansvarlig hos Finn, Kristine Eia Kirkholm, sier de ser en økning i annonser hvor folk ber om hjelp. Foto: Privat Vis mer

Økning i annonser fra folk som trenger hjelp

Kristine Eia Kirkholm, pr- og informasjonsansvarlig hos Finn, forteller at de ser en økning i denne typen annonser så langt i år, sammenlignet med fjoråret.

– Førjulstiden startet med flere annonser fra gavmilde folk som både ville invitere andre hjem eller låne ut huset sitt. Og nå ser vi at det dukker opp mange annonser med folk som trenger hjelp, sier hun.

Kirkholm forteller at de ser på det som positivt at hjelpere og de som trenger hjelp kan møtes på nettet, og at de siden 2015 har latt denne typen annonser gå «igjennom» i tiden frem mot jul.

– Vi ser at velskrevne annonser med rørende historier er det som når ut til flest mulig mennesker. Gjerne også de som ikke ber om så mye. Det er ofte ikke så store ting folk spør etter; brukte leker og klær, mat, pynt og juletre.

– Hva de velger å spørre om legger vi oss ikke bort i med mindre det er ulovlig, og det er opp til hver enkelt å vurdere om og hva de kan bidra med.

– Mitt inntrykk er at «alle monner drar», og at givergleden står høyt blant det norske folk.

LES OGSÅ: - Bare fattige mennesker handler på Cubus

Lettere enn å stå frem som fattig

Kirkholm tror at en av årsakene til at stadig flere bruker Finn på denne måten, er at mange opplever det som vanskelig å stå frem som fattig.

– Derfor tror jeg det oppleves som fint å benytte seg av Finn som kanal til å nå ut til flest mulig mennesker, uten at dette nødvendigvis gjøres kjent i eget nettverk/bekjentskapskrets. Selv om en bruker velger å stå som anonym i annonsen, oppgir de fleste at de vil bevise sin situasjon hvis man tar kontakt, sier hun.

Dersom du vurderer å respondere på slike henvendelser, råder hun deg til å avtale et møte eller å ringe personen.

– Gjør gjerne litt research hvis du er usikker. Bidra med det du vil og kan – som sagt er det ofte ikke så mye folk ber om. Det er veldig flott å se at folk i vanskeligstilte situasjoner kan få hjelp av andre, og at givergleden er så stor i tiden før jul.

Ber om hjelp på Facebook

Mange velger også å be om hjelp via Facebook. KK.no har tidligere snakket med Cecilie Christin Hansen, en av grunnleggerne av den frivillige organisasjonen Hjelp oss å hjelpe. Gjennom Facebook har de siden november 2011 gitt ut mat, klær og annet til trengende familier over hele landet.

Svært mange av henvendelsene kommer fra trengende småbarnsforeldre og alenemødre, men Hansen fortalte at de relativt ofte får useriøse forespørsler.

– Vi har opplevd mennesker som har fått mye og som har solgt det videre. Vi bruker Facebook veldig aktivt og ser vi at noen har vært på shoppingferie, så blir vi litt skeptiske. Dersom vi er usikre, ber vi om å få dokumentasjon på inntekt, fortalte hun.

– Men vi sjekker ikke alle. Når noen kryper til korset og spør om hjelp til mat, da tenker vi at hjelpen trengs.

LES OGSÅ: Hvor mye bruker du på barneklær i måneden?

BER FOLK GJØRE RESEARCH: Ifølge Line Konstali hos Innsamlingskontrollen er det enkelte som velger å utnytte folks giverglede. Foto: Privat
BER FOLK GJØRE RESEARCH: Ifølge Line Konstali hos Innsamlingskontrollen er det enkelte som velger å utnytte folks giverglede. Foto: Privat Vis mer

Ser eksempler på svindlere

Line Konstali er Kommunikasjons- og administrasjonsrådgiver i Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge, den eneste norske aktøren som kontrollerer innsamlingsaktiviteter.

Hun forteller at det stort sett er trygt å gi i Norge i dag, men at de allikevel ser eksempler på at noen ønsker å utnytte folks gode vilje.

– Det er i dag ingen lovbestemmelser som regulerer innsamling. I praksis kan hvem som helst starte en aksjon uten å melde fra om dette til noen offentlige instanser.

– Det siste eksempelet vi kan vise til er en mann som ringer fra telefonnummer 21950114. Han kaller seg «Doktor Klovn» og sier han samarbeider med «Sykehusklovnene». Sykehusklovnene bekreftet at de ikke hadde noen kjennskap til denne mannen. Han er rett og slett en svindler.

– Vær derfor på vakt dersom noen ringer deg eller hvis du plutselig får en giro fra en ukjent organisasjon i posten, sier hun.

LES OGSÅ: En hyllest til alle som er alene i julen

Fraråder å vippse penger til ukjente

Konstali sier det er flott å se at folk stiller opp og hjelper hverandre i jula.

Allikevel mener hun man bør være kritisk til hva man er med på og hun fraråder folk å vippse penger til privatpersoner de ikke kjenner.

– Vi ser også en voksende tendens til at folk starter innsamlingsaksjoner på eget initiativ. I vinter fikk vi en henvendelse fra noen som hadde bidratt på et lokalt grasrotinitiativ i deres nærområde før jul. En innsamler, som egentlig mente det godt, samlet inn klær og gaver til vanskeligstilte familier før jul. Bare halvparten av dette ble delt ut, da det ikke meldte seg nok familier. Mesteparten havnet derfor på dynga.

– Samtidig slet Røde Kors i samme nærområde med å få nok frivillige og nok gaver til sitt prosjekt, som er mye mer bærekraftig, sier hun.

På nettsidene til Innsamlingskontrollen finnes en liste over godkjente organisasjoner i Norge i dag. Disse forplikter seg til å bruke minst 65 % av alle innsamlede midler direkte til formålet. Samtidig må de følge de etiske retningslinjer for god innsamlingsskikk.

– Selv om private initiativ i mange tilfeller fører mye godt med seg, må man ikke glemme at etablerte organisasjoner både har mer erfaring og kunnskap. Undersøk derfor først om en etablert organisasjon allerede har et lokallag i området du ønsker å stille opp, og se om du heller kan styrke deres arbeid, fremfor å skape noe du risikerer å mislykkes med, sier Konstali.

LES OGSÅ: Vi har ikke råd... Likevel håper vi du vil tenke tilbake på en oppvekst i overflod!